Påsken viser seg i kirkekunsten

Påsken og kunsten

Når påsken feires, blir ikke påskens hendelser og betydning bare forkynt gjennom liturgi, lesning og preken. Vi møter også påskens budskap om offer, lidelse og oppstandelse i symboler og billedfremstillinger rundt om i kirkerommet. Et av de viktigste motiver i kirken og som kan knyttes direkte til påsken er kalvariegruppen.

Dette er en fast sammensetning av tre figurer: Den korsfestede Kristus flankert av jomfru Maria og apostelen Johannes. De er gjerne fremstilt som skulpturer plassert sentralt i kirkerommet, ofte i åpningen mellom kor og skip, som del av korskillet. Gruppen har fått sitt navn etter stedet utenfor Jerusalem der Jesus skal ha blitt korsfestet. Sytten kalvariegrupper fra middelalderen har overlevd opp til vår tid – noen er på museum, noen fortsatt på plass i kirkene. Fortsatt lever motivet videre, om enn i ulike kunstuttrykk, i de fleste norske kirker.

Norges eldste

Fra Urnes stavkirke er trolig laget midt på 1100-tallet. Den regnes som den eldste bevarte skulpturgruppe av denne type i Norge, og også en av de eldste bevarte i Europa. Helt spesielt er det også at Kristus-figurens bemaling er den opprinnelige, og er aldri blitt overmalt, mens korset og de to andre figurene ble overmalt på 1200-tallet og siden har forblitt urørt. Vanligvis er gammel, bemalt kirkekunst blitt utsatt for flere overmalinger opp gjennom århundrene.

Hele gruppen er malt på baksiden som en porfyrimitasjon – også det er opprinnelig. Porfyr er en eksklusiv steinsort, både fordi den er sjeldent forekommende og svært tidkrevende å bearbeide til skulptur. Dette var keisernes eksklusive stein i romertiden, og sammen med den forgylte kronen som Kristus-figuren har hatt på hodet, viser dette en seirende og ikke en lidende Kristus.

Hvor kalvariegruppen opprinnelig har stått i kirken, vet vi ikke. Den bemalte baksiden tyder imidlertid på at gruppen først har vært frittstående og ikke hengt på en vegg slik den gjør i dag. Vanligvis var slike grupper en del av korskillet. I Urnes er det ikke plass til det. Forskerne tror derfor at den opprinnelig enten har stått i en annen kirke, eller kanskje på en bjelke mellom to sidealtere.