Skogens kulturmiljø

Norge har betydelige skogressurser og utmarksarealer. Skogressursene er fornybare, og skogbruk er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning både nasjonalt, regionalt og lokalt. Naturgitte forskjeller, fra nord til sør, og fra kyst til innland, har ført til et stort mangfold av kulturmiljø og ulike driftsformer.

Kulturmiljø i skog er i mindre grad kjent og registrert sammenliknet med kulturmiljø i jordbrukslandskapet. Kulturmiljø fra skogsdriften omfatter blant annet koier og hytter, fløtningsanlegg og løpestrenger/taubaner, sager, velteplasser og brannvakttårn. Skogen rommer også boplasser fra eldste steinalder til i dag, graver, spor etter ulike næringer som jernvinne, kullframstilling, bergverksdrift, fangst og fiske og mye mer.

På midten av 1800-tallet var det nesten like mange husmenn som gårdbrukere her i landet, noe det finnes spor av i dagens skogsområder. I skogsområdene er det også boplasser der urfolk og minoriteter har holdt til i generasjoner.

Skogsvirke er en viktig ressurs i kulturmiljøarbeidet. Skogen, med sitt kvalitetsvirke av stor verdi, er avgjørende i restaurerings- og istandsettingsprosjekter.

I skogens kulturmiljø prioriterer vi tre områder:

• Skogbrukets kulturmiljø
• Arkeologiske kulturminner i skog
• Kvalitetsvirke

Skogbrukets kulturmiljø

Skogbruket har etterlatt seg et stort mangfold av kulturminner og kulturmiljøer. Helt siden trelasthandelen kom i gang på 1500-tallet har skogbruket utviklet en omfattende infrastruktur. Det er bygget magasin- og fløtningsdammer av tre, jord og stein. Skjermer langs elvene hindret at tømmeret satte seg fast, mens tømmerrenner førte stokkene gjennom grunne bekker og forbi fossefall og stryk. I bratt terreng var løpestrenger i bruk for frakt av tømmer.

Skogskoier var overnattings- og hvilested for skogsarbeidere og var mest utbredt i de store skogsområdene. Dette er en av få bygningstyper i skogbruket som det fortsatt er en del av. De første koiene var laftede bygninger, oppført av det dårligste tømmeret med jordgulv, åre og soveplasser. Disse gikk ut av bruk da det ble innført nye krav til standarden på skogshusvær tidlig på 1900-tallet. Nye koier bygget av lemmer ble utbredt sammen med egne stallbygninger.

Etter andre verdenskrig gjennomgikk skogbruket en kraftig rasjonalisering. I andre halvdel av 1900-tallet ble tømmerfløting og løpestrenger avløst av transport med bil og jernbane. Tømmerrenner, kanalanlegg og annen infrastruktur gikk ut av bruk. Skogsbilveier gjorde at skogskoiene ble avløst av hjulbrakker og mobile småhytter. Etter hvert kom nye hogstmaskiner, noe som ytterligere reduserte behovet for manuell arbeidskraft.

De nye driftsformene bidro til å endre skoglandskapet. Infrastrukturen som en gang var så avgjørende, forfalt. På bakgrunn av skogbrukets betydning for landet, regioner og lokalsamfunn, er det behov for at kulturmiljø i skog blir viet større oppmerksomhet.

Arkeologiske kulturminner

Dagens skoger rommer kulturmiljø fra alle tider. Da isen trakk seg tilbake fra fastlandet for 12 000 år siden, og havet mange steder stod kilometer inn over dagens landjord, ble hele landet tatt i bruk til bosetning, jakt, fangst og sanking. Skogsområder inneholder derfor omfattende spor etter tidligere aktivitet. Senere var skogsområdene viktige for også andre ressurser. Det finnes utallige jernvinneanlegg, tjæremiler og kullfremstillingsanlegg i skogene våre, fra jernalder til nyere tid. Parallelt med voksende tømmereksport fra Norge på 15- 16- og 1700-tallet, økte også ressursutnyttelsen knyttet til bergverksdrift. Samtidig var fortsatt skogen et sted hvor folk bodde, og hvor beite- og næringsressurser ble utnyttet.

Tall fra Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram viser at skogbruksaktivitet er en av de største årsakene til tap og skade på automatisk fredete kulturminner.

Kvalitetsvirke – materialer av god kvalitet

Utover på 1900-tallet foregikk det en industrialisering av skogbruket og i produksjonen av byggevarer. Nye skogsmaskiner og mer automatiserte sagbruk ble tatt i bruk med større standardisering. Standardiseringen har gjort det utfordrende å få tilgang til kvalitetsvirke for vedlikehold og restaurering. Det er en voksende interesse for ombruk av eksisterende bygninger og mer bruk av bærekraftige materialer. Dette gir nye mulige markeder for kvalitetsvirke til restaurering, istandsetting og til nybygg.

Kvalitetsvirke er en viktig ressurs for vedlikehold og restaurering av bygninger, fartøy og andre kulturminner.

Les mer om landbrukets kulturmiljø: