Hensynssoner og arealformål over tunneltak – en kort veiledning

Arealplaner kan både regulere tiltak som er på bakken og tiltak som er under bakken. Denne veilederen redegjør om forholdet mellom arealplaner som omfatter tunneler og kulturminneloven.

Last ned pdf Vent mens filen genereres

1Veiledning

Arealplaner kan vedtas med ulike vertikalnivåer jf. kart- og planforskriften § 9 tredje ledd. Noen ganger er det behov for å vedta et restriksjonsområde på grunnen (vertikalnivå 2), for tiltak som ligger under grunnen (vertikalnivå 1). Et slikt restriksjonsområde framstilles som en hensynssone.

Hensynssoner etter plan- og bygningsloven § 11-8, jf. § 12-6, skal være knyttet til et arealformål. Framstillingsteknisk betyr det at hensynssonen skal ligge oppå arealformålet. Hensynssonen kan også ligge oppå flere ulike arealformål.

For vertikalnivå 2 på grunnen skal hensynssonen og arealformålet/arealformålene vises. Under grunnen, på vertikalnivå 1 skal arealformålet for tunnelen vises, ev. med en restriksjon.

Når tunneltaket på terrengnivå har fått et eget arealformål i reguleringsplanen, for eksempel LNF-R eller grønnstruktur, gjelder undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9 og dispensasjonsbestemmelsene i kulturminneloven § 8, 4. ledd fullt ut.

Hvis reguleringsplanen ikke har arealformål for vertikalnivå 2 på grunnen over en tunnel, vil området over tunnelen ikke omfattes av undersøkelsesplikten.

For kommunedelplaner kan oppfyllelse av undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9 avtales særskilt. Hvis det gjøres en slik avtale, skal også ev. areal på tunneltak med arealformål avklares med hensyn til undersøkelsesplikten. Hvis det ikke gjøres en slik avtale oppfylles undersøkelsesplikten når det utarbeides reguleringsplan. For kommunedelplaner kan det gis dispensasjon fra bestemmelsene i kulturminneloven for formålet bebyggelse og anlegg, jf. kulturminneloven § 8, 4. ledd.