Eksempelsamling, del 2

I de tilfellene det gis tillatelse til et tiltak som er vurdert å være utilbørlig skjemmende, kan det settes særskilte vilkår om tilpasninger av et tiltak.

Tilpasninger av tiltaket kan eksempelvis gjelde:

• krav til plassering og tilpasning i landskapet
• opprettholdelse av siktsektorer/siktkorridorer
• begrensinger for størrelser, slik som høyde, volum, omfang
• krav til utforming, takvinkler, formspråk, karakter
• tilpasset materialbruk, farger osv.
• fjerning/justering av eksisterende mindre tiltak for å begrense den samlede utilbørlige skjemmingen som følge av tiltaket, så fremt dette er rimelig

Les mer om dette i Riksantikvarens veileder om utilbørlig skjemming:

Eksempler på vilkår

• Bygget utformes slik at det i minst mulig grad er synlig fra kulturminnet.
• Materialbruk og fargebruk skal være nedtonede, med naturlige og dempede jordfarger.
• Tomta opparbeides, beplantes og inngjerdes eventuelt, slik at landskapet virker mest mulig naturlig,på en måte som ikke begrenser utsynet til og fra kulturminnet.
• Utforming, materialbruk og fargevalg av bolighus og garasje, samt utformingen av utearealene, skal tilpasses kulturmiljøet og omgivelsene, med særlig hensyn til det tilgrensende kulturminnet.
• For å begrense byggets virkning legges boligen lavest mulig i terrenget, med topp gulv ikke høyere enn kote 57,5 og gesimshøyde maksimalt 3,75. Dersom det er mulig legges boligen lavere, slik at den ikke kommer over kote 61.
• Ny garasje trekkes så langt som mulig bort fra kulturminnet, og den oppføres minst 1 meter lenger bort fra kulturminnet enn nåværende.
• Adkomstveien legges mest mulig naturlig i terrenget og utformes slik at det gjøres minst mulig inngrep i kollen under gravhaugen.
• Utbygging av vegen må ikke medføre sprenging eller omfattende markinngrep som endrer karakteren til området eller bidrar til å utilbørlig skjemme kulturminnet.
• Det benyttes stedstilpasset veidekke.
• Landbruksveien skal anlegges skånsomt i terrenget og tilpasses landskapet, slik at den tar hensyn til opplevelsen av rydningsrøyslokaliteten og bevaringen av det enkelte kulturminnet.
• Adkomstveien fra gårdsvei og opp til byggetomt opparbeides slik at den i minst mulig grad framstår med sår i landskapet. Dette innebærer at veiskulder og -skråninger ryddes for store sprengstein og gror til. Toppdekket på veien skal bestå av grus av stedegen karakter.
• Oppdatert situasjonsplan for plassering av bygget, kjøring, lagring og andre tiltak, eksempelvis fôrsilo skal oversendes fylkeskommunen/Sametinget for vurdering og godkjenning før tiltaket iverksettes.
• Bygningen plasseres så langt mot vest som det er mulig mht. til daglig drift, eksempelvis transport av fôr og gjødsel. Avstanden fra kulturminnets sikringssone til fjøsveggen skal være minimum 30 meter. Opparbeiding av utearealet mellom bygningen og kulturminnet skal innskrenkes mest mulig. Det skal settes opp et permanent gjerde om lag 10 meter fra bygningen slik at det blir ca. 20 meter fra kulturminnets nordlige sikringssone. Gjerdet bør fortrinnsvis være et flettverksgjerde. Situasjonskartet må omarbeides slik at området merket grått på søknaden som er tiltenkt kjøring, lagring av maskiner, rundballer osv. innskrenkes til 10 meter i retningen mot kulturminnet. Alternativt kan det «grå» arealet utvides langs byggets sørlige langside, primært lengst i vest og avtrappes mot kulturminnet som vist på vedlagte skisse.

I saker etter kulturminneloven § 8 tredje ledd sier vilkårene hvilket rettearbeid som skal gjøres der det er satt i gang et ikke-omsøkt/ikke-godkjent tiltak.

I enkelte tilfeller utfører tiltakshaveren/grunneieren rettearbeidet for egen regning. Etter at fristen er gått ut må fylkeskommunen/Sametinget kontrollere at rettingen er utført i henhold til vedtaket, eventuelt at tiltakshaveren sender inn fotodokumentasjon som viser at arbeidet er utført.

Dersom kulturminneforvaltningen skal foreta arbeid som medfører kostnader for tiltakshaveren, er det Riksantikvaren som fatter vedtak om kostnadene etter kulturminneloven § 10.

Vilkårene kan være:

• hel eller delvis fjerning av det ulovlig påbegynte eller gjennomførte tiltaket
• tilbakeføring/istandsetting/restaurering av det skadede kulturminnet og området rundt, så langt som dette er mulig
• sikring av kildeverdien gjennom en arkeologisk gransking/dokumentasjon
• hvem som skal utføre arbeidet, kulturminneforvaltningen eller tiltakshaveren
• frist for å gjennomføre rettingen, som er rimelig slik at tiltakshaveren har en mulighet til å gjennomføre vedtaket

For mer om vedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd vises det til særskilt veileder.

Her følger noen eksempler på sakstyper, både vanlige og uvanlige, for å vise hvordan vilkårene kan konkretiseres i de enkelte tilfellene. Noen av vilkårene er aktuelle også i andre sakstyper, mens andre  kun sjelden vil benyttes.

Grunnboringer og seismiske undersøkelser

Som ledd av det forberedende planarbeidet kan det være nødvendig å foreta grunnboringer eller seismiske undersøkelser innenfor en kulturminnelokalitet.

Vilkårene kan være:

• direkte inngrep i strukturer/enkeltminner på lokaliteten unngås, eller at inngrepet er så lite som mulig eller mest mulig skånsomt
• spesifisering av hvor inngrepene kan gjøres, f. eks. at borreplanen skal følges som er utarbeidet i samråd med fylkeskommunen/Sametinget, at undersøkelsene gjøres innenfor eksisterende vei eller i funntom del av en registreringssjakt e.l.
• beskrivelse av den tekniske løsningen, basert på opplysninger fra tiltakshaveren
• området tilbakeføres etter at arbeidet er utført
• fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren/universitetsmuseet/NIKU får en presis innmåling av borepunktene/inngrepet og tilgang til resultatene
• tiltakshaveren dokumenterer arbeidet med bilder/kart/digital innmåling som viser hvor inngrepet er gjort, og som etter en nærmere angitt frist etter undersøkelsen sendes til fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren/universitetsmuseet/NIKU

Kraftledninger

Oppføring av nye kraftledninger, og fjerning av eldre, kan medføre et omfattende anleggsarbeid som har potensial til å skade automatisk fredete kulturminner. Kraftledningene kan også være utilbørlig skjemmende.

Det er aktuelt å stille krav til anleggsgjennomføringen, som legges inn i Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-planen). I god tid før byggestart skal utbygger/tiltakshaver/konsesjonær legge planen frem for en godkjenning til miljøtilsynet i NVE.

Vilkårene kan være:

• tiltakshaveren stiller krav til anleggsgjennomføring i området gjennom miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-planen), både for nybygging og riving av en kraftledning
• kulturminnene avmerkes på MTA-kart som restriksjonsområde
• justering av mastepunkter for å unngå direkte inngrep i kulturminner og for å begrense utilbørlig skjemming
• merking av kulturminner i terrenget før anleggsstart, eventuelt krav om inngjerding, fysisk sperre
• anvisning for anleggsvirksomhet og transport, slik som hvor det kan kjøres/ikke kjøres, anvisning av krysningspunkt for anleggsmaskiner dersom dette må skje i et område med automatisk fredet kulturminner eller over det (f.eks. veifar, fangstanlegg o.l.), med beskrivelse av hvordan området krysses for ikke å skade kulturminnet
• hvordan eksisterende master rives og mastepunktene fjernes
• anvisning for strekking og legging av liner for ikke å skade kulturminner
• anvisning for skogrydding, slik som krav om manuell hogst innenfor kulturminnets sikringssone, at tømmeret løftes ut av området
• oppsetting av fysisk sperre for å beskytte et kulturminne nært et mastepunkt ved fundamentering, mastereis e.l.

Midlertidige tiltak som master o.l.

Midlertidige tiltak kan være master eller annet som vil bli stående i flere år. Slike tiltak kan medføre både et direkte inngrep i kulturminnet og være utilbørlig skjemmende.

Vilkårene kan være:

• tidsbegrensing av tillatelsen
• krav om utforming og plassering for å begrense utilbørlig skjemming
• hvordan monteringen og demonteringen gjøres for ikke å skade kulturminnet
• tilbakeføring av området etter bruk ved at installasjoner fjernes, inklusive bardunfester, betongsokler, at det foretas igjenfyllinger o.l.
• tiltakshaveren gir beskjed til fylkeskommunen/Sametinget når tiltaket er fjernet, med dokumentasjon av dette
• fylkeskommunen overvåker arbeidet eller kommer på en befaring

Hogst, skogplanting og annen beplanting

Hogst, skogplanting og annen beplanting kan medføre inngrep i automatisk fredete kulturminner. Det kan også negativt påvirke opplevelsen av kulturminnene. I noen tilfeller kan beplanting i forbindelse med et tiltak likevel ha en positiv konsekvens for opplevelsen av kulturminner.

For avvirkning eller fjerning av enkelttrær innenfor en kulturminnelokalitet er det viktig at tiltakshaveren tar kontakt med fylkeskommunen/Sametinget for å avklare hvordan hogsten kan skje. Fylkeskommunen/Sametinget gjør en selvstendig vurdering om hogsten er dispensasjonspliktig, eller om det er tilstrekkelig å veilede om de hensynene som må tas.

Planting innenfor et automatisk fredet kulturminne er dispensasjonspliktig. Tett skog påvirker opplevelsen av kulturminnene, røttene kan skade kulturminnene og ideelt sett er det lite ønskelig med skogplanting innenfor automatisk fredete kulturminner. Samtidig må man i slike saker vurdere om området naturlig vil gro igjen dersom det ikke plantes, og om en planteskog vil skjøttes bedre enn ved at området gror igjen naturlig.

Vilkårene kan være:

• generelt vilkår om at skogsdriften må ta hensyn til bevaringen av kulturminnene og ivareta deres opplevelsesverdi
• hogsten skal fortrinnsvis skje på snødekket eller frossen mark, under tørre forhold, med bruk av matter e.l.
• nærmere anvisning av hvor det kan kjøres eller ikke kjøres
• kjøreskader må ikke oppstå innenfor kulturminnelokalitetene, verken under skogplanting, tynning eller avvirkning
• trærne kappes helt nede ved bakken
• stubber innenfor kulturminnelokaliteten fjernes ikke. Eventueltkrav om fresing av øvre del av stubbe uten inngrep i undergrunnen eller i et kulturminne
• for å unngå rotvelter må trær på selve kulturminnet også hugges dersom skogen rundt hugges
• hogstavfall legges ikke igjen innenfor kulturminnelokaliteten, eller det skal legges på et nærmere anvist sted
• tømmeret skal ikke lagres eller mellomlagres på kulturminner/innenfor kulturminnelokaliteten
• begrensing av markberedning innenfor kulturminnelokaliteten
• anbefaling om beplanting, slik som at det plantes stedegen vegetasjon, lauvtrær, andre konkrete sorter som anbefales eller at det frarådes å plante gran, tuja e.l.
• i visse tilfeller kan det være aktuelt at type beplanting stilles som vilkår, eksempelvis på kirkegårder
• anvisning om hvor det kan plantes/ikke plantes, slik som at det ikke skal plantes på selve kulturminnet eller nærmere enn 5 meter som tilsvarer dets sikringssone, at nærmere plassering gjøres i samråd med fylkeskommunen/Sametinget
• anvisning for selve plantingen, slik som at størrelsen på plantehullet begrenses til det som er nødvendig for å plante treet, at plantingen foretas skånsomt og med håndgraving
• fylkeskommunen/Sametinget må kontaktes dersom et kulturminne påtreffes under gravingen, og treet må man vurdere å plante et annet sted
• anbefaling om at det ved framtidig tynning av skogen også ryddes oppslag av selvgrodd skog og kratt på kulturminnene

Oppføring av mindre installasjoner

Dersom det gis tillatelse til å plassere mindre installasjoner innenfor en kulturminnelokalitet må vilkårene sikre at kulturminnet ikke tar skade som følge av tiltaket og bruken av området. Slike installasjoner kan være benker, frittstående bod/hageskap, lekeapparater e.l., og de kan være midlertidige eller permanente.

Vilkårene kan være:

• et generelt forbud mot å gjøre inngrep i grunnen/skade kulturminnet, både når installasjonen settes opp, er i bruk og fjernes
• tidsbegrensing av en midlertidig installasjon
• justering av plassering for å unngå direkte inngrep i et enkeltminne
• krav om utforming for å forhindre/begrense utilbørlig skjemming, eksempelvis bruk av mørke/dempede farger
• installasjonen må ikke fundamenteres/settes på grunnmur, men plasseres løst på bakken, eventuelt krav om duk etc.
• tiltakshaveren må påse at det ikke oppstår skader i undergrunnen/på kulturminnet som følge av slitasje, bruk av spiseplasser, bålbrenning m.m.
• brukerne orienteres om at installasjonen er satt opp innenfor en kulturminnelokalitet som ikke må skades
• nærmere plassering, utforming og oppføring skjer i samråd med fylkeskommunen/Sametinget
• tiltakshaveren gir beskjed til fylkeskommunen/Sametinget når en midlertidig installasjon er fjernet, med dokumentasjon av dette

Større arrangementer

Større arrangementer nær automatisk fredete kulturminner er normalt søknadspliktige etter kulturminneloven § 8. Festivaler, konserter, sportstilstellinger og historiske spill er eksempler på slike arrangementer. Her oppføres gjerne større installasjoner, med fare for skade på kulturminnet som følge av rigging og rydding. Store folkemengder kan medføre slitasje i undergrunnen eller skader på synlige kulturminner, slik som murverk til ruiner.

I slike saker stilles generelle vilkår som tydeliggjør forbudet mot å skade kulturminner, både over og under markoverflaten, og spesifiserte vilkår for det aktuelle arrangementet.

Vilkårene kan være:

• et generelt forbud mot å gjøre inngrep i grunnen/skade kulturminner, både ved rigging, under arrangementet og ved rydding
• arrangøren/en nærmere bestemt person har ansvaret for at vilkårene formidles til aktuelle parter
• tidsbegrensing av selve arrangementet, inklusive perioden som brukes til rigging og rydding
• krav om at alle konstruksjoner skal være fjernet, og området ryddet for alt søppel, innen den datoen som grunneieren stiller krav om
• avsperring av området for allmennheten begrenses mest mulig
• begrensning av antall deltakere for å begrense faren for skade på kulturminner, alt etter kulturminnets karakter og områdets kapasitet
• krav om godkjenning av plan for installasjoner
• krav for rigging og rydding, slik som at arbeidet gjøres skånsomt
• kanalisering av kjøring utenfor/innenfor visse områder
• spesielle tiltak dersom det regner svært mye
• nærmere spesifisering av hva slags inngrep i grunnen som er forbudt, slik som at det ikke skal skje gravearbeider, bardunering, plugging, grilling eller andre aktiviteter som er egnet til å skade ruiner eller kulturlag ved rigging, gjennomføring eller opprydding
• tiltak for å forhindre slitasjeskader og for å fordele vekten av installasjoner, slik som at det på nærmere bestemte områder legges et særskilt underlag som plater eller fiberduk, at området gjerdes inn, at tiltakshaveren må varsle om og utbedre slitasjeskader
• telt barduneres uten at det gjøres inngrep i grunnen, eksempelvis ved bruk av sandsekker, vekter, holder eller støttefot på bakken
• krav om type stoler slik at beina ikke går ned i grunnen dersom det er graver eller strukturer like under markoverflaten
• arrangøren/tiltakshaveren fotograferer særskilte områder før og etter arrangementet for å dokumentere eventuell slitasje
• kulturminneforvaltningen gis akkreditering, med fotoakkreditering, og adgang til området i perioden fra riggingen starter til ryddingen er avsluttet. Dette fordi kulturminneforvaltningen skal ha muligheten til å foreta befaringer i arrangementsperioden og å kontrollere at vilkårene overholdes, samt ha dokumentasjon til å pålegge arrangøren å gjøre nødvendige tiltak under eller etter arrangementet. Det gir også bedre grunnlag for å vurdere senere arrangementer.
• spesifiserte vilkår for å hindre inngrep/skader på synlige kulturminner som murverk.

For eksempel:

• «Klatring og opphold for besøkende på ruinene skal begrenses mest mulig. Tiltakshaveren plikter å sørge for nødvendig vakthold for å unngå unødig slitasje av ruinområdet under arrangementet. Det er særs viktig at besøkende ved avslutning av kveldenes arrangementer kanaliseres til gangveier utenom ruinene.»
• «Oppstilling av utstyr og lignende på ruinene tillates ikke, og ruinene skal ikke brukes som sitteplasser for publikum. Arrangøren plikter å påse at dette overholdes enten ved skilting eller ved vakthold. Ingen arrangementer skal foregå inne i ruinene.»
• «Oppstilling av telt, skilt og kiosk skal ha en sikkerhetsavstand til nærmeste ruin på 5 meter.»
• «Alle ruiner i området skal sikres med gjerder og/eller sperrebånd.»
• «Verken kabler, lyskastere eller utstyr av noe slag skal festes i murverket eller stilles opp på det.»
• «Fysisk bør kirkegårdsmuren sikres med overdekking/etablert plankedekk.»
• «Det skal være 1 – én – meters klaring mellom scenen og kirkens murer. Avstanden skal måles ut fra de steinene i murveggene som står lengst inn mot kirkerommene (skip og kor). Bygging av scene og repos skal foregå på en slik måte at murene ikke blir skadet. Det betyr at plater og stillas ikke skal komme borti murene, verken mens byggingen foregår eller når scenen demonteres. Alle elementer som skal brukes under bygging skal legges på bakken under arbeidet og ikke stilles inntil murene. Det er viktig at hver og en av de personene som skal bygge scenen blir gjort oppmerksom på dette. NN har ansvaret for at informasjonen blir gitt.»

Mindre arrangementer

Mange mindre arrangementer er ikke søknadspliktige etter kulturminneloven § 8. Dette kan gjelde der det er vurdert å være ingen eller liten fare for skade på kulturminnet, slik som et bryllup eller en gudstjeneste i en kirkeruin, og der det ikke settes opp større installasjoner eller blir mange deltakere.

For å avklare om tiltaket er søknadspliktig må en arrangør henvende seg til fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren. For ikke-søknadspliktige tiltak bør arrangøren gjøres oppmerksom på hva kulturminnets vernestatus innebærer og ev. regler eller hensyn for bruken av området.

Dersom et mindre arrangement kan skade kulturminnet, er det søknadspliktig.

Vilkårene kan være forholdsvis generelle, eksempelvis:

• rigging, gjennomføring og rydding skjer på samme dag, ev. over et visst antall dager
• et generelt forbud mot å gjøre inngrep i grunnen/skade kulturminner, både ved rigging, under arrangementet og rydding
• arrangøren/en nærmere bestemt person har ansvar for at informasjon om vilkårene formidles til aktuelle parter
• det må ikke foretas gravearbeider, bardunering, plugging eller andre aktiviteter som kan skade eksempelvis en ruin eller omkringliggende kulturlag
• motorisert ferdsel skjer på offentlig vei og ikke innenfor det fredete området, eller en eksisterende vei innenfor kulturminnet kan benyttes til begrenset transport uten å skade synlige kulturminner eller kulturlag
• området forlates i den samme tilstanden som det var før arrangementet
• tillatelsen gjelder bare for det omsøkte arrangementet, med dato for gjennomføringen

Sikring av kulturminner som kan være til fare

I enkelte tilfeller kan automatisk fredete kulturminner være til skade for mennesker og dyr, slik at det er aktuelt å gjøre sikringstiltak. Blant annet har det blitt gitt tillatelse til å tildekke fangstgroper, ved at det legges på trelemmer for å hindre tamrein i å bli skadet eller drept.

Vilkårene kan være:

• tiltaket tas bort når det ikke lenger er bruk for sikringen, eventuelt en konkret tidsbegrensing for tiltaket
• fotodokumentasjon før og etter at tiltaket gjennomføres, eventuelt også oppmåling m.m., som gjøres enten av tiltakshaveren/grunneier/bruker eller av fylkeskommunen/Sametinget/universitetsmuseet/NIKU
• tiltak for å forhindre skader på kulturminnet som følge av sikringen, for eksempel at trelemmer som legges over en fangstgrop er så store at de hviler på bakken slik at veggene i gropa ikke tar skade av mye snø
• tiltakshaveren gir beskjed til fylkeskommunen/Sametinget når tiltaket er fjernet, med dokumentasjon av dette

Gjenbegravelse på automatisk fredet samisk kirkegård

Samiske levninger har blitt gjenbegravd på etter-reformatorisk samisk kirkegård som er automatisk fredet.

Vilkårene kan være:

• anvisning for hvor levningene begraves
• overvåking av gravingen av graven
• krav til utforming av minnesmerket, eksempelvis at navnetilførsel på eksisterende gravminne må tilpasses slik at det ikke endrer gravminnets karakter, at eget minnesmerke gjøres i samme stil som eksisterende slik at gravstedets karakter ikke endres

Vilkår kan settes i saker som angår skjøtsel, tilrettelegging og restaurering av kulturminner, i de tilfellene dette er søknadspliktige tiltak.

Skjøtsel- og tilrettelegging

Skjøtsels- og tilretteleggingstiltak kan medføre inngrep i kulturminner, slik som:

• direkte inngrep som følge av at vegetasjon/røtter fjernes, opparbeiding av stier, ramper, belysning, skilt, benker, søppelkasser o.l.
• innebære fare for skade, eksempelvis slitasje som følge av ferdsel, skader ved bålbrenning m.m.
• medføre utilbørlig skjemming, eksempelvis parkeringsplasser som anlegges nært en kulturminnelokalitet

Vilkårene for slike inngrep kan være:

• et generelt forbud mot å gjøre inngrep i grunnen/skade kulturminner
• befaring/evaluering av tiltaket etter en viss tid, med muligheten til å gjøre nødvendige justeringer
• krav vedrørende skjøtsel/fjerning av vegetasjon, eksempelvis at tiltakshaveren skal drøfte arbeidet som skal gjøres med fylkeskommunen/Sametinget, at røtter i grunnen ikke skal fjernes, stubber over markoverflaten freses m.m. (se også aktuelle vilkår i kapittel om hogst og planting)
• utgravning/overvåking av tiltak som medfører inngrep i bakken
• krav til utforming og plassering av tiltak både innenfor og utenfor kulturminnelokaliteten, slik som parkeringsplasser, stier, skilt, belysning og andre installasjoner
• bruk av stedegent dekke, armert gress e.l., på parkeringsplasser, stier o.l.
• duk e.l. legges under stier og andre installasjoner

Eksempler

• «Skilttekster skal utformes i samarbeid med Xx fylkeskommune/Sametinget»
• «Formidlingstiltakene med gobo-belysning skal evalueres av Xx fylkeskommune/Sametinget etter ett år og skal fjernes dersom Xx fylkeskommune/Sametinget finner det nødvendig.»
• «Etablering av plattform med perforert stålplate skal ikke medføre inngrep i bakken dypere enn 20 cm. Gravearbeidet skal overvåkes av arkeolog fra Xx fylkeskommune/Sametinget.»
• «Detaljplan for utskifting av vegetasjon må drøftes med Xx fylkeskommune/Sametinget, og selve arbeidet må foregå i nært samarbeid med samme institusjon.»
• «Turstien skal ha grusdekke og opparbeides med grus og fiberduk oppå bakken. Stien skal utformes skånsomt i terrenget og med minst mulig inngrep i underlaget, men enkelte store steiner kan fjernes og drenering av våte partier kan ivaretas med stikkrenner. Stien opparbeides i inntil 3 meters bredde. Belysningen utformes på en enhetlig og diskret måte, som er dempet og uten effekter. Lyset rettes på turstien, og har minst mulig spill ut på omgivelsene. Det kan etableres selvlukkende porter i flukt med eksisterende inngjerding samt fundamenter for belysning som ikke kommer i direkte konflikt med enkeltminner. Arbeidet følges opp av Xx fylkeskommune/Sametinget.»

Restaurering

Restaurering av automatisk fredete kulturminner er et direkte inngrep i kulturminnet som er søknadspliktig når det utføres av andre enn kulturminneforvaltningen etter kulturminneloven § 11 a.

Ett eksempel på søknadspliktig tiltak er restaureringsarbeid som foretas av grunneier med SMIL-midler, også når arbeidet gjelder nyere tids kulturminner som er innenfor en automatisk fredet kulturminnelokalitet. Et annet eksempel er at kommunen/grunneier skal reise opp en stående stein som har falt ned (bauta, steinsetning, kors).

I de fleste tilfellene vil det være et vilkår om deltagelse/oppfølging fra fylkeskommunen/Sametinget eller universitetsmuseet/NIKU. Vilkårene ellers avhenger av type kulturminne og hvilken situasjon som skal restaureres. Her følger derfor noen eksempler på konkrete saker som viser særskilte vilkår som da har blitt stilt. I alle disse sakene var tiltakshaveren en annen enn kulturminneforvaltningen.

Eksempel 1: SMIL-midler benyttes til å restaurere en nyere tids mur innenfor en automatisk fredet bygdeborg

Utførende entreprenør underrettes om at området er automatisk fredet, og at det ikke gjøres inngrep i grunnen.

Arbeidet utføres skånsomt slik at det ikke medfører skader i underlaget innenfor bygdeborga, ved at det brukes lette maskiner, maskinene tas inn i området med forsiktighet, tiltakshaver vurderer å utføre arbeidet på vinterstid når det er frost og/eller kjører på matter og berg der det er mulig.

Tiltakshaver tar foto av muren før arbeidet igangsettes og når det er ferdigstilt. Bildene tas på bakkenivå og fra samme posisjoner. Det tas også et utvalg foto som dokumenterer selve arbeidssituasjonen. Når arbeidet er avsluttet sendes de aktuelle bildene digitalt til Xx kommune, Xx fylkeskommune, Fylkesmannen i Xx, universitetsmuseet og Riksantikvaren, sammen med en melding om at arbeidet er utført.

Universitetsmuseet kontaktes før arbeidet igangsettes og når det er ferdigstilt, slik at museet kan fotografere området med drone. Denne dokumentasjonen bekostes av museet. Museet skal sende et utvalg av dokumentasjonen til tiltakshaver, Xx kommune, Xx fylkeskommune, Fylkesmannen i Xx og Riksantikvaren.

Tillatelsen gjelder bare det omsøkte tiltaket. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er iverksatt innen 3 år fra dette brevet er mottatt.

Eksempel 2: SMIL-midler benyttes til å restaurere en potetkjeller bygget inn i en gravhaug

I restaureringsarbeidet skal det tas hensyn til bevaringen og opplevelsen av den automatisk fredete gravhaugen som potetkjelleren er gravd inn i.

Xx fylkeskommune skal overvåke gravearbeidene langs yttersiden av potetkjelleren og eventuell graving i gulvet. Arbeidet dokumenteres og rapport sendes til universitetsmuseet og Riksantikvaren.

For å begrense inngrepet i gravhaugen skal graving på utsiden av murverket og ved oppretting av gulvet begrenses til det som er absolutt nødvendige for å utføre restaureringen. Arbeidet skal i størst mulig grad begrenses til tidligere gravde områder.

Det skal graves med stor forsiktighet og benyttes smal skuffe.

Arbeidet stanser og Xx fylkeskommune kontaktes dersom man under arbeidet påtreffer graver eller andre bevarte automatisk fredete strukturer som vil direkte berøres av tiltaket.

Gravminnet må ikke skades som følge av arbeidet, ved kjøring av maskiner eller ved lagring av masser.

Tilbakeføring av masser over og rundt potetkjelleren gjøres i samråd med Xx fylkeskommune, og det skal tas hensyn til opplevelsen av den omkringliggende gravhaugen.

Tillatelsen gjelder bare det omsøkte tiltaket. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er iverksatt innen 3 år fra dette brevet er mottatt.

Eksempel 3: gjenreising av veltet middelalderkors på middelalderkirkegård

Korset skal gjenreises på opprinnelig plass, jf. vedlagt kart.

Ved gjenreising av steinkorset må inngrepet i grunnen minimeres. Graving skal begrenses til inntil 20 cm dybde og til området rundt korset hvor det tidligere har vært gravet.

Det tillates ikke å feste korset fysisk til et fundament, men det vil være anledning til å støtte korset med en ramme av tre eller tilsvarende mykt materiale. Rammen skal ikke stikke opp over markoverflaten.

Inngrepet i grunnen og eventuell rammekonstruksjon skal dokumenteres med foto og målsatt skisse. Disse skal i ettertid sendes Xx fylkeskommune, og i kopi til Riksantikvaren og universitetsmuseet/NIKU.

Dersom det under arbeidet fremkommer spor av urørte graver eller andre kulturlag og konstruksjoner, skal arbeidet straks stanses og Xx fylkeskommune varsles.

Eksempel 4: gjenreising av skadet middelalderkors

Krossen skal stå på avklart plass på utsida av kyrkjegardmuren og på vestsida av vegen opp til kyrkja frå nord.

Xx kommune skal hjelpe universitetsmuseet/NIKU med gravemaskin og anna arbeid/materiale som er naudsynt for å få reist krossen.

Xx fylkeskommune skal overvake krossen regelmessig i 5 år. Dersom det ikkje er mogleg å sikre krossene i tilfredsstillande bevaring, skal rette myndigheit greie ut andre moglegheiter for sikring. Dette kan føre til at krossen vert tatt ned og må oppbevarast permanent inne.

Anbefalinger i øvrige dispensasjonssaker

For andre tiltak som det søkes dispensasjon for etter kulturminneloven § 8 kan kulturminneforvaltningen normalt ikke sette vilkår om at det skal gjøres formidling, tilrettelegging eller skjøtsel.

Kulturminneforvaltningen kan likevel anbefale at det settes opp et skilt eller at vegetasjonen holdes nede. Fylkeskommunen/Sametinget kan også lage private avtaler om skjøtsels- eller formidlingstiltak. Dette kan tillegges positiv vekt i vurderingen av et tiltak.

Anbefalinger i et vedtak kan være at det bør

• utarbeides en enkel skjøtselsavtale der tiltakshaveren forplikter seg til å holde området ryddig. Dersom det også er ønskelig å få inn beitedyr e.a. kan dette tas inn i avtalen, ev. at det innarbeides senere dersom beiting først er aktuelt senere.
• settes opp et enkelt skilt som forteller om kulturminnet, i samarbeid med fylkeskommunen/Sametinget

Særskilt for arealplansaker

I arealplansaker, som behandles etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd, gir plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 9 muligheten til å lage retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene som er nevnt i § 12-5 nr. 3, 5 og 6 (grønnstruktur, LNFR, sjø og vassdrag).

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets Reguleringsplanveileder. Del III (2017: 68-69) presiseres det imidlertid at retningslinjene gjelder kommunens egne etater. Private kan ikke pålegge handleplikter etter rettslige påbud eller forbud. Dette innebærer at kommunestyret har mulighet til å gi instruksjoner til egne etater om å følge opp skjøtsel på arealer som de har ansvaret for å forvalte eller for å legge føringer for forvaltningen av. Dette vil være områder som kommunen eier, eller som de etter avtale drifter for å tilrettelegge for allmennheten. Retningslinjene kan også ha instruksvirkning internt i det kommunale apparatet og være et grunnlag for å stille vilkår i forbindelse med tildeling av støtte til drifts- og skjøtselstiltak.

Samme type vilkår er aktuelle å stille både for feltkurs og forskningsgravninger som gjennomføres av andre enn det universitetsmuseet som har forvaltningsansvaret etter kulturminneloven § 11 bokstav b.

For graving innenfor et automatisk fredet kulturminne i forbindelse med metallsøking vises det til Riksantikvarens rutinebeskrivelse «Tillatelse til metallsøk».

Det er Riksantikvaren som har myndighet til å gi tillatelse til feltkurs og forskningsundersøkelser, og til å sette vilkårene, etter en tilråding fra fylkeskommunen og universitetsmuseet.

Vilkårene for feltkurs og forskningsundersøkelser kan være:

• tillatelsen relateres til det aktuelle feltkurset og/eller forskningsprosjektet
• grunneier og bruker varsles før feltarbeidet
• søker er ansvarlig for å dekke alle kostnadene ved undersøkelsen, analyser, konservering av gjenstandsfunn og etterarbeid
• krav om samarbeidsavtale og/eller dialog med fylkeskommunen/Sametinget og universitetsmuseet/NIKU
• universitetsmuseet skal motta gjenstandsfunn og naturvitenskaplig prøvemateriale for magasinering
• dokumentasjon og kartfesting av inngrepene
• igjenfylling av undersøkelsesområdet, og krav om hvordan igjenfyllingen skal gjøres for å sikre vernet av kulturminnet.
  Eksempelvis:
  – «Borehullene fylles med den av museet anbefalte blåleire.
  – «Alle profiler og flater som ikke er gravd ned til steril grunn må dekkes med geoduk før gropene fylles igjen og dekkes med torv /revegeteres. Alle prøvepunkter utenfor hellegropene fylles igjen og dekkes med torv.»
  -«Etter hver sesong skal avdekte masser/torv bli lagt tilbake for å unngå synlige sår i terrenget.»

• øvrige krav som anbefales i tilrådningen fra universitetsmuseet/NIKU
• Askeladden oppdateres med tilfredsstillende informasjon om undersøkelsen, funn og dateringer
• rapport oversendes innen 18 måneder etter prosjektets avslutning i felt til Riksantikvaren, fylkeskommunen/Sametinget, universitetsmuseet/NIKU, grunneier/bruker og eventuelle andre parter

Les også eksempelsamling, del 1