Fredning av Fredriksvern verft ved Stavern

─ Fredriksvern verft er et forsvarsanlegg som i nasjonal sammenheng har hatt stor betydning både riks-, militær- og arkitekturhistorisk sett, sier riksantikvar Jørn Holme.

Det fortifiserte orlogsverftet sto ferdig i 1758, og ble etter 1814 hovedstasjon for den norske flåten. Fredriksvern verft har derfor vært av stor strategisk betydning for forsvaret. I moderne tid har festningen utviklet seg til en kulturarena, åpen for allmennheten med kunst- og kulturarrangementer. I tillegg er festningen et daglig rekreasjonsområde for alle de som er så heldige å bo i nærheten.

─ Det kommer ikke som noen stor overraskelse at Fredriksvern verft er et opplagt fredningsobjekt. Verftet er et fantastisk nasjonalt kulturminne, uttaler Nina Eidem, direktør i Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk.

Forsvarsbygg har siden 2002 hatt ansvaret for forvaltning og utvikling av festningene på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. I 2006 ferdigstilte Forsvarsbygg en verneplan for Fredriksvern verft. Denne planen har lagt grunnlaget for Riksantikvarens fredning av verftet. Festningene er blant de viktigste kulturminnene vi har, og har en sentral plass i norsk historie. Derfor er det Forsvarsbyggs mål at festningene skal være åpne, tilgjengelige og attraktive for alle besøkende som vil oppleve dem.

Fredningen Fredriksvern verft fremstår i dag med en historisk rolle og en utforming som skiller seg fra de øvrige festninger fra både tidligere og senere perioder. Fredningen skal sikre både fortifikatoriske anlegg, bygninger, utearealer, deres innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Fredningen omfatter også det tyskbygde soldathjemmet i Skråvika. Soldathjemmet er et viktig kulturminne fra okkupasjonsårene 1940-45 og en av de få bevarte bygningene fra krigsårene på Fredriksvern. I tillegg til hovedfestningen med Citadelløya, fredes også store deler av festningens forterreng som sammen med landskapet gir et bilde av en gjennomtenkt befestet helhet.