Breie gård
Breie gård ligger i Fjellsbygda i Etnedal kommune i Innlandet fylke. Fjellsbygda ligger åpen på et platå høyt oppe og vest for kommunesenteret Bruflat, som ligger nede i dalbunnen. Kongevegen gikk opp de bratte dalsidene, og der skogen slutter og bygda begynner, kommer Breie til syne. Gården ligger på rundt 700 m.o.h, med bredt utsyn over dalsiden og har et åpent landskap på nedsiden.
Navnet «Breie» betyr brei eng, og den dyrkede marka ligger nært inntil tunet, på sørøstsiden. Tunet har to våningshus (gamlebygningen og gulbygningen), en driftsbygning, et stabbur og en utedo. Utenfor tunet ligger et saghus, og 1,4 km i luftlinje i østlig retning ligger et kraftanlegg som hører til gården.
Om kulturminnet
Det har trolig vært bosetting på Breie fra 600-700-tallet e.Kr., men svartedauden førte til at det ble folketomt i en lengre periode. Gården ble på ny ryddet og tatt i bruk på slutten på 1500-tallet, og var krongods fram til 1695 da den siste leilendingen fikk kjøpe. I 1832 ble Breie kjøpt av nåværende eier sin tippoldefar, Engebret Syverson Tollevshaugen, med kona Guri Gundersdotter. Tre av barna etter Engebret tok over gården etter hverandre. Det tredje barnet etter Engebret som tok over gården var datteren Gjertrud Engebretsdotter og hennes ektemann Ole Tommasson Vold. De hadde gården lenge, fra 1891 til 1938, og i deres tid foregikk det mye på gården, noe en kan se spor etter på gården i dag.
Bygningene på gården er preget av ulike stiler og byggeskikker som er tilført gjennom ulike perioder. Bygningene viser endringer i stil og byggeskikk gjennom et spenn på to hundre år. Gården ble fra midten av 1900-tallet drevet fra bureisingsbruket Breidal som ligger på nedsiden av gården, og Breie som gård var da ikke i ordinær drift og bruk. Bygningene fikk derfor stå urørte med sine særegne uttrykk fra de ulike epokene.
Det nyeste av de to våningshusene blir kalt gulbygningen. Huset ble oppført mellom 1923 og 1925 i tydelig jugendstil. Det er gjort få endringer av overflater i interiørene og i planløsningen. Lite er også endret på eksteriøret, med unntak av en glassveranda på sørsida som er fjernet. Huset ble bygd i én omgang og i én helhetlig stil, til forskjell fra det andre, eldste våningshuset («Gamlebygningen»), som står ved siden av. Gamlebygningen er av ukjent alder, og har spesielle konstruksjoner med spor etter mange endringer og ombygginger. Bygningen har i dag flere kjennetegn fra sveitserstilen.
Formål for fredningen
Breie fredes fordi det er en god representant som skoggård i innlandet og har både skog- og jordarealer. Bygningene viser endringer i stil og byggeskikk gjennom et spenn på to hundre år, og representerer de fleste av funksjonene gården har hatt. Gamlebygningen har tydelige stiltrekk fra sveitserperioden, men selve bygningen er vesentlig eldre. Det nyere våningshuset, «Gulbygningen» er fra 1925, og ble oppført i gjennomført jugendstil. For øvrig omkranses tunet av et stabbur med trekk fra 1700-tallet, en låvebygning og en utedo, som alle har sine særtrekk og arkitektoniske kvaliteter. Gården ble fra midten av 1900-tallet drevet fra bureisingsbruket Breidal, som ligger på nedsiden av gården, og Breie som gårdstun var da ikke i ordinær drift og bruk. Bygningene fikk derfor stå forholdsvis urørte med sine særegne uttrykk fra de ulike epokene, og slik framstår Breie i dag som et anlegg med høy grad av autentisitet.
Nordvest for tunet ligger et saghus som er omfattet av fredningsforslaget. Dette er den eldste intakte gårdssaga som er bevart på Breie, og den ble oppført på starten av 1900-tallet. Gårdssaga viser hvor viktig skogen har vært som ressurs til garden.
Breie har også et eget elektrisitetsverk; Breie lysverk, som stod ferdig i 1921-22. Kraftverket var i drift til 1957, og har fremdeles inventaret og interiøret relativt intakt. Til anlegget hører spor etter veit, dam og rørgatetrasé som ligger innenfor fredningsområdet etter § 19.
Den tekniske utviklingen knyttet til både kraftverk og sagbruk vurderes til å være en vesentlig del av historien til Breie. Gården var tidlig selvforsynt med strøm, og forsynte også resten av grenda i pionertiden til vannkraftverkene.
Omfanget av fredningen
Riksantikvaren freder Breie gård gnr./bnr. 136/1, 136/11 og 139/1 (kraftverket) i Etnedal kommune. Fredningen gjøres med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) §§ 15 og 19, jf. § 22. Fredningen omfatter Breie gård med bygninger, tunstruktur, kraftverk og omkringliggende landskap som er opplistet og avmerket på kartet i fredningsvedtaket
Kart - Breie gård
Fredningsdokumenter
-
Fredningsår
24.09.2021
-
Region
Innlandet
-
Eierskap
Privat
-
Datering
Flere dateringer
-
Lokaliteter
Bebyggelse-Infrastruktur: Gårdstun
Les mer om fredningen
Pressemelding: 1500-tallsgård fredet