Husmannsplassen Prøysen

Barndomshjemmet til den folkekjære dikteren Alf Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker er en godt bevart husmannsplass fra begynnelsen av 1900-tallet. På Hedmarken var husmannsvesenet omfattende og klasseskillet mellom selveiende bønder og husmenn tydelig i sin tid. Svært få slike husmannsplasser er i dag bevart.

Om kulturminnet

Husmannsplassen Prøysen ligger øverst i ei nordvendt li langs Prestvegen vest for Rudshøgda. Plassen består av et laftet bolighus som antagelig er oppført tidlig på1800-tallet, fjøs i bindingsverk, tømmerløe og i tillegg et lite bolighus kalt Heggeli. Huset er et ferdighus fra Moelven som ble oppført i 1955.Mellom husene er det hage med prydplanter, nyttevekster og frukttrær. Utenfor skigarden er det jordbruksarealer som ble brukt til mellom annet dyrking av poteter. Poteten var en livsnødvendig del av husholdet på husmannsplassene.Husmannsplassen Prøysen er representativ for husmannsplasser fra begynnelsen av 1900-tallet da Alf Prøysen som ble født i 1914, vokste opp her med foreldrene Julie og Olaf og to eldre søstre.Husmannskontrakten var avviklet i 1938 og omgjort til en leiekontrakt. Prøysenstua ble fradelt gården Hjelmstad i 1955, og samme år ble Prøysenstua, tomt og hage kjøpt av Alf Prøysen.Prøysen bygde kårstua «Heggeli» for foreldrene, mens nevøen Rolf Hagen flyttet inn i stuebygningen, som han etter hvert kjøpte. I disse årene ble stua lettere modernisert.Kommunen kjøpte eiendommen i 1985 og foreningen «Prøysens venner» tilbakeførte huset og tunet ved hjelp av håndverker som hadde gjennomført moderniseringen og tidligere eier. Fjøs og løe ble gjenreist og husmannsplassen var komplett til Alf Prøysens 75-års jubileum i 1989.
Bilde av Prøysenstua - "der ho jordmor Matja bor ". Foto: Siri Wolland Riksantikvaren
Prøyeysenstua Snart jul i Prøysenstua - "der ho jordmor Matja bor ". Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Formålet med fredningen

Bygninger og område rundt husmannsplassen er fredet etter kulturminnelovens §15.Formålet med fredningen er å sikre husmannsplassen Prøysen som dikteren Alf Prøysens barndomshjem. En ønsker å sikre minnet om og referansene til Alf Prøysens bakgrunn og barndom, til hans foreldre som de siste husmannsfolkene på stedet, og til det miljøet som beskrives i Alf Prøysens diktning. 
Bilde av Prøysenstua en vakker sommerdag. Foto: Ingrid Melgård Riksantikvaren
Prøysenstua Prøysenstua en vakker sommerdag. Foto: Ingrid Melgård Riksantikvaren

Fredningen skal ivareta husmannsplassen Prøysen som representant for en husmannsplass slik den fremsto på i første halvdel av 1900-tallet.

Fredningen skal sikre opprinnelige og tilbakeførte elementer og senere tilføyelser som har en verdi, for å vise en historisk utvikling i tida rundt avviklingen av husmannsvesenet.

Omfanget av fredningen

Etter §15 i Kulturminneloven fredes:Husmannsstua «Prøysenstua», fjøset, løa, og bolig/ anneks «Heggeli», i tillegg til tun og hage. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør med hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling.
Vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar, som ovner og skap inngår også i fredningen. I tillegg er bås-skiller og do-benk i fjøs m.v. fredet.Større løst inventar i husmannsstua er fredet. Fredning av tunet og hagen omfatter arealet innenfor skigarden.
Etter §19 i Kulturminneloven er område rundt husmannsplassen fredet som mellom annet omfatter deler av Prestvegen og Prøysen-steinen sør for Prøysenstua.
Bilde av Prøseynstua, datert 1923. Fotograf ukjent
Prøysenstua Bilde fra 1923
Foto: ukjent
Bilde av Prøysenstua. Foto fra Riksantikvaren
Prøysenstua En vakker sommerdag i Prøysens rike.
Foto: Riksantikvaren

Les mer detaljert om fredningens omfang og formål i fredningsbrevet.

Kart husmannsplassen Prøysen

Fredningsdokument

Pressemelding

Les pressemeldingen her

  • Fredningsår

    30.11.2018

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Musealt

  • Datering

    1800-tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Bolig