Riksantikvaren meldte oppstart av fredningssak 20. mai i år.
– Vi ønsker at Trosterudstien skal være en funksjonell bolig, og også et nasjonalt viktig kulturminne som blir bevart for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Siden oppstarten har vi gått nøye igjennom verneverdiene på eiendommen.
Det er forslag til fredningsvedtak og fredningsdokumentasjonen som nå er på høring og offentlig ettersyn. Et fredningsvedtak kan ikke bli strengere enn forslaget som har vært på høring.
Fredningsforslaget omfatter fredning av både fasader, interiør og hagen. Forslaget legger opp til at det skal være mulig å utbedre og oppgradere bad og kjøkken, dersom det opprinnelige hoveduttrykket blir bevart. Når det gjelder hagen, handler fredningen om å unngå store inngrep som bygging og planering. Kjelleren blir ikke fredet, og fredningen åpner for ny bruk av kjelleren. Riksantikvaren ønsker også at nye eiere skal ha mulighet til å etterisolere.
De nåværende eierne ønsker å selge eiendommen.
– Vi mener at fredningsforslaget vil vise tydelig hva som vil inngå i fredningen for potensielle kjøpere, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Den nye eieren av Selmers bolig vil ha en unik bolig, men de må ønske å ta med kvalitetene i Wenche og Jens Selmers verk videre inn i framtiden.
Huset ligger i villabebyggelsen i bydel Vestre Aker i Oslo, og ble oppført i 1963 som bolig for de to arkitektene og deres barn. Wenche Selmer hadde også sin arkitektpraksis her. Boligen er utført med høy håndverksmessig kvalitet, og med varige naturmaterialer.
Formålet med fredningsforslaget
Trosterudstien 1 regnes som et hovedverk innenfor norsk boligarkitektur etter andre verdenskrig. Boligen ble første gang presentert i Byggekunst i 1965, og Wenche og Jens Selmer fikk Sundts premie i 1962-63, og Treprisen i 1969.
Formålet med fredningen er å sikre og bevare Trosterudstien 1 som et unikt og helhetlig arkitektonisk verk, og ivareta et av våre fremste eksempler på norsk etterkrigstids trehus- og eneboligarkitektur.
Arkitektene bak boligen
Wenche og Jens Selmer regnes begge å være blant våre aller fremste boligplanarkitekter. Paret hadde en lang og variert erfaring fra boligprosjektering i ulik skala, som de hentet inn i arbeidet med deres eget hjem i Trosterudstien 1.
Wenche og Jens Selmers arkitektur var basert på idealer som nøysomhet, ressurssparing og materialbevissthet. Disse idealene ble virkeliggjort i deres prosjekter gjennom bevisst arkitektoniske og estetiske grep.
Trosterudstien 1 representerer i stor grad disse verdiene og kvalitetene. Fra husets helhetlige formuttrykk og ned til detaljene i eksteriør og interiør, er huset preget av nøkternhet og god funksjonalitet, men også arkitektonisk oppfinnsomhet og høy kvalitet i material- og byggteknisk utførelse. Det finnes et slektskap til tradisjonell norsk byggeskikk i både i materialvalg, den håndverksmessige høye kvaliteten og i holdningen til hverdagsarkitekturen.
De to arkitektene brukte mye tid på å diskutere problemstillingen hvor enkelt kan det gjøres? Ekteparet Selmer hentet inspirasjon fra deres egen fritidsbolig; en tømmermannskoie på Krokskogen, som ikke inneholdt annet enn det aller nødvendigste. Å ikke bruke mer plass, penger og ressurser enn nødvendig, var en holdning som preget samfunnet i etterkrigstiden. For Wenche og Jens Selmer var dette en holdning som varte livet ut, og som gjennomsyret deres arkitektur og tankegang.
Bakgrunn for fredningssaken
Våren 2022 ble Riksantikvaren gjort oppmerksom på at eiendommen Trosterudveien 1 skulle selges ved at Byantikvaren tok kontakt. Byantikvaren anbefalte å starte opp en fredningssak på bakgrunn av eiendommens høye verneverdi og særegne arkitektoniske kvaliteter. Riksantikvaren støttet denne vurderingen, og sendte 20.05.2022 ut varsel om oppstart av fredningssak.
Dialog med eierne er helt sentralt i alle fredningssaker, og «Selmers bolig» skal fortsatt selges. I denne fasen har Riksantikvaren hatt dialog med de nåværende eierne, og tatt imot deres kunnskap og innspill til bevaring. I tillegg har flere interesserte kjøpere tatt kontakt med store og små spørsmål om hva en fredning vil innebære, og hva som vil være handlingsrommet etter fredning.
