Salhus Tricotagefabrik

Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i tettstedet Salhus, i bydelen Åsane ca. to mil fra Bergen sentrum, i Hordaland fylke. Anlegget ligger langs sjøkanten ved utløpet til Milaelva. Nærheten til sjøen og elven var premissgivende for fabrikkens lokalisering, både med tanke på produksjon og transport.

Anlegget utgjør et konsentrert og helthetlig miljø som hovedsakelig består av flere sammenhengende fabrikkbygninger langs sjøen, i tillegg til arbeiderboliger og skolehus i bakkant, oppover den terrasserte og karakteristiske bergsiden, på begge sider av Milaelva. I tilknytning til fabrikken ligger også disponentboligen Kveldheim som til dels troner på berget like bak fabrikken.

Salhus Tricotagefabrik i bevaringsprogrammet

Formålet med Salhus Tricotagefabrik i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre anlegget som et representativt eksempel på industrimiljø tilknyttet trikotasje- og tekstilindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

Tekstilindustrien i Norge

Tekstilindustrien var blant den første industritypen som etablerte seg i Norge. Industrien vokste frem som følge av økt etterspørsel og strukturelle endringer. Import av produksjonsutstyr ble muliggjort av lovendringer i Storbritannia som opphevet eksportforbudet for denne typen maskiner og Stortingets endring av tollavgiften i 1842 favoriserte import av råvaren bomull fremfor ferdig garn og tøy.

Trikotasjefabrikkene ble etablert noen år etter at de aller første tekstilfabrikkene hadde etablert seg i Norge. Trikotasje er tøy som er strikket maskinelt.

Historien om Salhus Tricotagefabrik

Firmaet J. Ramm & Clausen, senere Salhus Tricotagefabrik, ble etablert i 1859 av Philip Clausen og Johan E. C. Ramm. Den var blant de første trikotasjefabrikkene i Norge og var landets første helmekaniserte.

At Salhus Tricotagefabrik satset på ull skyltes vanskeligheter med å få levert bomull under den amerikanske borgerkrigen. Fabrikken på Salhus baserte seg den første tiden på kjøp av ferdig garn og sysselsatte mellom 1865 og 1888 mellom 50 og 60 personer. Senere skulle antall sysselsatte komme opp i nærmere 350.

Bedriften gikk konkurs i 1888 som følge av uheldige investeringer, men ble restrukturert som selskap, med Clausen som disponent og med navnet Salhus Tricotagefabrikk A/S. Maskinparken på fabrikken ble gradvis utvidet og gikk fra håndkraft til damp i 1863 og elektrisk drift i 1917.

Salhus er et typisk eksempel på et industristed som vokste frem rundt bedriften. Bedriftsledelsen ved Salhus bodde i fabrikklokalet før direksjonen ble bygget i 1866 og arbeiderboliger ble bygget allerede i 1860, og ellers ettersom behovet oppstod. På den måten vokste det frem en «company town» i Salhus og siden fabrikken hadde mer en 30 ansatte var den lovforpliktet til å reise en skole for de ansattes barn.

Forholdet til de ansatte var preget av tidens idealer med den paternalistiske bedriftsleder som det store forbildet. De ansattes levevilkår skulle være gode, både av hensyn til produksjonsevne, men og som sosial kontroll. Bedriftseierne støttet av den grunn opp om oppbyggelig aktivitet som kultur og idrettsliv, men pleiet lite kontakt med lokalbefolkningen utover arbeid.

Salhus Tricotagefabrik A/S ble drevet frem til 1989 da styret vedtok å legge ned driften. Da hadde Salhus Væverier vært stengt siden 1976, og det forsvant 750 arbeidsplasser i Salhus knyttet til tekstilindustrien.