Fagområder

Jødiske kulturminner

Det jødiske folket har sin opprinnelse i Midtøsten, men er spredt over store deler av verden – inkludert Norge. Den jødiske kulturarven er en viktig del av vår felles kulturarv.

Epler i Sveins gate
Det freda huset og hagen i Sveins gate 15 i Larvik. Her er det fremdeles epler på trærne som Israel Leib Sachnowitz (1880-1942) plantet til barna sine i hagen i Larvik Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Jødiske miljøer i Norge

Paragraf 2 i Grunnloven som nektet jøder adgang til Norge ble opphevet i 1851. Likevel var det ved folketellingen i 1865 kun 25 jøder bosatt i landet, og mange av disse hadde bare midlertidig opphold mens de drev handelsvirksomhet i Christiania.

Mens det fantes mindre jødiske miljøer i Bergen og Kristiansund, bosatte jødene seg i all hovedsak i Trondheim og Oslo, hvor de også dannet menigheter og organisasjoner. I 1891 ble dissenterloven, som fram til da hadde regulert kristen religionsutøvelse utenfor statskirken, utvidet til også å gjelde andre religioner.

Dette medførte at jødene i Kristiania dannet sin første menighet, Det Mosaiske Trossamfund, året etter. På grunn av indre uenigheter og sosiale forskjeller i forsamlingen, ble Den israelitiske menighed grunnlagt i 1917. I 1905 ble Det Mosaiske Trossamfund i Trondhjem etablert. Alle menighetene var ortodokse av karakter og bygget egne synagoger på begynnelsen av 1920-tallet. Det har også vært jødiske miljøer andre steder, som i Haugesund og Tromsø.

Sveins gate 15 i Larvik er en hvit villa i jugendstil
Sveins gate 15 i Larvik Barndomshjemmet til Herman Sachnowitz (1921-1978)
Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune
Fredar minnesmerke over jødiske born og unge. Cissi Klein-statuen i Trondheim.
Minnesmerke over jødiske born og unge som blei myrda i Holocaust. Statuen av Cissi Klein blir freda den 25. november 2022. Det er eit minnesmerke over alle våre jødiske barn og tenåringar som blei drepne i Holocaust. Skulptur, 1997 © Tore Bjørn Skjølsvik / Tone Ek / BONO.
Foto: Monica Anette Rusten, Trøndelag fylkeskommune
Deportasjonsmonumentet, Minnesmerke Over Norske Jøder
Deportasjonsmonumentet er eit særs viktig jødisk kulturminne.
Vakkert område rundt deportasjonsmonumentet. Også området rundt stolane skal takas vare på. Difor er trea også freda.
Foto: Trond Isaksen.
Den jødiske gravlund på Sofienberg i Oslo Gravlunden ble kjøpt av jøder i Christiania (senere Oslo), og var den første jødiske gravlunden i Norge. Gravlunden var i bruk til 1917 og har 197 graver. Jødiske graver er i følge jødisk tradisjon evige, og kan ikke fjernes. De skal stå som varige minnesmerker, og ble derfor ikke fjernet da resten av Sofienberg kirkegård ble konvertert til park. Gravlunden er i dag kommunalt listeført.
Foto: Kjell Øyvind Kroborg
Den jødiske gravlunden med Sofienberg kirke i bakgrunnen
Foto: Trude Isaksen, Riksantikvaren
Hagen i Sveins gate 15 i Larvik, med epletrær
Eplehagen i Larvik Trærne som ble plantet til alle barna i familien Sachnowitz
Foto: Siv Abrahamsen, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Liv og leven

Jødene som kom til Norge på 1800-tallet drev for det meste forretnings- og håndverksvirksomhet, eller jobbet innenfor industri.

De fleste jøder i Oslo tilhørte den lavere middelklasse, og størsteparten drev handel.  På 1930-tallet var det om lag 120 jødisk-eide butikker i byen. Kvinner ble entreprenører i den nye konsumorienterte økonomien som gradvis oppstod i Oslo, og jøder drev alt fra små kiosker og dagligvarebutikker, til større sko- og klesforretninger. I løpet av mellomkrigstiden etablerte mange jøder seg i Norge, på det meste 2000, de fleste bosatte seg i Oslo og Trondheim.

I de to byene ble det etablert kvinneforeninger og ungdomsforeninger i Trondheim og Oslo som hadde som formål å fremme jødisk kultur og tradisjon. Foreningene holdt foredrag, teater og idrettsarrangementer og var viktige for å opprettholde bevissthet om den jødiske bakgrunnen, samtidig som mange også var opptatt av å bli en del av det norske.

Historiske minner

I tillegg til synagogene er boliger og forretninger eksempler som forteller om jødisk historie i Norge. Kulturminner knyttet til jødeforfølgelsene under andre verdenskrig er også viktige å ta vare på.

Leimanns trikotasje på Sinsen En stor del av de jødiske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av jødene i det norske samfunnet ble en suksess.
Foto: Jødisk museum i Oslo
Calmeyersgate 15 i Oslo Mye av det sosiale livet skjedde i hjemmene til medlemmer av menigheten, men også rundt gudstjenestene hvor man ofte kom tidlig for å treffes og prate sammen. Denne bygården ligger i direkte tilknytning til den gamle synagogen i Calmeyersgate 15B. Synagogen som i dag er museum, ligger i bakgården. I denne bygården bodde det nesten bare jødiske familier, fram til 1942 hvor samtlige ble deportert.
Foto: Kjetil Ree (2010)

Publisert: 12. mars 2021 | Endret: 20. januar 2025