Håndverk

Tilgang på riktig håndverkerkompetanse og gode utdanningsmuligheter innenfor håndverksfag har direkte konsekvenser for at kulturmiljø og kulturminner skal bli tatt vare på. Riksantikvaren har fått flere tilbakemeldinger på at det er mangel på håndverkere til å ta istandsettingsoppdrag, og kunnskap er i ferd med å forsvinne. Tradisjonell håndverkskompetanse har også verdi som immateriell kulturarv som verdt å verne og videreføre.

Antikvarisk istandsetting

Markedet for antikvarisk istandsetting av fredete og verneverdige bygninger ble i 2022 beregnet til å være 1000 millioner kroner årlig. Det er allerede krevende å få tak i håndverkere til å dekke markedets behov. Oppdragsmengden og behovet for håndverkere kommer til å øke ytterligere nå som Kirkebevaringsfondet og tilskuddsordningene for kulturhistorisk viktige kirkebygg har trådt i kraft.

Klimarelaterte skader på kulturmiljø

Vi ser også et høyere antall klimarelaterte skader på kulturmiljø. Dette øker behovet for istandsettingskompetanse, og stiller krav til en faglig utvikling for å forstå det nye skadebildet og konsekvensene av klimaendringene. Vi må også tilpasse og justere prinsipper og praksis innenfor istandsetting og restaurering i tråd med ny kunnskap. I tillegg trenger vi mer kunnskap om tradisjonelle materialer og teknikker, og arenaer som sørger for at kunnskapen når frem til alle ledd, fra produksjon til håndverker.

Riksantikvarens håndverksstrategi

Riksantikvarens håndverksstrategi (2024), skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk som er nødvendig for å ivareta kulturmiljø. Vårt overordna mål er at eiere og forvaltere av freda og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy får stabil tilgang på relevant og nødvendig håndverkerkompetanse i et langtidsperspektiv. Håndverksstrategien staker ut kursen for hvordan vi skal jobbe med dette temaet i årene fremover, og vår ambisjon er at flere håndverkere med relevant kompetanse skal få bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet.

Tradisjonshåndverk er en levende del av vår kulturarv.

Tradisjonshåndverkene er ikke bare viktige for å bevare kulturminner, men de bidrar også til å holde tradisjonell kunnskap og ferdigheter i live. Gjennom å bevare og bruke gamle teknikker og materialer, sikrer vi at kunnskapen om hvordan våre forfedre bygde og levde, ikke går tapt. Dette gir oss en dypere forståelse av vår egen historie og identitet.

Mange av de gamle bygningene og gjenstandene som er kulturminner i dag, er laget med tradisjonelle håndverksteknikker. Disse teknikkene har vist seg å være svært holdbare. Ved å bruke tradisjonshåndverk i restaurering og vedlikehold, kan vi sikre at disse kulturminnene varer i mange år fremover.

Tradisjonshåndverk er ofte mer miljøvennlig enn moderne byggemetoder. Det innebærer bruk av naturlige materialer og teknikker som er tilpasset lokale forhold. Dette kan bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling.

Restaurering og vedlikehold av kulturminner skaper arbeidsplasser og kan bidra til lokal økonomisk vekst. Tradisjonshåndverkere er spesialister som kan tilby unike tjenester, noe som kan tiltrekke seg turisme og investeringer.

Å lære tradisjonshåndverk gir verdifull kompetanse som kan brukes i mange sammenhenger. Det er viktig å videreføre denne kunnskapen til nye generasjoner for å sikre at vi har nok kvalifiserte håndverkere i fremtiden.

Bevaring av kulturminner gjennom tradisjonshåndverk kan styrke lokalsamfunn og skape stolthet over egen kulturarv. Det gir også muligheter for frivillig arbeid og samfunnsengasjement.

Tradisjonshåndverk er ikke bare en måte å bevare gamle bygninger og gjenstander på; det er en måte å bevare vår kultur, historie og identitet. Ved å støtte og fremme tradisjonshåndverk, bidrar vi til en bærekraftig fremtid hvor vår rike kulturarv kan leve videre for kommende generasjoner.