Landbrukets kulturmiljø

I tusenvis av år har reinen fulgt faste trekkruter mellom årstidsbeitene. Villreinfangst har foregått helt siden steinalderen og er en viktig del av forhistorien til reindriften.

Reindrift i Skarvan og Roltdalen.
Sørsamisk reindrift: Rein fra sørsamisk reindrift i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Foto: Kim Daniel Hansen.

Reinen som næringsgrunnlag har dype historiske røtter i store deler av landet. Overgangen fra villreinfangst til reindrift skjedde gradvis, men hovedsakelig i løpet av middelalderen. Reindriften er nomadisk, med de samme flyttingene mellom årstidsbeitene som villreinen. Kulturminner fra villreinfangst og tamreindrift finnes derfor ofte i det samme landskapet og forteller i stor grad om kontinuiteten i bruken av reinen som ressurs.

Reinen har dannet grunnlag for samisk naturressursutnyttelse, bosetting, ferdsel, økonomi og levekår over et langt historisk tidsrom. Den inngikk også i næringssammenhenger der et mangfold av ressurser ble brukt til sanking, fangst, fiske, handel og jordbruk, knyttet til meahcásteapmi/utmarksbruk og verdde-bånd mellom reindriftsutøverne og fastboende jordbrukere. Selv om reindriften har gjennomgått store endringer de siste 100 årene, følges fortsatt det tradisjonelle driftsmønsteret der aktivitetene styres av årstidene og flytting mellom årstidsbeitene.

Samisk reindrift foregår i fjell- og utmarksområder i fylkene Troms, Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet. I Sør-Norge drives det også ikke-samisk reindrift som er gitt særskilt tillatelse innenfor avgrensede fjellområder.

I dette deltemaet prioriteres kulturmiljø i reindriftsområder som knytter seg til:

  • Villreinfangst, reindrift og utviklingen fra villreinfangst til reindrift.

Dette er valgt ut fordi det knytter seg særskilte utfordringer og muligheter til områdene.

Kulturmiljø knyttet til villreinfangst, reindrift og utviklingen fra villreinfangst til reindrift

Det finnes mange kulturhistoriske spor langs reinens trekkveier. Kulturmiljø som forteller om villreinfangst og reindrift omfatter et stort spekter av kulturminner som fangstanlegg, ledegjerder og skyteskjul, boplasser med gammer og gammetufter, reingjerder, melkeplasser, ildsteder, gjemmer og helligsteder. Kulturmiljøverdiene er også knyttet til sammenhengene mellom disse kulturminnene i landskapet.

I løpet av 1900-tallet ble reindriften effektivisert og rasjonalisert ved å ta i bruk nye hjelpemidler og teknologi. Reindriften følger fortsatt tradisjonelt driftsmønster der aktivitetene styres av årstidene og flytting mellom årstidsbeiter. Kulturminner og kulturmiljøer etter nyere tids reindrift kan for eksempel omfatte gjerdeanlegg, næringsbygninger, boliger og gjeterhytter for kortvarig eller lengre opphold. Kulturminner er også lokaliteter det knytter seg tro, tradisjon, stedsnavn, helligsteder eller naturelementer til.

Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø

Les hele bevaringsstrategien for landbrukets kulturmiljø på regjeringen.no 

Kontaktperson hos Riksantikvaren:

Jannie Schnedler Johansen:
jannie.schnedler.johansen@ra.no

Gropbakkengen: I Finnmark er det kulturmiljø langt tilbake i tid med reindrift og boplasser.
Foto: Trond Isaksen/ Riksantikvaren.
Tamrein klar for skilling: Rein samlet for skiling og slakt, Fæmund sijte ved Røros.
Foto: Camilla Knutsen.
Gollevarre: Et av fem områder i Várjjat Siida i Finnmark, med unike spor av sammenhengende menneskelig bruk siden istiden.
Foto: Trond Isaksen/ Riksantikvaren.
Rein i Roltdalen: Samisk reindrift i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Foto: Unni Killi.
Gollevarre: Reinen beveger seg over store områder på vidda.
Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren.
Reindrift i Skarvan og Roltdalen.
Sørsamisk reindrift: Rein fra sørsamisk reindrift i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Foto: Kim Daniel Hansen.
Slagghaug i skogen: Spor etter jernvinning, her ved Evenstad anlegg i Folldal.
Foto: Line Bårdseng/ Riksantikvaren.

Publisert: 28. mars 2025