Fartøyvern

Skipene tok nordmenn ut i verden, og de kom hjem med eksotiske varer og nye impulser. Ferger og rutebåter bandt landet sammen før vi fikk dagens veiforbindelser. Redningsmenn krysset ut i uværet for å berge skipbrudne, lenge før de fikk motor til hjelp. Fartøyene er tidsvitner som har hatt stor betydning for mennesker og samfunn, og mange av dem kan fremdeles oppleves slik de var den gangen de var i vanlig bruk.

Fartøyvernet er et relativt ungt fagfelt innen kulturminnevernet, og det kom inn under Riksantikvaren midt på 1980-tallet. I dag består verneflåten av rundt 260 vernede fartøy og 15 som er fredet. Målet er at et representativt utvalg av fartøy skal tas vare på og holdes i drift, slik at også kommende generasjoner får oppleve dem. Det blir lagt vekt på en kronologisk, teknisk og funksjonell bredde i utvalget, i tillegg til at hele landet skal være godt representert.

Fartøyvernet omfatter både store fartøy og små åpne båter, men tyngden har ligget på fartøy som er for store og arbeidskrevende til å kunne tas vare på av privatpersoner. Det er igangsatt et arbeid med å lage en egen verneplan for de små åpne båtene, for bedre å kunne integrere dette feltet i fartøyvernet og kulturmiljøforvaltningen. Nordisk klinkbåttradisjon ble satt på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2021.

Norge er et lite land, men har verdens nest lengst kystlinje. Det sier seg selv at vi har mye å ta vare på. Norsk fartøyvernet har også i større grad enn i mange andre land fått statlige midler og ressurser.

Flytende kulturarv

Fartøyvernet er tuftet på frivillighet og dugnadsarbeid. Fartøyene er tilgjengelige for publikum, og skaper store opplevelsesverdier for folk i alle aldre. Våre flytende kulturminner er en del av et stort kunnskapskompleks om praktisk sjømannskap og håndverksteknikker. Dette må holdes levende og videreformidles, fordi kunnskapen er en forutsetning for både vern og bruk av fartøyene i verneflåten.