Utvalgte kulturminner

Påsken viser seg i kirkekunsten

Kirkerommene er fylt med verdifulle og symbolrike gjenstander og kunst, nedarvet fra generasjoner av kirkegjengere. Selv om kirken i seg selv ikke er mer enn et par hundre år gammel, kan den ha gjenstander fra så langt tilbake som middelalderen. De fleste gjenkjenner vi formen og plasseringen på, men hva de betyr og hvorfor de står der er vet man kanskje ikke.

Publisert: 7. april 2020 | Endret: 29. januar 2024

Bilde av interiøret i Urnes Stavkirke. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren
Interiør Urnes stavkirke Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Påsken og kunsten

Når påsken feires, blir ikke påskens hendelser og betydning bare forkynt gjennom liturgi, lesning og preken. Vi møter også påskens budskap om offer, lidelse og oppstandelse i symboler og billedfremstillinger rundt om i kirkerommet. Et av de viktigste motiver i kirken og som kan knyttes direkte til påsken er kalvariegruppen.

Dette er en fast sammensetning av tre figurer: Den korsfestede Kristus flankert av jomfru Maria og apostelen Johannes. De er gjerne fremstilt som skulpturer plassert sentralt i kirkerommet, ofte i åpningen mellom kor og skip, som del av korskillet. Gruppen har fått sitt navn etter stedet utenfor Jerusalem der Jesus skal ha blitt korsfestet. Sytten kalvariegrupper fra middelalderen har overlevd opp til vår tid – noen er på museum, noen fortsatt på plass i kirkene. Fortsatt lever motivet videre, om enn i ulike kunstuttrykk, i de fleste norske kirker.

I Norddal kirke i Fjord kommune er Kristus på korset, med Maria og Johannes på hver side, del av et alterskap fra 1500-tallet. Skapdørene viser en biskop og helgenkongen Olav den hellige. Stilistisk befinner vi oss i overgangen mellom sengotikken og renessansen. Maria og Johannes peker mot renessansen, der de står støtt på bakken med troverdige former og framtoning. Hele alterskapet er omrammet av en kraftig, barokk ramme fra 1600-tallet. I 2018 ble alterskapet konservert av NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren.
Foto: NIKU
Korsfestelsen, Rygge Kirke I Rygge kirke er fremstillingen av den korsfestete Kristus med Maria og Johannes på hver side, del av en større altertavle som også viser billedfelter Nattverden og den oppstandne Kristus. Da altertavlen ble renset ble årstallet 1731 funnet innskåret på en av figurene. Teksten helt nederst på altertavlen forteller at den ble bemalt og gitt til kirken i 1740: «Anno 1740 er denne Altertafle givet og staferit af Controleur Christopher Hendrichsen Calmeyer og husfrue Bergite Lucie Coch paa Moss». Sannsynligvis er altertavlen skåret av treskjæreren og rosemaleren Thomas Blix, men fullført av en svenn. Fremstillingen har et svært folkelig preg, og hendelsen er lagt til samtiden der Johannes er kledd som en prest fra 1700-tallet. Det er påfallende at de to på bakken er helt uberørt av den dramatiske situasjonen.
Foto: Arnstein Rønning
Kalvariegruppen i Romfo kirke, som ligger i Sunndal kommune, består av tre løse figurer som i Urnes, men figurenes historie er nok lang mer sammensatt. Stilistisk ser det ut som om Maria kan være fra 1200-tallet, Kristus fra 1300-tallet og Johannes fra tidlig 1600-tallet. Sannsynligvis ble gruppen reparert og satt sammen på begynnelsen av 1700-tallet da den tidligere korskirken på stedet sto ferdig. Da ble også gruppen bemalt. Innskriften med dateringen 1709 forteller at Simen Volden bekostet krusifikset for 2 daler og 1 ort. Antageligvis ble hele gruppen overmalt så sent som på midten av 1900-tallet. Ved NIKUs restaurering i 1999 ble fargene fra 1700-tallet og 1800-tallet hentet fram igjen.
Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren.

Norges eldste

Fra Urnes stavkirke er trolig laget midt på 1100-tallet. Den regnes som den eldste bevarte skulpturgruppe av denne type i Norge, og også en av de eldste bevarte i Europa. Helt spesielt er det også at Kristus-figurens bemaling er den opprinnelige, og er aldri blitt overmalt, mens korset og de to andre figurene ble overmalt på 1200-tallet og siden har forblitt urørt. Vanligvis er gammel, bemalt kirkekunst blitt utsatt for flere overmalinger opp gjennom århundrene.

Kalvariegruppen på skipets østvegg i Urnes Stavkirke. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren.
Digital rekonstruksjon av Kalvariegruppen Gjort i Adobe Photoshop 6.0. Viser Kalvariegruppen med 1200-talls utseende. Foto: Riksantikvaren

Hele gruppen er malt på baksiden som en porfyrimitasjon – også det er opprinnelig. Porfyr er en eksklusiv steinsort, både fordi den er sjeldent forekommende og svært tidkrevende å bearbeide til skulptur. Dette var keisernes eksklusive stein i romertiden, og sammen med den forgylte kronen som Kristus-figuren har hatt på hodet, viser dette en seirende og ikke en lidende Kristus.

Hvor kalvariegruppen opprinnelig har stått i kirken, vet vi ikke. Den bemalte baksiden tyder imidlertid på at gruppen først har vært frittstående og ikke hengt på en vegg slik den gjør i dag. Vanligvis var slike grupper en del av korskillet. I Urnes er det ikke plass til det. Forskerne tror derfor at den opprinnelig enten har stått i en annen kirke, eller kanskje på en bjelke mellom to sidealtere.

Kavalriegruppen

er oppkalt etter stedet der Jesus ble korsfestet. Vi omtaler dette stedet gjerne som Golgata, og henviser til den greske form av det hebraiske gulgolæth som betyr ‘hodeskallestedet’. På latin er dette oversatt til Calvariae locum.

Kalvariegruppe er den faglige betegnelsen på det som også kan kalles en korsfestelsesgruppe. Det er en fast sammensetning av tre skulpturer: den korsfestede Kristus flankert av jomfru Maria og apostelen Johannes. Dette har trolig vært et nokså vanlig innslag i kirkene våre i middelalderen. Sytten førreformatoriske kalvariegrupper har overlevd opp til vår tid – noen er på museum, noen fortsatt på plass i kirkene.

Fakta

  • Urnes stavkirke er vår eldste stavkirke, datert til 1130-årene, innskrevet på Unescos verdensarvliste.
  • Kalvariegruppen i Urnes anslås å være fra rundt 1150
  • I Norge finnes 17 bevarte kalvariegrupper fra middelalderen

Les mer om Urnes stavkirke her

Lytt på vår podkast om stavkirker