Skadeinsekter

I gamle bygninger finner man ofte spor etter insekter. Stripet borebille, husbukk og stokkmaur er de insek­tene som kan gjøre størst skade i bygninger. De lever alle i friskt, ikke råteskadet virke. Ved insekt­skader er det viktig a skille mellom gamle skader og pågående aktivitet. Her i landet utvikles insektskader relativt langsomt. Vanligvis har man god tid til a undersøke skaden og skadeutviklingen nøye før man eventuelt gjennomfører sanerings­ tiltak. Det beste tiltaket mot insekt­ skader er a sikre bygningen mot fukt, ved a sørge for god ventilasjon og godt ytre vedlikehold.

Tre kategorier insekter forekommer i bygninger:

• Treskadeinsekter:

  • Larvene gnager i trevirke for å få næring (stripet borebille, husbukk, råteborebille, myk borebille, blåbukk) eller for a lage reirplass (stokkmaur og andre maurarter).

• Skadeinsekter i næringsmidler og tekstiler:

  • Larvene far næring av andre materialer i bygningen, ho­vedsakelig i matvarer eller teksti­ler (møll, biller; midd).

• Tilfeldige «gjester»:

  • Insekter som tilfeldigvis kommer inn via vindu­ er eller f.eks. med fyringsved. Disse tar ikke til seg næring inne i bygningen og er derfor ufarlige. Hvis skrukketroll, skolopendere og saksedyr overlever i lengre tid inne i bygningen, er dette et tegn på unormalt høy relativ luftfuktig­het i området.

Hvis man har mistanke om fore­komst av treskadeinsekter, er enkel­te forhold viktige for å vurdere om­fanget av skaden:

Hull i treoverflaten i friskt trevirke

Hull i treoverflaten eller dryss av «boremel» fra friskt trevirke viser at det har forekommet eller forekom­ mer aktivitet. Størrelsen på hullene kan indikere hvilke insekter som har forårsaket skaden. Vanligste arter er stripet borebille, husbukk og stokk­ maur.

Høy relativ luftfuktighet

Trevirke i konstruksjoner hvor det er høy relativ luftfuktighet (f.eks. i kjellere og kryperom) blir ofte an­grepet av treskadeinsekter som stri­pet borebille. I svært fuktig miljø er det ofte karakteristiske hvite «kuler» som henger i en tråd fra f.eks. kry­peromstaket. Dette er ufarlig fore­komst av husedderkopp (kulene er kokonger, dvs. ynglekammer), som liker seg godt i slike miljøer)er. Kulene indikerer at luftfuktigheten bør sen­kes ved f.eks. å bedre ventilasjonen på stedet.

Råteskadet trevirke

I råteskadet trevirke kan det som en følge av råteskadene, opptre insek­tangrep av råteborebille.

Hull/ganger ved rester av bark på trematerialer

Boremelel er tofarget av kombina­sjonen ved/bark. Slike skader er ufarlige og forarsakes av blabukk og myk borebille.

Tørt trevirke i taklvegger

Langs ytre Oslofjord, ned langs sør­-landskysten og i indre deler av vest­ landsfjorder opp til grensen mot Sør-Trøndelag er soloppvarmede tak- og veggkonstruksjoner utsatt for angrep av husbukk.

Kontroll

I gamle bygninger er det meget vanlig a finne tegn til insektskader. Det viktige for en huseier er å klar­legge hvorvidt det er aktive skader og om skadene er alvorlige for kon­struksjoner og materialer. Forsøk derfor a fastslå om skadene er un­der utvikling, dvs. om det er nye el­ler gamle angrep. Denne gjøres best med en jevnlig kontroll av konstruksjonene. Man kan ofte med en­kle midler fastslå om skadene er under utvikling:

• Registrer i grove trekk hvilke materialer som er angrepet. Noter det omtrentlige omfanget (utstrekning) og dybde (stikk med kniv eller syl). Velg gjerne ut noen typiske skadeområder og konsentrer deg videre om disse.
• Velg ut like store flater i omrader med, og tilsvarende områder uten synlig skade. Størrelsen på flatene bør være minst 10×10 cm. Tegn ramme rundt flatene med blyant eller marker rammen med maskeringstape. Antallet flater er avhengig av skadeom­fanget men man bør forsøke å dekke et fornuftig omfang av skadearealet og tilsvarende for uskadet trevirke. Tell og skriv ned hvor mange insekthull det er på hver prøveflate. Tegn en strek over huIlene etterhvert som de telles.
• Gjennomsnittlig årlig utvikling for det enkelte skadeområdet kan beregnes ved a dele skadeom­fanget i prøveflaten på bygning­ens alder. Hvis man f.eks. finner 70 hull i en prøveflate i et 140 år gammelt hus, tilsvarer dette i snitt en vi­dereutvikling på 1 hull annet hvert år.
• Avhengig av skadetilfellet kon­trollerer man prøveflatene etter 1 – 5 år. All videreutvikling i form av nye utflyvningshull vil da ty­delig skille seg ut fra de gamle skadene og kan lett registreres. Dermed ser man hvilken aktivitet det er i angrepene, og kan anslå videreutviklingen. Dette er viktig for a kunne vurdere hvilke sane­ringstiltak som bør gjennomføres.

lnsektskader utvikles vanligvis rela­tive sakte her i landet, og det er me­get sjelden man ikke har tid til å gjennomføre en slik kontroll før man eventuelt går i gang med mer omfat­tende tiltak, selv om enkelte sane­ringsfirmaer hevder noe annet.

Hvis det er lite videreutvikling, eller den er på et «akseptabelt nivå», er det ingen grunn til a foreta utbe­dringstiltak. I tiden videre fremover er det da kun nødvendig med en re­gelmessig etterkontroll. Hvis det er en tydelig videreutvikling av ska­dene bør man i første omgang prøve a forandre på de fysiske forholdene. Dette må følges opp for å se hvor­vidt tiltakene har effekt.

Ved kraftig utvikling av insekt­skadene, kan det bli nødvendig å sette iverk mer omfattende tiltak med utskiftinger, forsterkninger og bruk av insektdrepende kjemikalier hvis dette kan aksepteres. Hvis ikke må spesialbehandlinger som f.eks. varmebehandling benyttes.

Fuktsikring

Den viktigste måte å hindre de fleste insektangrep på (unntatt hus­bukk), er å sikre trekonstruksjonene mot fukt. Dette gjelder særlig for angrep av stripet borebille. l tillegg kan det være nødvendig å skifte ut råteskadet trevirke for å eventuelt være sikker på å stanse angrep av råteborebille.

Kjemikalier

Generelt anbefales det ikke å bruke kjemikalier, da påstrykning kun gir en meget overflatisk beskyttelse. Noe sikring mot ny infisering vil man ha, men etablerte angrep kan ikke stanses. Ved enkelte angrep av treskadeinsekter som f.eks. husbukk, kan imidlertid lokal bruk av insektdrepende kjemikalier være aktuelt, da slike angrep ikke er di­rekte begrenset et av høy relativ luft­fuktighet eller råteskader.

Ved fare for gjentatte insektang­rep kan trykkimpregnerte materialer være et alternativ hvis det ikke er mulig å fjerne årsaken til angrepet. NB ! Tiltak må alltid vurderes opp mot vernekriterier, og fare for vide­reutvikling.

Treskadeinsektenes evne til å gjøre skade i bygninger vil variere mye. For å spare seg for unødvendige ut­gifter og arbeid, er det viktig å un­dersøke skaden nøye før man utfører saneringstiltak. Start med en de­taljert kartlegging av skaden, både i omfang og dybde og de fysiske for­holdene som relativ luftfuktighet og fuktinnhold i trevirket.

Det beste tiltaket for utbedring er å redusere de fysiske faktorene som er grunnlaget til at insektene kan leve i bygningen, som å senke høy relativ luftfuktighet, stanse lek­kasjer o.l. God ventilasjon er meget viktig. Angrepne materialer skal bare skifte ut/forsterkes hvis de er så ødelagte at de ikke kan fungere lenger. For å kontrollere om angre­pet er toppet eller om det fortsatt er aktivitet, bør man jevnlig se over skadeområdet.

I forbindelse med insektskader kan følgende punkter gi en god oversikt over situasjonen :

• Hvilket insekt har forårsaket ska­den?
• Hvor stort område er angrepet? Er det skjulte skader som må av­dekkes?
• Er det fortsatt forsvarlig bæreev­ne i materialene?
• Kan de fysiske forholdene (rela­tiv luftfuktighet, temperatur) bli bedre?
• Vurder skadeutviklingen i for­hold til bygningen alder. Ser det ut til at skaden er gammel og med langsom utvikling eller er den ny og rask?
• Følg med på skaden over et par år. Er det tegn til videreutvik­ling?
• Skreddersy tiltak i forhold til do­kumenterte fakta.
• Gjennomfør aktuelle tiltak, gjer­ne skrittvis og følg med på om de har ønsket effekt.
• NB ! Vær tilbakeholden med kje­mikaliebruk!

Ved maurangrep, må man se på litt andre forhold enn de som gjelder borebiller og husbukk:

• Hva slags maur er det? Er det noe mønster i hvordan de opptrer?
• Hvor kan reiret være? Finnes det tegn til vann-/råte skader i byg­get? Er det reir like utenfor byg­ningen?
• Sanering av maur bør skje ved lokalisering av reiret og fysisk fjerning av hele samfunnet.
• Alternativ behandling i form av en indirekte metode kan være aktuell. Da legges en «giftsper­re» utvendig rundt bygningen el­ler forgiftet lokkemat prøves
• Unntaksvis kan en større giftbe­handling «i blinde» inn i kon­struksjoner gjennomføres, men dette er ikke a anbefale som en rutineløsning.
• Det må utføres en etterkontroll av forholdene etter 1-5 ar.

Frøstrup, A.: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget, Oslo. 1993.

Mattsson, J.: Maur i bygninger – forekomst, påvisning og utbedring. Mycoteam, Oslo. 1994.

Mattsson, J.: Råte- og insektsskader: Tilstandsanalyse og utbedringstiltak. Norges Forskningsråd, Oslo. 1995.

Mattsson, J. og KM.Jen en, : Biologiske skadegjørere i bygninger. Mycoteam, Oslo. 1991.

NB1. insekter. Angrepsformer, forebyggelse og bekjempelse. Byggdetaljblad g 462.111. NBI, Oslo. 1987.

Riksantikvaren. 3. 2 Trevirke. Sopp- og insektangrep (flere informasjonsblad). Riksantikvarens informasjon om kulturminner, Oslo. 1991.