Bandakkanalen i Telemark

Bandakkanalen forteller 125 års kanalhistorie på den lange vannveien som strakk seg fra det indre av Telemark fylke og ut til kystbyene og ga dermed tilgang til den store verden.

Om kulturminnet

Vannveiene og eget kanalvesen

Vann og vassdrag har alltid vært en forutsetning for menneskers bosetningsmønster og næringsvirksomhet. I kombinasjon med økende utnyttelse av skogen og etableringen av oppgangssager, fikk trelasthandel stor vekst i Norge fra 1500-tallet.

Fra begynnelsen av 1800-tallet var det et sterkt ønske om å forbedre kommunikasjonsforholdene i vassdragene, og å hindre skader langs vassdragene som følge av erosjon flom og skred.

I 1804 ble det etablert en Canal Direction i København som skulle ta seg av vassdragene i Norge. En egen administrasjon for dette i Norge ble etablert i 1813, et Canal- og Havneinspektorat.

I 1847 ble det opprettet et eget kanaldirektørembete, Kanalvesenet, med ansvar for vassdrag, innsjøer og kanaler.

Otteidkanalen regnes som Norges første kanal, og ble bygget i perioden 1824-27 for å frakte tømmer fra det svenske vassdraget Store Le til Øymarksjøen i Haldenvassdraget.

En revolusjon for samferdsel og industri

Kanaliseringen av vassdragene for ferdsel og transport må ses som en del av utviklingen av samferdselen som kom med industrialiseringen fra midten av 1800-tallet.

Forbedrete kommunikasjonssystemer ble avgjørende for industri og økende økonomisk vekst.

Med åpningen av Bandakkanalen kunne tømmerfløtingen nå drives mer rasjonelt ved å samle tømmeret i klubb (bunting av tømmer) tilpasset slusene.

Byggingen av dammene sikret minstevannføring for båttrafikken og lettet dermed muligheten for lokal rutetrafikk og transport av både folk og industrivarer. Dammene sikret også flomregulering og vannkraft til sagbrukene, og etter hvert også til kraftverkene.

Bandakkanalen

Ideer om kanaliseringen av Skiensvassdraget var kjent allerede i 1805, og i 1831 ble kanalinspektøren forespurt om å gjøre nærmere undersøkelser om kanalisering av vassdraget fra Skien til Norsjø. Resultatet ble fremlagt i 1846 og arbeidene startet opp i 1854. Norsjø-Skienkanalen sto ferdig i 1861.

Byggingen av en kanal på strekningen fra Ulefoss til Dalen ble vurdert opp mot den eksisterende jernbanen, som fra 1882 knyttet Skien til Kristiania. Beregningene som ble gjort viste at kanalisering også av denne strekningen var mest økonomisk gunstig.
I 1886 bevilget Stortinget midler til utbygging av en ny kanal, Bandakkanalen, og i 1887 startet arbeidene opp. Bandakkanalen ble åpnet 20.september 1892 med en høytidelig markering der flere statsråder, amtmann, stortingsmenn og medlemmer av kanaldireksjonen til stede.

Bandakkanalen utgjør den vestlige delen av Skiensvassdraget, på strekningen fra Ulefoss ved Norsjø til Dalen ved Bandak. På tettstedet Ulefoss bindes Bandakkanalen sammen med Norsjø-Skienskanalen.

Bandakkanalens forbindelse til havet, via Norsjø-Skien, er unik i Norge. Med sine 15 sluser og en samlet løftehøyde på 57 meter fra Norsjø, er Bandakkanalen det største anlegget i sitt slag i Norge.

Turisme

Med åpningen av Bandakkanalen skiftet turismen retning, fra Rjukan øst i Telemark og vestover til Vestlandsfjordene og Odda i Hardanger, via kanalen og ny vei over Haukelifjell.
Kanalturen fra Skien til Dalen ble markedsført som reiserute til Vestlandet og Bergen. Hotel Dalen, som ble ferdigstilt i 1894, står i direkte tilknytning til turismen som fulgte i kjølvannet av kanaliseringen.

De utvalgte objektene skal vise sammenhengen mellom kanalens utstrekning, funksjon og betydning som et infrastrukturanlegg fra norsk industri- og samferdselshistorie.

Fredningen av områdene rundt bygningene og objektene har som formål å sikre virkningen av disse i miljøet, deres innbyrdes sammenheng og funksjonelle kontekst som del av kanalanlegget. Dette gjelder alle former for tunstrukturer, hage- og parkanlegg og tilhørende trær, beplantning, dekker, samt andre landskapsformasjoner.