St. Hallvard kirke i Oslo fredet

– Anlegget står i en særstilling i norsk arkitekturhistorie og er blitt møtt med stor interesse også internasjonalt. Kirke og kloster, samt menighetshuset og Fransiscushjelpen har i tillegg høy kulturhistorisk verdi som et enestående norsk katolsk kirke- og klosteranlegg fra moderne tid, sier riksantikvar Jørn Holme.

Visjonære arkitekter St. Hallvard kirke og kloster er tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto og anses i dag som et hovedverk i deres omfangsrike virke. Kirken er særlig kjent for en karakteristisk omvendt kuppel i armert betong som henger ned i kirkerommet. Uttrykt med 1960-tallets kraftfullhet og robuste materialer gjenspeiler anlegget både den tidløse europeiske sakralbyggtradisjonen og den samtidige strukturalismen. Anlegget ble innviet 15. mai 1966.

Aktiv menighet St. Hallvard kirke er oppført som menighetskirke for Oslo katolske bispedømmes østre menighet og ordenskirke med kloster for fransiskanerne. I dag er det ikke lenger et kloster knyttet til menigheten, som nå betjenes av ordinære prester. Kirken er flittig i bruk av en stadig voksende menighet.

Fredningens omfang Fredningen av St. Hallvard kirke og kloster skal ikke være til hinder for fremtidig bruk av anlegget som kirke, menighetskontorer, menighetens forsamlingssted og prestebolig, samtidig som tydelige spor av den opprinnelige klosterfunksjonen skal bevares. Fredningen gjelder også området rundt kirke og kloster, inkludert tilbygg som menighetshus og Fransiscushjelpen. Formålet med områdefredningen er å sikre anleggets karakteristiske fremtoning og arkitektoniske virkning i miljøet.