Fra høy- til lavterskel på Fetsund lenser

De høye tersklene mellom rommene i Bestyrerboligen gjorde det vanskelig for mange å delta på lik linje som andre. Ved hjelp av noen plankebiter og litt maling snekret museets driftsansatte små ramper som ligger løst inntil de høye dørtersklene, uten at endringen gikk på bekostning av det historiske uttrykket.

Tømmerfløtingsanlegget ved Fetsund representerer en viktig del av Norges fløtingshistorie, fra 1861 og frem til til det ble lagt ned i 1985. I 1987 ble anlegget fredet som et teknisk industrielt kulturminne.

Bestyrerboligen var hovedbygningen på Fetsund lenser, og stod ferdig i 1885. Tømmerbygningen ble bygget i sveitserstil, med symmetriske fasader kledd med staffpanel. Bygningen var bolig for lensebestyrere frem til 1972, og ble da ominnredet til hovedkontor for Glomma fellesfløtingsforening.

Etter at museet Fetsund lenser tok over bygningen, har rommene i første etasje blitt tilbakeført til opprinnelig utforming. Lokalene brukes i dag til utleie for arrangementer, bryllup, kurs og møter.

Museumsvirksomheten og utleie av lokalene krevde at tilgjengeligheten måtte forbedres. En av hovedutfordringene var høye dørterskler mellom rommene, som følge av laftekonstruksjonen. I stedet for å kjøpe standardramper som ikke var tilpasset interiørene, lagde de ansatte rampene selv. Slike små ramper eller kiler gir trinnfri gulvflate uten å måtte gjøre store ombygginger.

Selv om de lave rampene er løse, er de tunge og ligger stødig på gulvet mot terskelen. På den måten trenger man ikke å gjøre inngrep med feste i originalt gulv. Rampene er malt i samme farge som tregulvet for visuelt å være en del av det. De er skråskjært og lager en nivåforskjell under 20 mm i forkant, som anses å være trinnfri.

Små ramper på hver side av tersklene viser seg å bidra til mindre slitasje på selve terskelen og gulvet. I forbindelse med daglig drift letter også tersklene arbeidet med serveringstraller og varelevering.

I tilgjengelighetsprosjektet på Fetsund lenser ble det gjort flere andre tiltak også. Det ble laget en utendørsrampe til hovedinngangen, etablert ekstra toaletter tilgjengelig for alle  og det ble gjort kontrastmarkeringer. Det siste kom til under restaureringen av Bestyrerboligen. Det ble gjort fargeundersøkelser og de opprinnelige fargene på veggene i storstua ble malt opp igjen. Samtidig ble dørkarmer, dørblad og listverk malt i kontrast mot veggfarge,  noe som tydeliggjør dørene og styrker orienteringen for svaksynte.

Disse gjennomtenkte tiltakene legger til rette for inkludering og sikkerhet i kulturmiljøet på Fetsund lenser. I tillegg har museet konkret informasjon på sine nettsider. Dette er viktig for at den enkelte kan vurdere tilgjengelighet i forhold til egen situasjon i forkant av et besøk.

• Godt tilpassede og løse ramper er reversible og kan være en god løsning for bedre tilgjengelighet i lokaler med høye terskler.
• God bruk av historiske farger med kontraster kan både formidle kulturmiljøet og skape tryggere omgivelser for svaksynte.
• Konkret informasjon om tilgjengeligheten på nettsider til publikumsbygg og besøksområde gjør det lettere å vurdere i forhold til den enkelte situasjon.