Gjøsegården ved Kongsvinger
Om kulturminnet
«Slottet» var opprinnelig en stor, laftet loftsbygning fra 1700-tallet i to etasjer med tredelt grunnplan og svalgang. Før den ble ombygget til sanatorium, var ett av rommene i første etasje brukt til tingstue.
Doktor Fredrik Julius Holst Jonassen var bare 28 år gammel da han startet Gjøsegården i 1894 som et lite, privat tuberkulosesanatorium i sveitserstil for åtte pasienter.
Sanatoriet hadde seks enerom i hver etasje, og hvert rom hadde vindu og dør ut til den langsgående verandaen i sveitserstil som gikk over begge etasjene og rundt hele bygningen, bortsett fra i andre etasje på vestgavlen, der det var felles utedo for pasientene. Bygningen fikk også påbygget en loftsetasje.

Sanatoriet ble nedlagt i 1941, da var sykdommen på sterk tilbakegang i Norge.
Omfanget av fredningen
Formålet med fredningen
Formålet med fredningen er å bevare kurbygningen «Slottet» som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et tidlig tuberkulosesanatorium i sveitserstil.
Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen sliksom fasadeløsning opprinnelige/ eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.
Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant.
Formålet med fredningen av området rundt bygningen, er å sikre virkningen av kulturminnet i miljøet gjennom å opprettholde bygningens originale karakter slik den fremstår omsluttet av grøntområder.