Finnegården på Røros med vognbod og landstedet Litjtrøa

I 1965 ble den mest gjennomgripende endringen på Finnegården gjort, da sporene etter den tidligere sveitserstilen på bygningen ble fjernet til fordel for en «tilbakeføring» til sitt 1700-tallsutseende.

Ny hovedinngang, nye vinduer, kledning, taktekking, listverk og fasadeutstyr ble skiftet ut. På grunn av dette ble det også behov for en innvendig ominnredning fordi vinduene fikk annet format.

Deler av interiørene i 2.etasje ble modernisert, med svært høy kvalitet. I Øragata ligger ei tidligere tvillingløe som ble omgjort til vognbu, trolig i mellomkrigstida, for kjøretøy som tilhørte handelshuset Engzelius.

Om Engzelius

Handelshuset Engzelius er det eldste handelshuset på Røros, og familien Engzelius ble dermed en av de mest fremtredende av «storings»familene der. «Storingene» er en lokal benevnelse på det øvre sosiale lag av innbyggerne på stedet.

l tillegg til handelsvirksomheten var firma J. Engzelius & Søn A/S, også sterkt inne i blant annet industri, bank- og gruvevirksomhet. Virksomheten var basert på kontakt med et stort omland som omfattet Dalarna, Østerdalen, Härjedalen og store deler av Jämtland og Gauldalen.

Magnus Engzelius kom til Røros i 1814 fra Dalarna i Sverige og ble kompanjong til handelsmannen Morten Leigh i 1920. Da Madam Leigh døde i 1859 ble Engzelius eneeier. Hovedvirksomheten til firmaet hadde fra starten av holdt til i Leighgården. I 1865 ble firmanavnet endret til M. Engzelius & Søn. I 1937 ble firmanavnet endret til navnet de har i dag; J. Engzelius & Søn.

Setra/ landstedet Litjtrøa

Landstedene omkring Bergstaden hadde en viktig dobbeltfunksjon som seter og rekreasjonssted, slik lystgårdene hadde omkring de største byene i Norge fra midten av 1700-tallet.

På Sundet, nordvest for Bergstaden ligger flere landsteder. Litjtrøa skal være blant de eldste bebygde bygselsplassene i området med dokumentert bebyggelse siden 1664.

I branntakst fra 1882 består tunet av hovedbygning, uthus, vedbod, privet (utedo) og drengestue. Det skal også tidligere ha vært to andre stuebygninger, sommerfjøs og høyløe. Familien Engzelius kjøpte Litjtrøa i 1915. Fra før eide de landstedet Sundbakken på samme sted.

Nord for tunet på Litjtrøa ble det etablert en naturpark, omtalt i familien som «Parken». Den skal ha vært tilrettelagt med stier og en oppdemmet dam tilknyttet en bekk med en klopp over. Ved dammen lå et vaskehus som ble brukt til både klesvask og bad. Kun fire av bygningen fra branntaksten i 1882 står i dag; hovedbygningen, drengestua, sommerstua «Kvithuset», og sommerfjøset.
Litjtrøa er den første av setrene omkring Bergstaden som er fredet etter kulturminneloven.

Omfanget av fredningen

Finnegården med tilhørende bygninger: Gulstua, eldhus/ rullebu, fjøs med stall og loft, stall og sauefjøs og stabbur er fredet etter kulturminnelovens §15.

Det samme er hovedbygningen «Kvithuset» på seteren/ landstedet Litjtrøa med fjøs, uthus, og drengestue. I tillegg er vognbu, utløe, høyløe og vaske- og bryggerhus fredet.

Et område rundt bygningene på seteren er fredet etter kulturminnelovens §19.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare et av Røros bergstads største og eldste handelshus; Engzelius & Søn og sikre vestentlige deler av handelshusets eiendommer i og omkring Røros bergstad, med bolig, bygårdsfunksjoner og vognbu i selve bergstaden, samt et av handelshusets landsteder på Sundet, nordøst for bergstaden.

Les mer om omfanget av og formålet med fredningen i fredningsbrevet.