Thamshavnbanen i Sør-Trøndelag fredet

─ Thamshavnbanen er et svært autentisk anlegg som forteller viktig industri- og jernbanehistorie. Den var i drift som industrijernbane i selve gründerperioden i norsk industrialisering tidlig på 1900-tallet, og rent teknisk er den unik i norsk sammenheng, sier riksantikvar Jørn Holme.

Thamshavnbanen har 1000 millimeter sporvidde og vekselstrømdrift, og representerer dermed en teknisk infrastruktur som man ikke finner på det øvrige jernbanenettet i Norge. Banen har hatt stor betydning for utviklingen av virksomhet og bosetting i store deler av Orkladalføret fra tidlig på 1900-tallet, og er et viktig kulturhistorisk element i landskapet.

Thamshavnbanens aktive driftsperiode var fra 1908 til 1974. Med fredningen ønsker vi å bevare banen mest mulig slik den var i denne perioden. I dag drives Thamshavnbanen som museumsbane.

Historikk

Thamshavnbanen ble bygget i perioden 1905 -1910 for Orkla Grube-Aktiebolag for transport av kis fra gruvene på Løkken Verk til Thamshavn, men fikk også konsesjon for persontransport og befordring av gods på strekningen. Banen fikk derfor flere og bedre stasjoner enn det en ren gruvebane ville krevd. Den ble høytidelig åpnet for trafikk mellom Thamshavn og Svorkmo i 1908, og videre fra Svorkmo til Løkken i 1910.

Siden Thamshavnbanen også har hatt persontrafikk, knyttes den derfor til utviklingen av samfunnene både ved endestoppene Løkken Verk og Thamshavn, samt for stasjonsstedene langs banen da i første rekke Svorkmo, Bårdshaug og Orkanger. Banen ble nedlagt for allmenn trafikk i 1963, mens kistransporten fortsatte til 1974. I 1983 ble strekningen Svorkmo – Løkken gjenåpnet som museumsjernbane. I 1986 ble strekningen utvidet til Solbusøy, i 1990 til Fannrem, og i 2001 til Bårdshaug som er nordre endestopp i dag. Thamshavnbanen er valgt ut av Jernbaneverket og anbefalt for fredning i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.