Vardøhus festning med omgivelser

Festningens historie

Festningen ble etablert rundt 1307 av Kong Håkon 5, da Norge lå i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Samme konge foresto byggingen av Akershus festning i Oslo. Erkebiskopen ble pålagt å utbedre festningsverkene i 1340. Under kong Christian 1 ble anlegget revet og ny festning bygd, sannsynligvis ca. 1470.

På 1600-tallet var festningen åsted for en av hekseprosessene i Norge, der over 90 kvinner og menn ble dømt og levende brent på bålet. I 2011 ble et eget monument over denne hendelsen avduket på Steilneset av Dronning Sonja.

Den nåværende festningen er bygget i årene 1734–38 som en åttekantet stjernefestning, for å markere kongeriket Danmark-Norges kontroll over Nord-Norge, og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra.

I 1790-årene var festningen svært forfallen. Festningen ble nedlagt i 1793 fordi det da var stabile forhold i Norden. Men etter at Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, ble den igjen tatt i bruk i 1800.

De største ombyggingene skjedde under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. I 1808 var Danmark-Norge i krig med både Sverige og England, og året etter ble Hammerfest plyndret av engelske kanonbrigger. Men før Vardø ble angrepet, ble skipene beskutt fra festningen, og britene bøyde av.

På 1900-tallet hadde artilleriet utviklet seg dithen at festningen ikke lenger hadde noen betydning som forsvarsverk. En sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø krevde nedleggelse av festningen, og i 1933 ble den tatt ut av aktiv bruk. Den ble overført til Marinen og «stilt i reserve». Selve festningen ble fredet av Riksantikvaren ved forskrift som anlegg i statlig eie, i 2007.

Festningen under 2. verdenskrig

Under andre verdenskrig var Vardøhus festning den siste festningen som ble beleiret av den tyske okkupasjonsmakten. Den 4. juni 1940 ble Vardø radio angrepet av et tysk fly og salver fra festningen skadet flyet, såra navigatøren, men reddet trolig radiostasjonen. På dette tidspunktet vaiet det norske flagget fremdeles på festningen, noe det gjorde en tid etter den norske kapitulasjonen 10.juni 1940.

9. november 1940 ble kommandanten på festningen arrestert av rikskommissær Josef Terboven personlig, og hakekorsets flagg vaiet dermed over Vardøhus.

Tyskerne evakuerte området etter flybombingen av Vardø 23. august 1944, der mellom 50-60 bombefly deltok. 122 hus ble totalskadet, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen. Den 31. oktober 1944 var det norske flagget tilbake på festningen etter at tyskerne var blitt drevet vestover av russiske styrker.

Fra 1945 til 1947 var tiltalte i landssvikoppgjøret internert på festningen.

Bygningene

Innenfor festningsmurene finnes en rekke bygninger som alle er bygd før 1825. Kommandantbolig, vaktstue, arrest, slaveri, proviant- og materialhus, brygger- og bakehus, garnisonsbrakke, brønnhus, ladetøyhus, og krutthus. Krutthuset er den eneste av de opprinnelige bygningene som er uendret.

De andre er delvis ombygde, noen ble erstattet – de fleste under Napoleonskrigene.

Salutt og kongestokk

Når solen for første gang kommer tilbake til byen etter mørketiden avfyres to skudd fra festningen, og alle skoleelever i Vardø får fri resten av dagen. Som eneste saluttpliktige avdeling i Nord-Norge skyter festningen salutt på 17. mai, 7. juni – frigjøringsdagen etter 2 verdenskrig, og på kongelige fødselsdager.

På festningsområdet er også Kongestokken, en eikestokk der flere norske konger og Dronning Sonja, har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.

Omgivelsene

Vardøhus festning har vært sentral i grunnleggingen av byen Vardø. Festningen lå opprinnelig i et helt åpent landskap. Med glacis, et jevnt skrånende terreng foran festningsvollene, som en markert overgang mot de flate omgivelsene, er festningen visuelt sårbar i forhold til inngrep eller tillegg/ fortetting i det nære landskapsrommet.

Det slakt skrående terrenget ned mot sjøen bidrar også til denne sårbarheten. En fredning av området rundt festningen er derfor nødvendig for at festningsanlegget skal komme til sin rett i det åpne terrenget, slik det opprinnelig var.

Verneplan

Verneplanen for de Nasjonale Festningsverkene skal legge en grunnleggende premiss for alle overordnede og detaljerte planer som utarbeides for anlegget. Disse skal omfatte vedlikehold, skjøtsel, restaurering og istandsetting.