Spillum Dampsag & Høvleri

Spillum Dampsag & Høvleri ligger ved tettstedet Spillum i Namsos kommune, i Trøndelag fylke, og er et godt bevart sagbruk og høvleri med en nær intakt produksjonslinje og infrastruktur som strekker seg fra rundstokk til utskiping av ferdigvare. Spillum Dampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1884 Peter Torkilsen og var i drift frem til 1986.

Spillum Dampsag Og Høvleri sett fra luften
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Spillum Dampsag Og Høvleri Sett overfra
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Spillum Dampsag & Høvleri ble etablert i 1884 av Peter Torkilsen i samarbeid med lokale skogeiere. I perioden var det namdalske skogbruket preget av teknologisk og økonomisk utvikling. Spillum var et middels stort bruk med sirkelsag og høvel. I 1885 var det ett av landets 102 dampsager og 93 høvlerier. Treforedling hadde i århundrer vært en av Norges viktigste næringer, den var imidlertid avhengig av vannkraft. Liberaliseringen med bortfall av sagprivilegiene og teknologisk utvikling bidro til at man ikke lenger var avhengig av vannfall, vannføring og årstider. Dette ledet til rask vekst i næringen i siste halvdel av 1800- tallet.

Foruten trelast hadde Spillum en relativt stor produksjon av ferdighus frem til 1920-tallet. Bruksbestyreren tegnet og beregnet ferdighusene selv, og produksjonen spant fra rorbuer til villaer og skolestuer. Det ble også blant annet produsert store mengder fiskekasser for eksport.

Spillum Dampsag & Høvleri representerer norsk trelast- og sagbruksindustri fra siste del av 1800-tallet og store deler av 1900-tallet. Norsk Sagbrukmuseum ble grunnlagt for å formidle det tekniske- og industrielle kulturminnet i 1989, etter initiativ fra Norsk Teknisk Museum og Miljøverndepartementet. Utgangspunktet var det da nedlagte Spillumbruket (tidligere Spillum Dampsag & Høvleri).

Bakgrunn for fredinga

Kulturminneverdiene ved Spillum Dampsag & Høvleri har vært kjent i lang tid, og ble omtalt i innstilligen til Norsk Kulturråds utvalg for teknisk og industrielt kulturvern i 1988. Anlegget inngår videre i Riksantikvarens Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner fra 1994. Siden 1997 har anlegget inngått i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Industri er et av Riksantikvarens prioriterte tema for fredning.

Spillum Dampsag & Høvleri har høy verdi knyttet til identitetsverdi, utviklingen av Namsos som industristed, kunnskapsverdi knyttet til tidligere produksjons- og næringsutvikling, arbeidsvilkår og industriell utvikling. Spillum har også høy opplevelsesverdi og bruksverdi knyttet til produksjonslinjen. Gjennom dagens museale drift kan besøkende oppleve et kulturminne med høy grad av autentisitet både i bygninger og i produksjonen.

Saghuset
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Spillum Dampsag Og Høvleri Detalj fra maskin inne i saghuset
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Trallebanen forbinder hele produksjonslinjen ved Spillum Dampsag & Høvleri. Trallebanen går mellom – og gjennom – saghuset, tørka, kinoen, paraplyen, pakklageret og hele veien til utskipingskaia.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Spillum Dampsag Og Høvleri, saghuset Huset til venstre med tak er Kirka
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Saghuset
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Saghuset
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Maskinhuset på Spillum Dampsag Og Høvleri
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Wirebrua ved tømmerutslippet Mindre bu med stående kledning og pulttak, tekket med papp. Bua ble benyttet til lagring av wire fra tømmersopper som var tatt inn i tømmerbommen. I tilknytning til bua var det strømningsanlegg for å motvirke isdannelse. Wirebua ble istandsatt i 2012 i forbindelse med skade og ble i den sammenheng plassert høyere enn den opprinnelig stod som et forebyggende tiltak mot skade.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Formålet med fredinga

Formålet med fredningen er å ivareta Spillum Dampsag & Høvleri som et kulturhistorisk, arkitektonisk, teknisk kulturminne knyttet til industrialiseringen av Norge og fremveksten av den moderne sagbruks- og trevareindustrien fra siste halvdel av det 19. århundret og utover i det 20. århundret. Formålet med fredningen er også å legge til rette for formidling av den historiske virksomheten ved anlegget så fremt tilretteleggingen ikke går på bekostning av kulturminneverdiene.

Omfanget av fredinga

Fredninga omfattar bygningsmassen til Salhus Tricotagefabrik og dessutan dei sosiale funksjonane som badeplass, leikeplass, skulehus, arbeidar- og disponentbustader, steinsett hage, så vel som opparbeidde stiar, murar, gjerde og rekkverk i området.

Fredningen omfatter alle bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor m.v.
Fredningen omfatter interiørene i saghuset, tørka, filbua, smia og verkstedet, fyrhuset, utskipingslageret og kontorbygget. Omfanget omfatter i tillegg planløsning, rominndeling, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder. Fast inventar som skap, teknisk utstyr m.v. er fredet som del av interiøret.

* Fredningen av interiøret i maskinhuset omfatter foruten overflater, kun de opprinnelige delene av dampmaskinen, herunder svinghjulet.

** Fredningen av interiøret i pakklageret omfatter kun trallebanen.
Fredningen av arboretet som ligger i tilknytning til kontorbygget er avmerket på kartet nedenfor. Fredningen omfatter arealet og vegetasjonen.
Fredningen omfatter også større løst inventar. Dette er spesifisert på vedlagte liste. Listen er en integrert del av fredningsvedtaket.

Kart

  • Fredningsår

    11.06.2021

  • Region

    Trøndelag

  • Eierskap

    Musealt

  • Datering

    1884

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Annen tekn-ind. lokalitet