Mikkelrud

MikkelrudMangenskogen i Aurskog er en tradisjonell skogfinneplass. De første skriftlige sporene er fra 1723, men funn tyder på at det kan ha vært svedjebruk enda tidligere. Gården består av våningshus, stabbur, låve og stall/fjøs, og en potetkjeller og uthus/utedo.  Mikkelrud er på mange måter et autentisk eksempel på en finneplass som har store kulturhistoriske verdier. 

Bilde av husmannsplass med fire tømmerhus med skog i bakgrunnen.
Mikkelrud husmannsplass har en karakteristisk skogfinsk tustruktur hvor bygningene ligger organisk plassert der hvor landskapet naturlig tillater det. Her er det mange bygninger som fremdeles står, men det finnes også spor og tufter etter tidligere bygninger som har vært en del av plassen før. Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Mikkelrud er en skogfinsk gård med flere karakteristiske skogfinske trekk i form av bygninger, tunstruktur og kulturlandskap. Mikkelrud ligger på Mangenskogen, et stort sammenhengende skogsområde i Aurskog-Høland og Nes kommuner like ved svenskegrensen. Området har hatt en omfattende skogfinsk bosetting. Innvandringen til dette området har skjedd både nordfra, det som i dag er kjent som Finnskogen, og direkte over grensen fra Sverige. I skriftlige kilder er det dokumentert bosetting på Mikkelrud tilbake til 1723. Funn av kullrester i bakken tyder på at det har vært drevet svedjebruk, en form for jordbruk hvor dyrking foregår i askelag etter at skogbunnen er brent, og at plassen dermed kan ha vært bosatt enda tidligere.

Mikkelrud er en av få godt bevarte skogfinneplasser i Akershus-området i Viken fylke. Gården består av våningshus, stabbur, låve og stall/fjøs, og en potetkjeller og uthus/utedo fra 1800-tallet. Bygningsmiljøet framstår i en organisk tun-struktur typisk for skogfinneplassene. Bygningene er plassert i landskapet der det naturlig ligger til rette for det; sørvendt på en liten forhøyning i terrenget, omgitt av slåtteenger og skog. I kulturlandskapet er det gjort arkeologiske undersøkelser utført av Viken Fylkeskommune. Disse viser flere bygningstufter og ruiner etter et mølleanlegg som bestod at to demninger, voller og kvernhus samt en oppgangssag fra siste halvdel av 1800-tallet. I tilknytning til oppkjørselen og adkomsten til Mikkelrud ligger skogshusværet Sætertun, som var boplass for skogsarbeidere. Skogsarbeid var også et viktig levebrød for befolkningen på Mikkelrud. Nede ved Sætertun er det foruten hovedhuset / stua, en garasje, uthus med innredet utedo i uthusdel, og stall.

Bilde av blomstereng med villblomster
Slåttemark på Mikkelrud med solblom og brudespore. På Mikkelrud finnes mange rødlistearter. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. Foto: Anne-Lise Torvund

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å sikre og bevare skogfinneplassen Mikkelrud som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en tradisjonell skogfinneplass med opprinnelse tilbake til 1600-1700-tallet og med stående bygninger fra 1800- og 1900-tallet.

Formålet med fredningen er videre å bevare skogfinneplassen Mikkelrud som en skogfinsk gård, som har flere tradisjonelle bygninger, tunstruktur og omkringliggende kulturlandskap som er godt bevart. Dette sikrer og formidler kunnskap knyttet til trekk fra en typisk skogfinsk gård, sammenhengen mellom bygninger og landskap og utnyttelse av naturressurser og landskap.

Formålet med fredningen er i tillegg å vise den geografiske spredningen av innvandringen og bosettingen av den skogfinske befolkningen til grensetraktene mot Sverige i tidligere Akershus fylke.

Omfanget av fredningen

Fredningen etter  kulturminneloven § 15 omfatter et større område på eiendommene gnr/bnr 172/29 og 172/36. I sør og i nordøst omfatter fredningen en mindre del av, et tilgrensende område på eiendommen gnr/bnr 172/3, 5, 7-11. Innenfor fredningsområdet omfatter fredningen tufter, merke-/ delesteiner, vannhull, veifar, steingjerde, ødeåkre og rydningsrøyser. Området er avmerket på kart over.

Fredningen etter kulturminneloven § 19, omfatter et utomhusområde mot vest, ved og delvis i Tjennsmyra, som utgjør øvrige deler av eiendommen gnr/bnr 172/29.

Områdefredningen er avmerket på kart over.

Innenfor fredningsområdet ligger det også en grav som er eldre enn 1537. Den er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Fredningen innebærer ikke endring i fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner.

Kart over fredning

  • Fredningsår

    13.06.2023

  • Region

    Viken

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1723

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Husmannsplass