Prosedyre for behandling av kirke- og kirkestedsaker etter § 8 første ledd

Prosedyre for saker etter kulturminneloven § 8 første ledd som gjelder både fredet kirkebygg og automatisk fredet kirkegrunn og/eller kirkegård; eller rådgivning til biskopen for listeførte kirker. Det vil si at samme tiltak skal behandles både av Riksantikvaren og fylkeskommunen/Sametinget.  

1Trinn

1.

Søknad om tiltak som kan virke inn på et automatisk fredet kirkested og et listeført eller fredet kirkebygg kommer inn til Riksantikvaren eller fylkeskommunen/Sametinget. Dersom søknaden ikke er sendt til begge instanser, videresender den som har mottatt saken kopi av søknaden til rette kulturminnemyndighet jf. ansvarsforskriften til kulturminneloven. Oversendingen må skje umiddelbart.

  • Vil tiltaket virke inn på automatisk fredet kirkegård1, ev. grunnen under kirkebygget eller utenfor kirkegården, og saken har kommet inn til Riksantikvaren, skal saken umiddelbart oversendes til fylkeskommunen/Sametinget. Er Riksantikvaren usikker på om tiltaket vil virke inn på automatisk fredet kirkegrunn eller kirkegård jf. kulturminneloven § 3, sendes søknaden over til vurdering hos fylkeskommunen/Sametinget.
  • Vil tiltaket virke inn på et fredet eller listeført kirkebygg, og saken har kommet inn til fylkeskommunen/Sametinget, skal saken umiddelbart oversendes Riksantikvaren. Er fylkeskommunen/Sametinget usikker på om tiltaket kan virke inn på et fredet eller listeført kirkebygg, sendes søknaden over til Riksantikvaren for vurdering.
  • Særskilt om utilbørlig skjemming: Riksantikvaren skal behandle alle søknader om tiltak som kan virke inn på et fredet eller listeført kirkebygg. Dette gjelder også for eksempel lyssetting. Fylkeskommunen/Sametinget har et overordnet ansvar for å vurdere utilbørlig skjemming av et automatisk fredet kirkested og dets omgivelser i et helhetlig perspektiv, også i forhold til andre fredete kulturminner i nærområdet.

2.

Søknadsmottaker sender et foreløpig svar til søker og informerer om hvem som er rette myndighet. Det kan samtidig oppgis hvem som er saksbehandler.

3.

Det må etableres god dialog mellom Riksantikvaren og fylkeskommunen/Sametinget, og begge parter må sørge for at de samlete kulturminneverdiene for kirkestedet blir vurdert i saken før det fattes vedtak.2

4.

Fylkeskommunen /Sametinget gjennomfører undersøkelser etter kulturminneloven § 9 utenfor kirkegården ved behov. Fylkeskommunen/Sametinget sender over saken til rette museum/NIKU for å få deres faglige tilrådning. Fylkeskommunen/Sametinget skal ikke avgi noen tilrådning i saken på dette tidspunktet, heller ikke en foreløpig vurdering.

5.

Fellesbefaring avtales og gjennomføres ved behov.3

6.

Riksantikvaren og fylkeskommunen/Sametinget tar en beslutning om avslag/dispensasjon og eventuelt på hvilke vilkår.

7.

Hvis fylkeskommunens/Sametingets vedtak innebærer et vilkår om arkeologisk gransking, skal fylkeskommunen anmode rette forvaltningsmuseum og /eller NIKU om å utarbeide forslag til prosjektplan og budsjett, som sendes til Riksantikvaren. Riksantikvaren behandler saken i tråd med sin myndighet og skriver ett brev som samkjører vedtak etter kulturminneloven § 8, første ledd for inngrep på/i kirkebygget og vedtak om kostnader jf. § 10. Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven § 8, første ledd eller råd til biskopen for de listeførte kirkene, samt Riksantikvarens vedtak etter §10, oversendes fylkeskommunen/Sametinget med et standard oversendelsesbrev. Vedtaket fra Riksantikvaren og vedtaket fra fylkeskommunen/Sametinget sendes samlet ut fra fylkeskommunen/Sametinget til søker.

8. Klagemyndighet for Riksantikvarens vedtak er Klima- og miljødepartementet. Klagemyndighet for fylkeskommunens/Sametingets vedtak er Riksantikvaren.