FNs bærekraftsmål og kulturarv

FNs bærekraftsmål ser miljømessig, sosial og økonomisk utvikling i sammenheng. Derfor må oppfølgingen av målene ha en helhetlig tilnærming. Bærekraftsmål nr. 17 understreker at samarbeid er en forutsetning for å nå målene. Dette forplikter forvaltningen på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Meld. St. 16 (2019-2020) sier at kulturmiljø i større grad skal tas i bruk som en ressurs for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Kultur og natur er uløselig knyttet sammen. Mennesker har levd av naturen til alle tider, og tradisjonell bruk av naturressurser er gjerne miljømessig bærekraftige og sirkulær økonomi i praksis. Kulturarven er derfor en viktig kilde til kunnskap om bærekraftige praksiser, og et viktig bidrag til måloppnåelse på flere av bærekraftsmålene, da særlig mål 11, 12 og 13.

Miljømessig bærekraft

Kulturmiljø i et klima i endring

Klimaendringene utfordrer forvaltningen av kulturmiljø. Et fuktigere og varmere klima vil gi økt fare for råte- og insektskader. Akutte hendelser som flom, skred, brann og kraftig nedbør kan true de kulturhistoriske verdiene. På Svalbard er for eksempel strandsonen særlig utsatt, med økt erosjon og større nedbrytning av kulturminner. Å møte disse utfordringene vil kreve økt kunnskap og kompetanse. Kulturmiljøsektorens arbeid med klimatilpasning og dokumentasjon av klimaendringenes virkninger er viktig bidrag til bærekraftsmål 13.

Reduksjon av klimagassutslipp

Kulturmiljøfeltet kan på flere måter bidra inn i arbeidet, og bli en viktig faktor i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Fortsatt bruk, ny bruk og oppgradering av eksisterende bygninger heller enn å rive og bygge nytt, spiller en viktig rolle i effektiv ressursutnyttelse og reduksjon av klimagassutslipp fra produksjon. Kulturmiljøfeltet sitter på viktig kompetanse på dette feltet som må komme allmenheten til gode. Energieffektivisering av bygninger vil også være et viktig grep, og det er stort potensiale for forbedret energiytelse i eksisterende bygninger, også i bygninger med kulturhistoriske verdier. Det er viktige bidrag til bærekraftsmål 11, 12 og 13.

Kulturmiljø og kulturlandskap

Tiltak for klimavennlig arealbruk og arealplanlegging vil ofte sammenfalle med forvaltning av kulturmiljø. Kulturmiljøer og landskap kan ha positiv betydning for klimagassbudsjett gjennom karbonbinding i beitelandskapet, myr og skog, og som grunnlag for grønn næringsutvikling.  Dette vil støtte opp under bærekraftsmål 13.

Videre bidrar det å ta vare på kulturmiljø og holde kulturlandskap i hevd til å sikre overlevelse for truete artene og naturtypene som lever her. Her kan kulturmiljø gjennom arealplanlegging og som del av naturmangfoldet bidra til å stanse tapet av biologisk mangfold og opprettholdelse av økosystemer. Dette vil understøtter bærekraftsmål 15.

 

Sosial bærekraft

Den sosiale dimensjonen i bærekraftsbegrepet omfatter både sosiale og kulturelle aspekter. Kulturarvens potensial for å oppnå sosial bærekraft ligger hovedsakelig i kulturarvens betydning for identitet, tilhørighet, livskvalitet og helse for alle. Kulturarv kan gi innblikk i og kunnskap om kulturelt mangfold. Det kan bidra til bedre forståelse for nåtiden og den historiske utviklingen, som igjen kan danne grunnlag for større aksept for kulturelle forskjeller. Stedsidentitet og kulturell identitet er ofte tett knyttet sammen. Materiell og immateriell kulturarv møtes i de fysiske omgivelsene, i fortellinger og gjennom tradisjoner og språk. Kunnskap om tradisjonshåndverk og materialkunnskap er helt avgjørende for å ta vare på og forvalte materiell kulturarv.

Kulturmiljø som ressurs i by- og stedsutvikling

Å skape fysiske steder og sosiale forhold som er gode for mennesker å leve i er en viktig del av sosial bærekraft. Stedsidentitet og kulturell identitet er ofte tett knyttet sammen. Materiell og immateriell kulturarv møtes i de fysiske omgivelsene og gjennom tradisjoner og språk. Delmålet om å ta vare på verdens natur- og kulturarv er lagt under mål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, som handler om å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Kulturmiljø, inkludert bygninger, plasser, anlegg, gater, tråkk og spor i landskapet, er viktig for å skape levbare byer og steder, og bygger opp under et steds identitet og bidra til historisk tidsdybde. En langsiktig og bærekraftig forvaltning av kulturmiljø og historiske bygningsmiljøer forutsetter at de brukes og vedlikeholdes, og at særpreg bevares som bidrar til attraktive bomiljø.

Kulturarv som arena for demokratibygging

Det nye nasjonale målet om engasjement, fra Meld. St. 16 (2019-2020), sier at «Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø». Dette målet ligger tett opptil innholdet i Faro-konvensjonen, som Norge ratifiserte i 2008. Kjernen i konvensjonen er at alle har rett til å ta del i den kulturarv som de selv velger, samtidig som de respekterer andres rettigheter og friheter. En slik ambisjon er viktig for demokratiet, men også for enkeltmennesker. Slik skaper kulturarv en arena for demokratibygging, medvirkning og ytringskultur, og således et ledd i å følge opp bærekraftsmål 10 og 16.

Kulturmiljøets relevans for bærekraftig utdanning

Kulturmiljøets potensial for kunnskap, opplevelse og bruk er en viktig del av bidraget til sosial bærekraft. Det kan være med på å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten, og den motiverer til utdanning og læring. I de tilfeller hvor kulturminner og kulturmiljøer ikke kan tas vare på, er dokumentasjon viktig for å ta vare på kildeverdier, som grunnlag for ny kunnskap. God forståelse av mennesker, kultur og samfunn legger grunnlag for å forstå hvordan dagens utfordringer kan møtes. Dette er relevant for et bredt sett av bærekraftsmål, spesielt bærekraftsmål 4.

 

Økonomisk bærekraft

Kulturarvens økonomiske bidrag

Kulturarv er en samfunnsressurs med stort potensiale for å utvikle livskraftige lokalsamfunn og brukes som grunnlag for næringsutvikling. I 2014 ble kulturarv anerkjent av EUs ministerråd som en strategisk ressurs for et bærekraftig Europa. En detaljstudier finansiert av ESPON (European Spatial Planning Observation Network), viser at kulturarvfeltet bidro med 112 milliarder kroner i 2017, noe som tilsvarer 3,4 prosent av BNP for fastlands-Norge.

Mange kulturminner og kulturmiljøer i Norge kan knyttes til aktiviteter innenfor landbruk og fiskeri. For å øke kunnskapen om- og skape engasjement for norsk matkultur og bærekraftig råvare og ressursbruk er det viktig å ta vare på fysiske spor som bygninger og utstyr brukt i forbindelse med produksjon, høsting, oppbevaring, konservering og foredling av mat og drikke. Eksempler på dette er stabbur, kornmagasiner, setermiljøer, fiskehjell og ulike redskaper. Næringsvirksomhet tilknyttet kulturmiljø bør skje på en måte som ivaretar kulturmiljøverdiene. Bruken må være bærekraftig og tilpasses det enkelte sted. Når disse elementene er på plass, er kulturmiljø en bidragsyter til bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Reiseliv

Kulturmiljø er en verdifull ressurs i reiselivssammenheng. Ifølge FNs turismeorganisasjon UNWTO (The World Tourism Organization) er kulturturisme på verdensbasis dominert av opplevelser baserte på kulturarv. Kulturminner og kulturmiljøer kan være reisemål i seg selv, de kan heve attraksjonsverdien til et reisemål, forsterke opplevelsen for de reisende og gi opphav til næringsvirksomhet lokalt. Tall fra rapporten Verdien av kulturarv viser at kulturmiljøturisme bidrar med 15 prosent av den totale verdiskapingen i Henningsvær og sysselsetter 20 prosent av arbeidsstyrken. I Røros bidrar kulturmiljøturismen med 9 prosent av den totale verdiskapingen og sysselsetter 9 prosent av arbeidsstyrken.

Slitasje og overbelastning er utfordringer for kulturarvturismens bærekraft. Det er viktig å sikre kulturarvturismens bærekraft og minimere negativ slitasje fra kulturmiljøturisme. Om dette ivaretas er kulturmiljø en viktig bidragsyter til Delmål 8.9 om turistnæringen, hvor lokal kultur og lokale produkter er nevnt spesielt.