Odda smelteverk

Et sammensatt anlegg

Odda smelteverk ligger i Odda kommune i Hordaland fylke. Smelteverket ligger rett øst for Odda sentrum, langs elva Opo.

Anlegget er sammensatt: I sør preges smelteverket av Skaltaket over råstofflageret og nord for dette ovnshuset rundt karbidsmelteovn 3. I nord ligger cyanamidfabrikken som omfatter flere bygninger, deriblant cyanamidsiloen. Vest og øst på området ligger en rekke mindre bygninger som blant annet rommer laboratorium, verksted, smie, lager og andre støttefunksjoner. Fra fabrikkområdet går en taubane ned til importkaia, som ligger ved Sørfjorden sammen med eksportkaia.

Odda smelteverk i bevaringsprogrammet

Formålet med Odda smelteverk i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre sentrale elementer i anlegget. Anlegget representerer den kraftkrevende storindustrien, teknologi og samfunnsutvikling fra begynnelsen av 1900-tallet, under perioden kjent som «den nye arbeidsdagen».

Kraftkrevende tungindustri

Industrietableringen på begynnelsen av 1900-tallet er kjennetegnet av en rask utvikling i Norge, knyttet til utnyttelsen av den norske vannkraften.

Odda smelteverk er knyttet til utbyggingen av Tyssovassdraget og Tyssedal kraftstasjon. Umoden overføringsteknologi førte til at industrien i denne perioden måtte bygges nær kraftstasjonen. Ved Tyssedal var det imidlertid ikke tilstrekkelig med areal til etablering av smelteverket, som derfor ble lagt til Odda. Overføringslinjene var blant de første høyspentlinjene i Norge og ble bygd i til dels svært ulendt terreng.

Historien til Odda smelteverk

Odda smelteverk ble påbegynt i 1906 og satt i drift fra 1908 som kalsiumkarbid og kalsiumcynamid fabrikk. Smelteverket ble etablert av de britiske selskapene Alby United Carbide Factories og North Western Cyanamide Company, med den svenske ingeniøren Albert Peterson som primus motor og fabrikkenes første direktør.

Kalsiumcarbidet ble produsert med kalk og koks og var sammen med nitrogen fra luften råstoff for produksjon av kalsiumcyanamid. Cyanamid inngikk som komponent i kunstgjødselstoffer, som kom i produksjon på begynnelsen av 1900-tallet. Ved etableringen var Odda verdens største cyanamidfabrikk og hadde i 1912 størst produksjon på verdensbasis. Samtidig ble også fabrikken utvidet for første gang.

Så kom en vanskeligere periode for fabrikkene i Odda som gikk konkurs i 1921. Tre år senere ble driften tatt opp igjen, men denne gangen som Odda smelteverk AS.

Odda-prosessen eller nitrofosfatprosessen, ble utviklet ved anlegget i 1927-28. Prosessen er en kjemisk prosess basert på salpetersyre, nitrogen, fosfor og kalium for industriell produksjon av kunstgjødsel. Prosessen fikk stor internasjonal betydning. Produksjonen og utstyret ved Odda smelteverk ble modernisert i flere omganger, blant annet med nye cyanamidovner på 1930-tallet.

På 1950-tallet ble transport og lagringsmulighetene forbedret, og fra 1951 ble det produsert dicyanamid, hvor cyanamid utgjorde ett av råstoffene. Tysso 2 utbyggingen, som stod ferdig i 1967, økte kraftforsyningen til verket og gav rom for ytterligere utvidelse. I 1982 startet driften av karbidsmelteovn 3, som var verdens største i sitt slag.

I 2003 gikk Odda smelteverk konkurs og driften opphørte.