Skogfinsk magi fredes

Skogfinnene levde i pakt med naturen. De levde av svedjebruk som besto i å felle og brenne skog, for siden å så rug på de ryddede feltene. Dette gav både god slått og godt beite. I en slik tilværelse var liv og helse utsatt. Her beskyttet man det man var avhengig av med alle midler – som magi.

En rekke symboler går igjen i skogfinsk kultur og vi finner flere av dem på låven på Tomta, Peistorpet. Her ser vi blant annet hånden som er et beskyttende symbol, og Andreaskorset (formet som en X) og mann til hest (hode i profil). Det finnes også mange navn, initialer og årstall risset inn på flere steder i låven. Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Innerst i skogen, rett ved svenskegrensa, ligger det en låve som ved første øyekast ser ut en helt vanlig låve, men det er til du tar den i nærmere øyesyn. Her er det risset inn et vell av en sjelden og umistelig del av den skogfinske kulturarven i Norge: magiske symboler.

— Denne låven bærer kunnskap om en viktig del av den norske kulturarven som var nær å bli utvisket. Her sitter denne magiske beskyttelsen bokstavelig talt i veggene. Heldigvis er den nå et sted der vi både kan oppleve og lære om den magiske delen av den skogfinske kulturarven i Norge, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.

Symbolsk beskyttelse

Skogfinnene hadde et med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi som de tok med seg fra Finland da de utvandret på 1600-tallet. Bruken av magiske symboler har vært en viktig del av det skogfinske dagliglivet. Symbolene hadde en beskyttende funksjon, og ble skåret inn på verdifulle bygninger og steder, som for eksempel låve, stabbur og stall.

At det er på låven på Tomta at symbolene er risset inn er derfor ingen tilfeldighet. På låven ble både såkornet og kornet man skulle leve av gjennom den snødekte årstida, oppbevart.  Symbolene ble risset eller skåret inn på dører, rundt døråpninger eller andre åpninger i veggene. Egne fruktbarhetssymboler ble også risset inn. Disse skulle bidra til større avlinger og fruktbarhet hos gårdsdyrene. Alt dette finner vi her.

Fordi de fleste innrissede symboler var plassert rundt døråpninger har ofte vær og vind slitt de av med tiden. Fordi symbolene på låven er beskyttet mot denne slitasjen, finner vi en uvanlig mengde av de magiske symbolene bevart her.

Betydningen av alle symbolene vet vi ikke nok om, men de er kjent fra eldgamle tider flere steder i verden.

Bildet viser forskjellige innriss på en vegg av trepanel. Flere av disse er pentagrammer, en 5-tagget stjerne som er et beskyttende symbol.
Pentagrammet er det symbolet som er det vanligste symbolet å finne på skogfinske bygninger. Et pentagram er en 5-tagget stjerne som er et beskyttende symbol.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Blant de mange symbolene som er risset inn på låveveggen på Tomta, finnes blant annet pentagrammer, hender og muruspjeld. Muruspjeldet risses som et nett. Det skulle beskytte mot maren, som blant mye annet kunne finne på å gi folk mareritt. Dette er et klassisk skandinavisk symbol som ofte ble brukt på bygninger der folk sov. At symbolet finnes på låven på Tomta er derfor ikke rart – her var det svalt og godt å sove om sommeren. Rutenettet nederst til høyre i bildet er muruspjeldet.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Det er ikke alle symboler vi vet hva er, som dette.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Det øverste risset er et stilisert tre, men akkurat hvilket vites ikke. Den skogfinske kulturen var nært knyttet til trær, med mye ritualer og tradisjoner rundt disse. De hadde ofte rognetre som tuntre på garden. Bildet er fra Låven På Tomta, Peistorpet.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Omriss av en åpen hånd risset inn i treverket
Hender er også et vanlig symbol vi finner i forbindelse med skogfisk bosetning. Hendenes kompleksitet og størrelse gjør at de oftest finnes på større slette flater som dører. Hender er et stoppsymbol. Dette er på Låven På Tomta, Peistorpet
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Vår kulturarv

Mye av skogfinnenes kultur har gått tapt gjennom fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren, i samarbeid med skogfinske organisasjoner, sørget for at et utvalg av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge. De magiske symbolene blir nå bevart som levende formidlere av den skogfinske naturtroen.

– Det er skogfinnene selv som har kunnskap om hva som er deres kulturminner og kulturarv. Derfor vil vi rette en stor takk til skogfinske interesser i Norge og skogfinsk museum for engasjement for låven og solid faglig bistand. Hadde det ikke vært for deres engasjement, så tror vi ikke at Riksantikvaren hadde oppdaget denne perlen, sier Øystein Hagland, seniorrådgiver i fredningsseksjonen hos Riksantikvaren.

Dette rommet på Låven På Tomta, Peistorpet kalles Korn. Her har det en gang i tiden vært værelse til en tjenestejente.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Låven har også et loft som ble brukt av både gardsfolket og reisende de gjorde handel med. Her har Solveig, grandtanten til den tidligere skogfinske eieren foreviget en overnatting i 1944. Teksten lyder: Sigrid, Ingrid og jeg lå her den første natten før i året 1944 natten mellom den 9.-10. juni. Signert Solveig
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Andre har også lagt igjen underskriften sin her
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Skogfinner og de reisende

Denne låven er også et kulturminne for de reisende – altså taterne.  De drev handel med gardsfolket på Peistorpet, og fikk ly for natten på det som i dag kalles tater-loftet på låven. Det ble sagt at den flotteste hesten gården hadde ble kjøpt av de reisende. Derfor er det også en fredning av et av romanifolket/taternes kulturminner.

Blant de mange symbolene som er risset inn på låveveggen på Tomta, finnes blant annet pentagrammer, hender og muruspjeld. Muruspjeldet risses som et nett. Det skulle beskytte mot maren, som blant mye annet kunne finne på å gi folk mareritt. Dette er et klassisk skandinavisk symbol som ofte ble brukt på bygninger der folk sov. At symbolet finnes på låven på Tomta er derfor ikke rart – her var det svalt og godt å sove om sommeren. Rutenettet nederst til høyre i bildet er muruspjeldet. Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Om fredningen

Når vi freder et område eller en bygning så er det alltid som en del av en større fortelling. Dette gjelder spesielt de bygningene og områdene som det er svært få igjen av. Bygningen vi freder i dag, Låven på Tomta, Peistorpet, er så langt vi vet den eneste av sitt slag her i landet.

Tradisjoner, kunnskap og felles fortellinger har stor betydning for samfunnet og for enkeltmenneskers identitet. Kulturarven skaper tilhørighet og fellesskap. Den gir oss en opplevelse av kontinuitet og en tilknytning til vår egen fortid og historie. Det skogfinske språket forsvant i løpet av 1900-tallet, derfor er de kulturminnene som er igjen spesielt viktige å ta vare på.

Istandsetting

Riksantikvaren har fra 2018 til 2021, senere overført til 2023, gitt tilskudd til istandsetting av låven med sikte på å sikre kulturminneverdiene i de magiske symbolene. Under istandsettingen av låven ble deler av låven med innriss demontert og oppbevart på Skogfinsk museum. Disse delene ble tilbakeført i 2023.

Låven på Tomta, Peistorpet i 2018, før istandsettelen
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Låven På Tomta, Peistorpet etter istandsettingen
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Låven På Tomta, Peistorpet etter istandsettingen
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Låven På Tomta, Peistorpet etter istandsettingen
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Låven På Tomta, Peistorpet etter istandsettingen
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren

Fakta

Religion

Sverige, og da også Finland, hadde allerede på 1500-tallet gått over til protestantismen, og derfor tilhørte skogfinnene samme religion og trossamfunn som bygdefolket i de områdene de kom til i Norge.

Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Skogfinnenes bruk av magi har bakgrunn i den sjamanistiske naturoppfatningen som er felles for finsk-ugriske kulturer, og er ingen religion som, for skogfinnene, var i konflikt med en offisiell religion. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser og symboler, og ble brukt for å helbrede sykdom og som beskyttelse mot onde makter. Skogfinnenes runesanger kunne være både religiøse og historieformidlende.

Finnskogen

Finnskogen strekker seg fra Trysil i nord til Hølen i sør. Skogsområdene fikk navnet etter finneinnvandringen på 1600-tallet. Hit kom folk fra Finland for å finne øde skoger hvor de kunne svedje og berge seg med husdyrhold, jakt og fiske.

Peistorpet/Piesala er en skogfinneplass som ligger i Grue kommune rett ved grensen til Sverige, i området der den skogfinske tradisjonen og levemåten ble bevart lengst.

  • Fredningsår

    21.06.2024

  • Region

    Innlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1700-tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Låve

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153