Spektakulært skipsfunn gjort i Skagerak

Funnstedet er Skagerak der skipet ligger på 600 meters dyp. Porselensvraket ligger under norsk jurisdiksjon mellom Norge og Danmark. Den eksakte lokasjonen holdes tilbake av hensyn til bevaring og sikkerhet.

Norsk Maritimt Museum har iverksatt en forundersøkelse til en utgravning. Riksantikvaren har gitt 2,9 millioner kroner til arbeidet.

Innledningsvis har det blitt gjort videoopptak av skipsfunnet og en fotogrammetrisk oppmåling, som er en metode for å måle, dokumentere og beregne svært presise 3D-modeller. Museets arkeologiske seksjon benytter fotodokumentasjon for å bevare historisk materiale og sikre gjenstanders verdi for ettertiden.

I mai 2026 ble det gjennomført flere dager med feltarbeid fra båt. Marinarkeologer hevet et utvalg prøver og diagnostiske gjenstander fra observerte materialkategorier.

Arbeidet er gjennomført med fjernstyrt undervannsdrone (ROV). Denne dronen er utstyrt med robotarm, sugekopp og filmutstyr. Dronen henger på en 1 km lang kabel og styres fra et kontrollrom på forskningsskipet.

Konservatorer gjennomfører trygg rensing, sikrer objektene for nedbryting, og gransker for å komme nærmere en sikker datering og forståelse av proveniens, samt volum og mengder. Proveniens henviser her til gjenstandens biografi/ gjenstandens livshistorie.

Det tverrfaglige miljøet, som også inkluderer kunst- og kulturhistorikere, benytter en rekke metoder for å forstå hvert enkelt objekt og vraket som helhet, satt i en historisk kontekst.

Basert på det vi har sett, mener vi at skipet er rundgattet, av typen galiot, en karakterisk handelsfartøy i Nord-Europa. Det har hatt to master og en lengde på ca 22 meter.

Skipskonstruksjonen ser ut til å stå omtrent rett på kjølen i sjøbunnen. Ved baugen, foran på skipet, er det funnet to ankere og ankerklyss. I akterenden er en avslutning mot en stevn synlig. Roret mangler. Langs styrbord og babord side er hele skroget synlig i form av spant, garnering og hudbord, altså skipets indre struktur, innvendige planker og ytre skrog.

Kjølen må ligge et stykke ned i sedimentene, men hvor mye av konstruksjonen som er nedgravd er uavklart. I hovedsak ser lasten ut til å befinne seg innen skipskonstruksjonen med unntak av der en trål har dratt last utover et par steder. En del skipsutstyr i form av blokker, klyss, ankere, tau, en mulig kikkert, bysse, jernovn, med mer kan observeres, men ingen kanoner er funnet.

Vi kaller det Porselensvraket for det første som ble funnet da skipet ble undersøkt var nettopp store mengder porselen.

Porselensvraket har en sammensetning av last som ikke er kjent fra noe annet skipsfunn i Nord-Europa.

Foreløpig er det identifisert store mengder kinesisk porselen, stykker av lysekroner, stettglass, flasker, samt tønner med korn. Det er oppdaget rekker med kasser som er fortsatt ikke undersøkt. En av disse ser ut til å inneholde tekstil og en annen ulike organisk materiale, som kan være te, urter og medisiner.

Prøver av korn sendes til DNA-analyse.

Porselenet er hovedsakelig blåhvit dekorert med noen eksempler for Batavia porselen som er brunglasert på utsiden mens innsiden er blåhvit dekorert. Noe av porselenet kan være Blanc de Chine, en hvit porselentype. En av koppene ser ut til å ha rester av et monogram i bunnen. Porselenet antas å være produsert rundt midten av 1700-tallet.

Det er funnet en god del deler fra lysekroner som kan være av tysk eller engelsk produksjon. Det er også berget tre stettglass og tre flasker, derav en klunkeflaske.

En murstein fra byssa er merket med et stempel fra Lübecker Ratsziegelei, et teglverk i Lübeck som var i drift fra 1400-tallet og frem til 1772.

Det samlede materialet antyder at skipet forliste rundt 1750. Denne tiden var preget av store politiske, økonomiske og sosiale endringer i Nord Europa. Handel med råvarer og luksusprodukter, som tidligere foregikk i adskilte markeder, utviklet seg nå til et sammenkoblet maritimt handelssystem. Samtidig førte fremveksten av borgerskapet og økt internasjonal handel til kraftig vekst i kjøp og salg med økt sjøfart.

Dette var starten til et moderne forbrukersamfunn, og starten på den posisjonen Norge tok i verdenstoppen av maritim transport i de påfølgende århundrene.

Det er foreløpig ukjent hvor skipet kom fra og hvor den skulle.

Skipsfunnet er automatisk fredet etter kulturminneloven. Mer i veileder fra Riksantikvaren.

Skipsvrak blir ofte liggende på havbunnen fordi heving, konservering og forskning krever enorme ressurser. Under vann, i mørke og oksygenfattige omgivelser, kan vrakene bevares i hundrevis av år. Skipsvrak utgjør en unik kunnskapsbank. Det arkeologiske materialet er av stor betydning for forskning, formidling og kulturminneforvaltning. Kulturminner og kulturmiljøer under vann er svært viktige for å styrke forståelsen av havet, livet langs kysten og hvordan sjøveien har vært brukt gjennom historien.

Skipsfunn fungerer som tidskapsler, der gjenstander, konstruksjoner, teknologi og spor etter menneskelig aktivitet er bevart på en måte som gir unik innsikt i den økonomiske historien vår og om vår internasjonale kontakt og handel. Norges havområder har vært åsted for store sjøslag og er siste hvilested for tusenvis av mennesker. Et vrak som ligger bevart på sjøbunnen gir muligheter til å studere et øyeblikksbilde fra den tidsperioden da skipet gikk ned.

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturmiljømyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturmiljøpolitikken. De har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturmiljøfeltet, med vedtaksmyndighet for fredninger. Riksantikvaren er klageinstans for vedtak som er gjort av regional kulturmiljøforvaltning på kulturmiljøfeltet. I plansaker har Riksantikvaren innsigelsesmyndighet. Les mer.

Norsk Maritimt Museum er Norges ledende fagmiljø innen marinarkeologi og en sentral kunnskapsarena for kystkultur og sjøfartshistorie. Museet arbeider med å dokumentere, forske på og formidle Norges maritime kulturarv. Arbeidet bidrar til ny kunnskap om handel, sjøfart, teknologi og menneskene som levde langs kysten før oss, samtidig som viktig kunnskap og historie sikres for framtidige generasjoner.

Museet har ansvar for forvaltningen av skipsfunn på land yngre enn 1537 og kulturminner under vann som er fredet etter kulturminneloven i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder, samt offshore. Som del av et omfattende nettverk innen marinarkeologi leder og deltar Norsk Maritimt Museum også i en rekke prosjekter og undersøkelser nasjonalt og internasjonalt. Les mer.

Norsk Maritimt Museum er en del av Stiftelsen Norsk Folkemuseum, som også omfatter Norsk Folkemuseum, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814, Bogstad Gård og IBSEN Museum & Teater.. Over en halv million mennesker besøker årlig stiftelsens arenaer, fra turister og lokalbefolkning, til skoler, utdanningsmiljøer og organisasjoner.