Foreslår å frede deler av Haldenkanalen

Kulturmiljøene som inngår i fredningen, strekker seg tidsmessig fra oppstarten av tømmerfløtingsdriften i 1852 til nedleggelsen i 1982. I tillegg foreslår Riksantikvaren å frede utvalgte stoppesteder for fartøyene i kanalen.

Industri og næringers kulturmiljø

Haldenkanalen ble bygget på 1800- og 1900-tallet for å koble sammen innsjøene i Haldenvassdraget til et større kanalsystem. Kanalen ble tilrettelagt med sluseanlegg og andre tekniske installasjoner som skulle gjøre vannveien farbar for tømmer og båter. Brekke sluseanlegget er det høyeste i Nord-Europa og løfter fremdeles fartøy nesten 27 meter.

Den 80 kilometer lange kanalen var i drift fra 1852 til tømmerfløtingen på kanalen opphørte i 1982. Kanalen er i dag en unik turistattraksjon med sterke historiske spor til tømmerfløtingsperioden, og et viktig kulturminne etter industri og næring i Norge.

– Det som er så fantastisk med Haldenkanalen er at den er et levende kulturmiljø som fortsatt er i bruk, og som har en stor opplevelsesverdi for alle som besøker den. Kanalen er så autentisk og så godt bevart, at vi mener den er en del av den industrielle kulturarven av nasjonal verdi i Norge, sier Monica Bache hos Riksantikvaren.

14 kulturmiljø foreslås fredet langs Haldenkanalen

Levende kulturminner og kulturmiljø

Selv om tømmerfløtingens tid på Haldenkanalen sluttet i 1982, er dampfartøy fortsatt et vanlig syn. Gjennom tidene har 25 dampfartøy trafikkert kanalen, av disse er seks fortsatt i drift. En av disse er «dronningen av Haldenkanalen», den freda dampbåten DS Turisten. Ved å fortsatt bruke kulturmiljøene og kulturminnene aktivt, blir de tatt vare på, samtidig som de lar oss oppleve Haldenkanalens rike historie den dag i dag.

I tillegg til å frede de tekniske installasjonene og tilhørende bygningsmiljø ved sluseanleggene fredes også andre kulturminner som knytter seg til virksomheten i kanalen. Blant disse finner vi slipper, kraner, et tidligere jernbaneanlegg, verksteder, brygger og stolper, lenser og steinkister i vannet. Ved flere av kulturmiljøene fredes også enkelte områder rundt. Det blir gjort for å bevare virkningen av kulturminnene i miljøet, og for å beskytte vitenskapelige interesser knyttet til disse.

Fredningen inkluderer også andre viktige kulturmiljøer og kulturminner som knytter seg til virksomheten langs kanalen. Blant disse finner vi slipper, kraner, et tidligere jernbaneanlegg, verksteder, brygger og spor etter tømmerfløtingen i vannet, som lenser, pæler og steinkister.

Gode innspill

Vi har fått mange gode høringsinnspill på melding om oppstart av fredningen. Flere har spurt om hvorfor ikke flere områder er med i fredningen. I begrunnelsen på dette har vi skrevet følgende;

Haldenkanalen inngår i en overordnet verdikjede knyttet til skogsdrift, fløtingsvirksomhet og industriell utvikling langs vassdragene i Akershus og Østfold. Flere tilhørende kulturmiljøer, som blant annet Sootkanalen, Otteidkanalen og Ørje Brug, utgjør sentrale deler av denne helheten og belyser ulike ledd i verdiskapingen og infrastrukturen langs Haldenvassdraget.

Selv om de tilhørende kulturmiljøene historisk sett har vært funksjonelt tilknyttet hverandre, er Riksantikvarens fredning avgrenset til den kanaliserte delen av Haldenvassdraget, Haldenkanalen, med tømmerfløtingen og samferdselen i kanalen.

Haldenkanalen er et særlig godt bevart kulturmiljø geografisk avgrenset for fartøy mellom Skulerud og Tistedal. Den geografiske avgrensningen følger landskapet, som hindret videre kanalisering av vassdraget og bidro til at kanalen innenfor dette strekket ble ferdigstilt som et sammenhengende system. Selv om andre tilhørende kulturmiljøer inngår i den samme verdikjeden, er disse vurdert som selvstendige og separate historiske kulturmiljø og er derfor ikke omfattet i fredningen.

Omfanget av fredningen

Den foreslåtte fredningen omfatter kulturmiljøene merket på kartet under, detaljer over alle kulturminner inkludert i fredningsforslaget finnes i vedleggene, under.