Fagområder

Romanifolkets / taternes kulturminner

Romanifolket/ tatere har røtter i Norge fra 1500-tallet, og deres kultur har satt spor i Norge og Europa for øvrig. I 1999 fikk romanifolket status som en av Norges fem nasjonale minoriteter.

Tater Millas Hus I Våler Kommune. Er ett av få freda faste kulturminner etter Romanifolket/taterne i Norge. Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Romanifolket/taternes historie i Norge har lenge vært lite dokumentert, og ikke sett på en del av den store nasjonale fortellingen. Først de siste tiårene har det skjedd en endring i dette.

Romanifolket/taterne har trolig forfedre som vandret fra Asia til Øst-Europa en gang etter det første tusenårsskiftet. Historiske kilder viser at de kom til Norden på 1500-tallet. Romani/taterbefolkningens kultur og tradisjoner er i dag beskyttet i norsk lov og gjennom internasjonale forpliktelser.

Et reisende folk

Den reisende livsformen har vært, og er fortsatt viktig for både økonomi og identitet i folkegruppen. Flere reiste med båt langs kysten, de går under navnene båtreisende eller kystromani. Folkegruppen har tradisjonelt hatt en uformell økonomi, og å livnærte seg på å selge varer og håndverkstjenester til folk på bygdene. Musikk, sang og kunsthåndverk er viktige kulturuttrykk i romani-/taterkulturen.

Historie og kulturminner

Romani/taterbefolkingen har frem til nyere tid vært gjenstand for betydelig negativ oppmerksomhet i form av assimilerings- og fornorskningsprosjekt fra myndighetenes side. Som et reisende folk med hovedsakelig uformell økonomi, har de etterlatt seg lite tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til romanifolket/taterne. Derimot forteller disse viktige historier om taternes historie i Norge.

Riksantikvaren er som nasjonal kulturmiljømyndighet ansvarlig for at mangfoldet i samfunnet reflekteres i kulturmiljøene som ivaretas for ettertiden. Siden 2016 har vi arbeidet med å fremme nasjonale minoriteters kulturmiljø. Frem til i dag er det arbeidet med satsinger knyttet til kvenske/norsk-finske, jødiske og skogfinske kulturmiljø.

Riksantikvaren er nå i gang med satsingene for Romanifolket/Taterne.

Send oss innspill til satsingen på romanifolkets/taternes kulturminner
Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Det er frivillig å sette inn navn, vi tar i mot alle innspill.
E-post er frivillig, du kan sette inn e-postadresse hvis du ønsker tilbakemelding.
Click or drag files to this area to upload. You can upload up to 3 files.
For å legge til filer, klikk på boksen, eller trekk filer over. Du kan laste opp maksimum 3 filer.
Låven På Tomta, Peistorpet etter istandsettingen
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Forskjellige innrissinger i treverk, bokstaver og former om hverandre.
De fleste symbolene er risset med kniv i tre, mens noen er hugget i stein. Kvaliteten varierer og det finnes også eksempler på bruk av andre måter å fremstille de magiske symbolene, men som ikke har tålt vær og vind. På låven har de vært godt beskyttet og bevart.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Dette rommet på Låven På Tomta, Peistorpet kalles Korn. Her har det en gang i tiden vært værelse til en tjenestejente.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Tater-Millas Hus med stall og uthus
Tater-Milla
Foto: Dagfinn Grønoset, Anno Glomdalsmuseet
Askviknes (tidligere barnehjem) Voksenpsykiatrisk Senter Askviknes ble fredet i 2012 som et sosialhistorisk viktig kulturminne om den statlig institusjonaliserte assimileringspolitikken overfor tatere/reisende. Anlegget ble bygget av staten og var et av de første barnehjemmene drevet av Norsk Misjon Blant Hjemløse, året etter at misjonen ble etablert. Barnehjem var et av misjonens satsningsområder. Omsorgsovertakelse av taterbarn var i mange år et viktig instrument for å assimilere taterne med tvang. Her hadde barnehjemmet på Askviknes en sentral rolle fram til det ble avviklet. Askviknes er i dag en psykiatrisk institusjon.
Foto: Odd Haldorsen
Romanivillaen på Øverland i Tysvær ble fredet i 2018. Villaen på Nedstrand i Rogaland er en av få bygninger som kan knyttes til romanifolkets historie i Norge. Romanivillaen ble antageligvis bygget på gården Hålå i Indre Amdal på 1700-tallet. Bygningen ble oppført som et lite våningshus. På begynnelsen av 1900-tallet ble bygget flyttet til dagens plassering på gården Øverland på Nedstrand. I mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig ble huset i perioder benyttet av romanifamilier. Bygningen er nå i privat eie.
Foto: Øyvind Malmin, Rogaland fylkeskommune
Taterløkka Stedet øverst i enden av Bybakken i Sponvika, har lokalt fått navnet Taterløkka fordi det frem til midten i 1910-årene var liggeslette for romanifølger. Et sommerhus, bygget i 1917, ligger nå på stedet. Når huset ble bygget, kunne ikke stedet lenger benyttes som liggeslette.
Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene/Halden historiske Samlinger

Publisert: 9. mars 2021 | Endret: 4. oktober 2024