Arbeidsområder
Fartøyvern
Fartøyvernet handler om å ta vare på den flytende kulturarven vår. I Norge har vi levd ved og av havet i alle tider, og fartøyene forteller en viktig del av historien om levde liv og samfunnsutvikling.
Skipene tok nordmenn ut i verden, og de kom hjem med eksotiske varer og nye impulser. Ferger og rutebåter bandt landet sammen før vi fikk dagens veiforbindelser. Redningsmenn krysset ut i uværet for å berge skipbrudne, lenge før de fikk motor til hjelp. Fartøyene er tidsvitner som har hatt stor betydning for mennesker og samfunn, og mange av dem kan fremdeles oppleves slik de var den gangen de var i vanlig bruk.
Fartøyvernet er et relativt ungt fagfelt innen kulturminnevernet, og det kom inn under Riksantikvaren midt på 1980-tallet. I dag består verneflåten av rundt 260 vernede fartøy og 15 som er fredet. Målet er at et representativt utvalg av fartøy skal tas vare på og holdes i drift, slik at også kommende generasjoner får oppleve dem. Det blir lagt vekt på en kronologisk, teknisk og funksjonell bredde i utvalget, i tillegg til at hele landet skal være godt representert.
Fartøyvernet omfatter både store fartøy og små åpne båter, men tyngden har ligget på fartøy som er for store og arbeidskrevende til å kunne tas vare på av privatpersoner. Det er igangsatt et arbeid med å lage en egen verneplan for de små åpne båtene, for bedre å kunne integrere dette feltet i fartøyvernet og kulturmiljøforvaltningen. Nordisk klinkbåttradisjon ble satt på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2021.
Norge er et lite land, men har verdens nest lengst kystlinje. Det sier seg selv at vi har mye å ta vare på. Norsk fartøyvernet har også i større grad enn i mange andre land fått statlige midler og ressurser.
Flytende kulturarv
Fartøyvernet er tuftet på frivillighet og dugnadsarbeid. Fartøyene er tilgjengelige for publikum, og skaper store opplevelsesverdier for folk i alle aldre. Våre flytende kulturminner er en del av et stort kunnskapskompleks om praktisk sjømannskap og håndverksteknikker. Dette må holdes levende og videreformidles, fordi kunnskapen er en forutsetning for både vern og bruk av fartøyene i verneflåten.
Verna fartøy
«Verna fartøy» er ei gruppe fartøy der eigar forpliktar seg til å ta vare på fartøyet etter antikvariske retningsliner. Eit fartøy må ha status som verna for å vere berettiga til å søkje tilskot.
Det finnes flere steder å søke midler til fartøyvern
Sparebankstiftelsene – det finnes sparebankstiftelser i hver landsdel, som støtter allmennyttige tiltak.
Aktørene i fartøyvernet – hvem gjør hva?
> Frivilligheten restaurerer, vedlikeholder og driver fartøyene i sosiale dugnadsfellesskap. En del av verneflåten er også i bruk som private lystbåter, andre er eiet av museer og vedlikeholdes av frivillige venneforeninger.
Møt de frivillige som arbeider med vedlikehold av M/S Granvin i filmen over, «Dar kjem Dampen – om fartøyvern og frivillighet».
> Fylkeskommunene og Sametinget. Ansvaret for verneflåten ligger hos den regionale kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget. Her skjer den faglige oppfølging av fartøyvernprosjektene, og fordeling av de midlene som Stortinget bevilger til fartøyvern over Riksantikvarens budsjettpost 74.
Fylkeskommunene og Sametinget får også søknader om status som vernet skip og utførsel, og innstiller til Riksantikvaren om vedtak i slike saker.
> Riksantikvaren har et overordnet ansvar for faglig utvikling i fartøyvernet. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om status som vernet skip, freder utvalgte fartøy med nasjonal kulturminneverdi, og fatter vedtak om utførsel av fartøy eldre enn 50 år.
> Fartøyvernsentrene. Det er svært viktig å sikre den historiske håndverkskompetansen som skal til for å kunne ta vare på fartøyene. Dette er blant oppgavene til de tre nasjonale fartøyvernsentrene: Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund og Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen for arbeid med trefartøy, og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter ved Kristiansand for arbeid med stålskip. Fartøyvernsentrene har også som oppgave å utføre større oppdrag knyttet til dokumentasjon og restaurering av verneverdige fartøy, og å dokumentere og føre videre viktige tradisjoner knyttet til selve håndverket.