Levbare byer for fremtiden

– Det er et tankekors at de fleste bygninger som vil eksistere i 2050 allerede er bygget. Det betyr at vi har mye å tjene på å ikke rive unødvendig, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Potensialet for ombruk av eksisterende bygninger og bystrukturer bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk. Det handler om å la klimahensyn veie tungt før man beslutter riving, og om å utforske potensialet i energieffektivisering av eldre bygg.

Lokal egenart gir identitet

Kulturminner og kulturmiljøer gir byer og tettsteder særpreg og gjør dem unike. Derfor er det viktig at kommunene ivaretar det som preger nettopp deres sted. Kulturmiljø må derfor være et utgangspunkt og en ressurs i utviklingen, og kan være et viktig bidrag til gode og attraktive byer.

– Levbare byer og steder handler om hvordan vi bruker og opplever byene våre, forklarer Geiran. – I strategien kommer Riksantikvaren med mål og anbefalinger for god byutvikling, og vi ønsker at bystrategien blir lagt til grunn for utvikling og bevaring av byer og tettsteder.

Begrepet levbarhet omfatter trivsel og helsemessige forhold, og det handler om betydningen av grønne arealer, lys, luft og fravær av biler, støv og støy. Stortingsmeldingen om kulturmiljø fra 2020 definerer levbare byer som steder der det er godt å leve og som har omgivelser som bidrar til høy livskvalitet.

– Når samfunnet skal bygge tettere, mer kompakt og høyere, er det en forutsetning at byene fortsatt blir utformet slik at mennesker trives, sier Geiran. – Utfordringen ligger i å finne de riktige løsningene for økt tetthet, samtidig som innbyggernes trivsel og tilhørighet blir forsterket.

Ta vare på lokal egenart

Mange steder oppføres nye bygninger som ikke er tilpasset omgivelsene. Standardisering av arkitekturen og manglende tilpassing gjør bygningene og bymiljøene svært like.

– Konsekvensen av dette er at historiske bygningsmiljøer svekkes og at man mister muligheten for variasjon og mangfold, sier Geiran. –  Nettopp derfor bør lokale myndigheter vektlegge medvirkning spesielt, fordi så mange opplever tilhørighet og tilknytning til kulturmiljøene der de bor og jobber.

Å ivareta kulturmiljø kan omfatte flere forhold. Det kan være ny bruk av bygninger gjennom gjenbruk, bevaring av strukturer for gater og bebyggelse, i tillegg til form og farger på bygninger.

– Riksantikvaren vil at byenes kulturhistoriske særpreg skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø når lokale myndigheter gjør sine vurderinger., fortsetter Geiran. –  I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturminner ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet og et kulturmiljø som ses i sammenheng med omgivelsene.

Strategien gir råd om at lokal byggeskikk bør være utgangspunktet for nye bygninger. Når man skal vurdere hva som skal bevares eller hvordan man skal bygge nytt, er det viktig å ta utgangspunkt i det spesifikke kulturmiljøet.

Et mangfold av kulturminner

– Riksantikvaren er opptatt av å ta vare på et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer, men også av å gi rom for utvikling og endring. Dette betyr at vi skal ta i bruk et mangfold av ulike løsninger. Bruk av bygninger og kulturmiljø er en forutsetning for langsiktig vern, og i strategien kommer vi med anbefalinger som kan sikre en bærekraftig utvikling, sier Geiran.

I etterkrigstiden har mange vært opptatt av at nybygg skulle stå i kontrast til historiske bygningsmiljøer, og dette preger i dag flere byer og tettsteder.

– I de siste årene har vi sett et skifte, og ideen om brudd med fortiden har måttet vike for variasjon og en mer åpen og mangfoldig tilnærming til bevaring og byutvikling. Vi gir et klart råd om at i områder med et helhetlig preg bør nybygg innordne seg omgivelsene og videreføre kulturmiljøets historiske egenart og særpreg.

Hvert område er likevel ulikt, og lokale myndigheter bør vurdere et bredt spekter av løsninger og virkemidler. Mulige virkemidler er fredning, reguleringsplaner som ivaretar bevaring, byomdannelse, rekonstruksjon av eldre bygninger, fasadebevaring, nybygg med stedstypisk byggeskikk, kopier og tilpasset utforming av samtidsarkitektur.