Kraftledninger i sentral- og regionalnettet, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Bare bestemmelsene om konsekvensutredning i kapittel 14, bestemmelsene om stedfestet informasjon i kapittel 2 og bestemmelsene i § 12A-13 om hensynssoner for flytting av infrastruktur, finansiering av flytting mv. i plan- og bygningsloven gjelder for slike anlegg.
Vindkraftanlegg og vannkraftverk som krever konsesjon etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven er omfattet av plan- og bygningsloven. Med unntak for vindkraftanlegg, er det ikke plikt til å utarbeide reguleringsplan for slike anlegg.
Kraftledninger i sentral- og regionalnettet
For kraftledninger i sentral- og regionalnettet, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven, betyr unntaket
- at det kan gis konsesjon og bygges anlegg, uavhengig av planstatus for området
- at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven for slike anlegg
- at det ikke kan vedtas planbestemmelser for anleggene
Eksisterende og vedtatte kraftledninger er heller ikke et eget planformål, men kan avsettes som hensynssoner.
Unntaket fra planbestemmelsene gjelder altså alle kraftledninger som krever anleggskonsesjon. Dette er til forskjell fra distribusjonsnettet til sluttforbruker som inngår i en områdekonsesjon. Nybygging innenfor områdekonsesjonene av mindre kraftledninger er omfattet av plan- og bygningsloven. En områdekonsesjon er en tillatelse til et nettselskap for å bygge og drive fordelingsnett med spenning opp til 22 kV innenfor et geografisk avgrenset område, for eksempel en kommune. Områdekonsesjon innebærer at ikke ethvert nytt tiltak innenfor distribusjonsnettet må behandles av NVE. Kommunen skal behandle slike tiltak etter plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning gjelder for konsesjonspliktige anlegg for produksjon og fordeling av energi. Det vil si at kraftledninger skal vurderes/behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger, se også veileder 10. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningslovens bestemmelser om kartgrunnlag i kapittel 2 gjelder også.
Nye kraftproduksjonsanlegg
Kommunen har ikke plikt til å utarbeide reguleringsplan for vannkraftverk, solkraftanlegg over 10 MW installert effekt eller lignende, men skal lage områdereguleringer for vindkraftanlegg. Kommunen kan lage en reguleringsplan dersom de ønsker det, men om det ikke er samsvar mellom gitt konsesjon og kommunens forslag til reguleringsplan, kan Energidepartementet samtidig med klageavgjørelse gi konsesjonen en direkte virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4. Dette gjelder ikke for konsesjon til vindkraft- og solkraftanlegg på land etter energiloven § 3-1.
Også for kraftproduksjonsanlegg gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser i kapittel 14 om konsekvensutredninger, og i kapittel 2 om kartgrunnlag.
Innsigelse og klage
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter energiloven, jf. § 2-2, vassdragsreguleringsloven, jf. § 12 og vannressursloven, jf. § 24. Reglene om innsigelse gjelder også ved utarbeidelse av detaljplan, jf. energiloven § 3-1 a.
De samme organene som har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, har også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Dersom NVE fatter konsesjonsvedtak i strid med en innsigelse, går saken til endelig avgjørelse i Energidepartementet. Praksis er at NVE sender innsigelser og klager samlet til sluttbehandling i departementet.
Om kulturmiljøforvaltningens innsigelses- og klagerett
Kulturmiljøforvaltningens innsigelse til konsesjonssøknader skal være forankret i de nasjonale målene for forvaltning av kulturmiljø, jf. også rundskriv T-2/16. Innsigelsen skal være begrunnet i konflikt med kulturmiljø av nasjonal eller vesentlig regional interesse. Det er viktig at begrunnelsen er tydelig formulert og faglig forankret. Det er ikke tilstrekkelig bare å vise til at nasjonale eller viktige regionale kulturminneinteresser er berørt eller at kulturminneloven § 9 ikke er oppfylt.
Reglene for innsigelse og klage til konsesjonssøknader er de samme som for saker etter plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at det reises innsigelse i forbindelse med konsesjonsbehandlingen og at en ikke avventer NVEs avgjørelse før eventuell klage.