Denne veilederen viser en systematisk fremgangsmåte for å utrede mulige virkninger for landskap av planlagte vindkraftverk, der begrunnelse for vurderingene er vektlagt. Det er et mål med veilederen at konsekvensutredninger for temaet landskap gjennomføres etter samme metode uavhengig av hvem som er utførende. Veilederen bygger på rapporten «Landskapsanalyse – framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi».
Innhold
1. INNLEDNING
1.1 Formål og oppbygging av veilederen
Formålet med veilederen er å vise en systematisk og etterprøvbar fremgangsmåte for å konsekvensutrede virkninger for landskap av planlagte vindkraftverk. Leseren skal kunne følge utrederens vurderinger trinn for trinn. Det er også et mål at konsekvensutredninger for temaet landskap gjennomføres etter samme metode. Metoden i veilederen bygger på rapporten «Landskapsanalyse – Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi», utgitt av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren (nettversjon februar 20101). Veilederen viser en metode for konsekvensutredning som er delt inn i fire faser:
I Innhente kunnskap og beskrive landskapet
II Fastsette landskapskarakter
III Verdisette
IV Vurdere virkning og konsekvens
Figur 1. Oversikt over faseinndeling
Kunnskapsinnhenting og beskrivelse av landskap vil danne grunnlag for fastsetting av landskapskarakter. Den fastsatte landskapskarakteren er så utgangspunkt for verdisetting av delområdene. Til slutt vurderes vindkraftverkets virkning og konsekvens for landskapet. Målgruppen for veilederen er fagutredere med grunnleggende kjennskap til landskapsvurderinger og metode for konsekvensutredninger.
1.2 Bruk av eksempler i veilederen
For hver av fasene er metoden belyst med eksempler fra et planlagt vindkraftprosjekt på Guleslettene i Bremanger og Flora kommuner, Sogn og Fjordane fylke. I veilederen er det tatt utgangspunkt i de tre delområdene Guleslettene, Grytadalen og Florø for å illustrere de ulike fasene i metoden. Når selve konsekvensutredningen ferdigstilles, er det viktig at fastsetting av landskapskarakter, verdisetting og vurdering av virkning og konsekvens presenteres samlet for hvert delområde. Det vises til vedlegg C; «Eksempler på vurdering av delområder».
Det understrekes at eksemplene av pedagogiske årsaker er tilpasset for bruk i veilederen, og ikke er representative for prosjektet slik det fremstod i konsesjonssøknaden.
1.3 Tema landskap i utredningsprogram for vindkraftver
Saksbehandling av større vindkraftverk starter med at tiltakshaver sender inn en melding om prosjektet med forslag til utredningsprogram. Meldingen skal inneholde en kort beskrivelse av vindkraftverkets virkninger for blant annet temaet landskap. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram som gir rammene for hva som skal utredes innen tema landskap. NVE utarbeider også notatet «Bakgrunn for utredningsprogram». I notatet sammenfatter og drøfter NVE innkomne høringsuttalelser, og det gis en vurdering av hvilke temaer som skal utredes for at en søknad kan tas til behandling. Utrederens viktigste oppgave er å oppfylle kravene fastsatt i utredningsprogrammet. I arbeidet med konsekvensutredning bør utreder lese dokumentet «Bakgrunn for utredningsprogram» for en nærmere begrunnelse for kravene i programmet.
1.4 Avgrensing mot andre utredningstema
Fagutreder for tema landskap skal samordne avgrensning av konsekvensutredningen med fagutredere for temaene kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, nærmiljø, friluftsliv og reiseliv. Det er lagt til grunn følgende avgrensing mot de andre utredningstemaene:
Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner og kulturmiljøer inngår i tema landskap i den grad de representerer vesentlige forhold som inngår i landskapskarakteren, som nøkkelelementer eller strukturer og sammenhenger som preger landskapet. Kulturmiljøer og kulturminner over og under bakken fra alle perioder behandles ellers under utredningstema «kulturminner og kulturmiljø».
Naturmangfold
Naturtyper, individer og bestander av plante- og dyrearter omfattes av tema landskap kun i den grad de utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis yrende fugleliv i et fuglefjell. Betydningen av biologisk mangfold i et vitenskapelig og økologisk perspektiv behandles under utredningstema «naturmangfold». Geologisk mangfold omfattes av tema «landskap» i den grad det er landskapsdannende. Øvrig geologisk mangfold omfattes av tema naturmangfold.
Friluftsliv
Friluftsliv kan inngå i tema landskap i den grad det utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis gjennom utstrakt tilrettelegging eller spor etter intensiv bruk. Verdi- og konsekvensvurderingen for tema landskap skal imidlertid være uavhengig av bruksintensitet, da dette dekkes gjennom friluftslivsutredningen.
Reiseliv
Reiseliv inngår i tema landskap i den grad det utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis gjennom infrastruktur og fasiliteter. Verdi- og konsekvensvurderingen for tema landskap skal imidlertid være uavhengig av bruksintensitet. Dette dekkes gjennom utredningstema reiseliv.
1.5 Begreper og definisjoner
Her presenteres begreper og definisjoner som er sentrale i veilederen.
Landskap
Begrepet landskap er knyttet til et konkret geografisk område, selv om ikke nødvendigvis alle landskapets egenskaper vil være av fysisk karakter. Videre legges definisjonen i «Den europeiske landskapskonvensjonen» til grunn. Her blir begrepet landskap definert på følgende måte:«Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer».2I tråd med denne definisjonen omfatter landskap alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer.
Landskapskarakter
Landskapskarakter er definert på følgende måte: «Landskapskarakter er et uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap». Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes, jf. landskapskonvensjonen.
Planområde
omfatter arealet (som avgrenset på kart) for plassering av vindkraftverket, med tilhørende veger og nettilknytning.
Utredningsområde
For vindkraftverk vil utredningsområdet for landskap omfatte både planområdet for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, og omkringliggende områder hvor det forventes at landskapet blir vesentlig påvirket av vindkraftverket. Utredningsområdet skal som et minimum ha en utstrekning på ti kilometer fra det planlagte vindkraftverket. I tillegg bør utredningsområdet inkludere spesielt viktige områder og landskap utover ti kilometer.
1.6 Beskrivelse av det planlagte vindkraftverket
Som grunnlag for konsekvensutredningen må det foreligge en redegjørelse av de tekniske planene for utbyggingen. Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Som et minimum bør det for utredningen foreligge:
- Kart i egnet målestokk med avgrensing av planområdet og forslag til plassering av vindturbiner, fremføring av atkomst- og internveger, plassering av transformatorstasjon/servicebygg og trasé for nettilknytning (kraftledning).
- Tabell med oversikt over tekniske forhold ved utbyggingen:oInstallert ytelse (MW) og forventet årlig produksjon (GWh).
- Antall vindturbiner og nøkkelopplysninger om turbinenes dimensjoner (navhøyde, rotordiameter, m.m.).
- Oversikt over arealbeslag for veger, turbinoppstillingsplasser, bygninger og andre inngrep og anlegg i forbindelse med vindkraftverket.
- Spenningsnivå og lengde på nettilknytning.
- Ytelse og omsetning i transformatorstasjon.
- Antall vindturbiner og nøkkelopplysninger om turbinenes dimensjoner (navhøyde, rotordiameter, m.m.).
- Oversikt over arealbeslag for veger, turbinoppstillingsplasser, bygninger og andre inngrep og anlegg i forbindelse med vindkraftverket.
- Spenningsnivå og lengde på nettilknytning.
- Ytelse og omsetning i transformatorstasjon.
- Beskrivelse og illustrasjon av anlegget med hensyn til dimensjoner, utforming, materialbruk osv.
- Beskrivelse av hvordan anleggsfasen er planlagt gjennomført med transport av turbinkomponenter, kaianlegg og behovet for midlertidige anlegg og installasjoner.
- Beskrivelse av planlagte tiltak for revegetering og masseuttak/massedisponering.•Beskrivelse av alternative løsninger som skal utredes.
- Arealbehov ved ny transformatorstasjon og fasadetegninger av eventuelle byggtilknyttet stasjonen. Tilhørende teknisk infrastruktur som atkomstveg, interne veger, kraftledninger, servicebygg og transformatorstasjon skal konsekvensutredes som en del av tiltaket.
2. Fase I: Innhente kunnskap og beskrive landskapet
Kunnskapsinnhenting og beskrivelse av landskapet baseres på dokumentert materiale (litteratur, kart, m.m.), befaring i felt og kontakt med aktuelle informanter.I konsekvensutredningen er det avgjørende at beskrivelsene foretas på en systematisk måte, slik at konklusjonene og vurderingene som disse bygger på synliggjøres for leseren.
2.1 Registreringstem
For å systematisere kunnskapsinnhentingen er forhold ved landskapet delt inn i tre aktuelle registreringstema. I sum skal gjennomgangen av disse gi en god beskrivelse av landskapet:
- Landskapets innhold og endringsprosesser
- Sammenhenger og brudd
- Nøkkelelementer
Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de tre registreringstemaene. For hvert tema er det listet opp komponenter som kan legges til grunn ved registreringen der de er relevante. Tema «Landskapets innhold og endringsprosesser» er nærmere utdypet med beskrivelse av innhold, kommentarer og aktuelle kildehenvisninger, i vedlegg A; «Landskapets innhold og endringsprosesser».
Landskapets innhold og endringsprosesser
Temaet omfatter både naturgitte, kulturelle og romlig-visuelle forhold i landskapet. Dette kan være statiske forhold eller mer dynamiske endrings- og vedlikeholdsprosesser, som følge av naturlige eller menneskeskapte aktiviteter. I noen tilfeller er landskapet preget av endringsprosessene, i andre tilfeller er det mer preget av kontinuitet i bruk (vedlikeholdsprosesser).
- Landformer og vann omfatter de topografiske hovedformene som skiller et område fra et annet. Vassdrag og breer er viktige formdannende elementer, og sjøområder med kystlinje, skjærgård, variasjoner av fjordsystemer og utforming inkluderes i temaet. Temaet omfatter også aktive naturprosesser, som ras og skredaktivitet, eller endringer som følge av vann- og isbevegelser i landskapet.
- Vegetasjon omfatter ytre kjennetegn ved ulike naturtyper og vegetasjonssammensetning, både der vegetasjonen er naturlig, kulturpåvirket, kulturbetinget eller i rene menneskeskapte miljøer. F. eks. mosaikk, mønster og variasjon i vegetasjonen. Temaet omfatter også vegetasjonsutvikling/naturlige suksesjoner som eksempelvis gjengroing.
- Arealbruk og bebyggelse er i hovedsak knyttet til næringsvirksomhet, bosetting, transport og ferdsel, rekreasjon og opplevelse. Temaet omfatter bygde omgivelser og fysisk arealbruksmønster. Det kan også omfatte pågående aktiviteter innen jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske eller annen utmarksbruk som preger landskapet: oppdyrking, tilplanting, rydding av nye beiter, havbruksanlegg osv. Det kan også omfatte reduksjon og opphør av landbruksdrift, eller endringer knyttet til boligbygging, næringsarealer, tettstedsutbygging, veg- og infrastrukturanlegg, tekniske installasjoner, råstoffutvinning osv.
- Kulturhistorie og kulturelle referanser omfatter vesentlige forhold både i den fysiske kulturarven slik det fremtrer i landskapet, og den delen av historien som ikke er direkte synlig i landskapet. Her kan en beskrive viktige utviklingstrekk og hvilke mønstre, objekter og elementer som er mulig å oppfatte i eller knytte til landskapet i dag, f. eks. synlige kulturminner, kulturmiljø, tradisjonelle jordbrukslandskap, og allment kjente kulturelle referanser som historiske hendelser, møteplasser med mer.
- Romlige og visuelle forhold knyttes til egenskaper ved landskapet og oppfattelsen av dette. Det kan for eksempel gjelde landskapets skala, romdannelser og visuelle avgrensinger, mønstre og strukturer, orienteringspunkter, årstidsvekslinger og andre visuelle uttrykk.
Sammenhenger og brudd
Temaet omfatter sammenhenger i landskapet av geografisk, funksjonell og tidsmessig karakter. Tilsvarende er det også mulig å finne brudd i landskapet. Sammenhenger og brudd kan observeres og forstås innenfor et større område, som et mønster som fremtrer best på avstand.
- Geografiske og romlige sammenhenger og brudd: Natursammenhenger, for eksempel større ubrutte natursammenhenger fra fjord til fjell eller naturpregede områder med tydelige brudd.
- Funksjonelle sammenhenger og brudd: Sammenhenger mellom by og omland – overgangssoner, infrastruktur for transport. Sammenhenger mellom natur-/ressursgrunnlag og bruksmønstre innen en rekke sektorer som jord- og skogbruk, samferdsel, mineral- og energiutvinning.
- Historiske sammenhenger og brudd: Synlige spor etter bruk av landskapet, bebyggelse og ferdsel fra en rekke tidsperioder. Rester av naturelementer som er fjernet eller endret (for eksempel gamle elvefar). Store utbygginger som over kort tid har endret utviklingsretningen for et landskap og kanskje også karakteren.
Nøkkelelementer
I noen landskap er enkeltelementer så viktige at de må inngå i landskapsbeskrivelsen og landskapskarakteren. I noen tilfeller vil et enkelt nøkkelelement kunne være utslagsgivende for landskapskarakteren.
- Naturskapte nøkkelelementer: Fremtredende landformer og orienteringspunkter. Naturminner som for eksempel geologiske formasjoner eller enkeltstående særpregede trær. Særlige naturfenomen og temporære variasjoner – vær, årstidsvekslinger, forekomst av dyreliv til enkelte årstider, blomstring osv.
- Menneskeskapte nøkkelelementer: Landemerker, fremtredende bygninger, tekniske installasjoner og liknende.
Det er utarbeidet et skjema som hjelpemiddel for fastsetting av landskapskarakter hvor registreringstemaene er listet opp. Skjemaet kan anvendes for alle typer landskap, men ikke alle komponenter i hvert registreringstema er like relevante i alle sammenhenger. Skjemaet er presentert i kapittel 3.
2.2 Befaring i felt
Utreder skal gjennomføre feltbefaring i det aktuelle plan- og utredningsområdet. Det kreves god kvalitet på fotografier som skal brukes som basis for fotorealistiske visualiseringer. Råd om fotografering med sikte på visualisering er gitt i NVEs veileder 5/2007 (NVE 2007).
2.3 Inndeling i delområder
For å beskrive landskapet, fastsette landskapskarakter og verdier og å vurdere virkning og konsekvens for et utredningsområde, er det nødvendig å avgrense området i flere delområder som oppleves som atskilte, jf. definisjonen av landskapskarakter. Landform og andre romdannende faktorer (som f. eks. viktige vegetasjonsstrukturer) bør være bestemmende for inndelingen. Utstrekningen av de enkelte delområdene må vurderes i det enkelte prosjekt, og inndelingen skal synliggjøre de viktigste variasjonene i utredningsområdet.
Følgende forhold bør vurderes ved inndeling i delområder:
- Romlig avgrensing, basert på en skala og detaljeringsgrad som korresponderer med vindkraftprosjekter.
- Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er.
- Avgrensing mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet mellom ulike landskapskarakterer.
- Inndeling og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt.
Innenfor ulike utredningsområder vil antall delområder variere. Antall delområder vil normalt være få i storlinjede og ensartede landskap (som på Finnmarksvidda). I grovkuperte og sammensatte landskap (som i kyst- og fjordområdene i Sogn og Fjordane) kan det være hensiktsmessig med flere delområder. I eksempelet Guleslettene vindkraftverk ble utredningsområdet delt inn i 15 delområder.Det er viktig at inndeling i delområder vises tydelig på kart, som inkluderer alle stedsnavn som er brukt i beskrivelsene og vurderingene.
Figur 2. I eksempelet Guleslettene vindkraftverk i Sogn og Fjordane er utredningsområdet delt inn i 15 delområder som er beskrevet og gitt landskapskarakter
3. Fase II: Fastsette landskapskarakter
Landskapskarakteren er utgangspunktet for å kunne verdisette og vurdere virkninger på landskap i vindkraftprosjekter. Fastsetting av landskapskarakter er basert på faglig skjønn, med utgangspunkt i systematisk bruk av registreringstemaene og beskrivelsen som er presentert i fase I. Landskapskarakteren skal angi særpreget ved delområdet som skiller det fra naboområdene.
Landskapets karakter fastsettes både for delområdene og utredningsområdet i sin helhet. Ved fastsetting av landskapskarakter for hele utredningsområdet skal det fokuseres i større grad på helheter, sammenhenger og fremtredende kjennetegn for området (se eksempel i kapittel 4.2 s. 21).
Landskapskarakteren presenteres som en beskrivende tekst, jf. skjema for fastsetting av landskapskarakter nedenfor.
3.1 Bruk av skjemaet
Skjemaet nedenfor viser fase I med beskrivelse av landskapet og fase II med fastsetting av landskapskarakter.
Landskapet beskrives ved hjelp av de ulike registreringstemaene vist i kapittel 2.1. Dette skal sikre at egenskaper, funksjoner og prosesser som preger landskapet blir fanget opp. Skjemaet fylles inn med alle tema som er relevante. Dersom et tema er vurdert å ikke være relevant, skal det opplyses om dette i skjemaet.
I kolonne tre skal det angis i hvilken grad de ulike temaene har betydning for landskapskarakteren (stor-middels-liten).
På bakgrunn av beskrivelsen og tolkningen ovenfor skal landskapskarakteren fastsettes i det nederste feltet i skjemaet. For å sikre etterprøvbarhet er beskrivelser viktig. Forhold som har spesiell betydning for karakteren skal komme tydelig fram. Landskapskarakteren skal presenteres som en kort, beskrivende tekst.
Skjema for fastsetting av landskaskarakter
Eksempel på bruk av skjema for delområde 1-Guleslettene. Se flere eksempler i vedlegg C.
4. Fase III: Verdisette
Landskapet verdisettes med utgangspunkt i den fastsatte landskapskarakteren.Verdisettingen gjøres ut fra en totalvurdering med støtte i fire verdikategorier. Innholdet i hver kategori er omtalt under. For å sikre etterprøvbarhet, er det viktig at det gis en begrunnelse for hvordan hver enkel verdikategori er brukt og vektlagt. Dersom en verdikategori er vurdert til å ikke være relevant, skal det opplyses om i skjema for vurdering av verdi.
Kunnskapsverdi
Landskap har betydning som kilde til kunnskap og forståelse av fortid og samtid. Dette kan gjelde kunnskap om eksempelvis landskapets opprinnelse (geologi/geomorfologi), naturgeografi, prosesser i naturen, menneskelig bruk (kulturhistorie) og interaksjonen mellom mennesker og natur.
- Gir landskapskarakteren viktig kunnskap om prosessene i naturen, om kulturhistorien og/ eller samspillet mellom menneske og natur?
Opplevelsesverdi
Landskap danner grunnlag for opplevelser knyttet til hverdagsliv, arbeid, ferie og fritid. Opplevelsesverdier er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser. Følgende forhold må vurderes:•Har landskapet særpregede landformer, naturforhold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering?
- Har landskapet en stor inntrykksstyrke?
- Viser landskapet i stor grad en helhet, harmoni og sammenheng?
- Har landskapet stor symbolverdi?
- Gir landskapet en stedstilknytning og følelse av identitet og tilhørighet?
Sjeldenhet
Et landskap er sjeldent dersom det representerer noe som er særegent, eller er blitt sjeldent gjennom at alle eller nesten alle lignende landskap har endret karakter eller er forsvunnet opp gjennom historien. Slike områder er viktige for ivaretakelse av et landskapsmessig mangfold.
- Er landskapet av en type og/eller med særtrekk som er sjeldne i regional, nasjonaleller internasjonal sammenheng?
Representativitet
Mange landskap eller landskapstyper er vanlig forekommende i større eller mindre deler av landet. Et representativt landskap er i denne sammenhengen «det beste av det vanlige», dvs. et landskap som er egnet til å representere en vanlig landskapstype. Slike områder er viktige for ivaretakelse av et landskapsmessig mangfold.
- Er landskapet typisk eller karakteristisk innenfor en vanlig forekommende landskapstype?
4.1 Verdisetting av delområder
Med utgangspunkt i de nevnte kategoriene verdisettes hvert enkelt delområde. Verdisettingen skal baseres på faglig skjønn, hvor det som har betydning for landskapskarakteren vektlegges. Følgende gradering skal benyttes ved den endelige verdivurderingen av delområder, der verdien varierer fra svært stor til landskap med få verdier:
| Svært stor | Landskap av nasjonal betydning. |
| Stor verdi | Landskap av betydning over gjennomsnittet i regional sammenheng. |
| Middels stor verdi | Landskap av regional betydning og/eller betydning over gjennomsnittet i lokal sammenheng. |
| Vanlig forekommende landskap | Landskap av lokal betydning. |
| Landskap med få verdier | Landskap med liten betydning både i regional og lokal sammenheng |
Tabell 2. Skjema til bruk ved vurdering av verdi for hvert enkelt delområde.
Skjema til bruk ved vurdering av verdi for hvert enkelt delområde.
Eksempel på bruk av skjema for verdisetting, delområde 1 – Guleslettene. Se flere eksempler i vedlegg C
4.2 Verdivurdering av hele utredningsområdet
Ved vurderingen av landskapskarakter og verdi for hele utredningsområdet inngår en beskrivelse av helheter og sammenhenger i landskapet. Strukturer og sammenhenger som er karakteristiske for landskapet i utredningsområdet omtales og vurderes. Slike sammenhenger vil ha betydning ved vurderingen av både verdi og konsekvens. Ved den samlede vurderingen er det viktig å ta hensyn til regionale og nasjonale landskapsverdier.I forbindelse med en landskapsanalyse for vindkraftverk, bør følgende forhold vies særlig oppmerksomhet;
- Møtet mellom større sammenhengende områder med enhetlig landform og landskapskarakter (kystlandskap, ytre fjordbygder, indre fjordbygder, lavfjell, skog- og innlandsbygder, osv.)
- Større sammenhengende områder uten preg av tekniske inngrep, som større fjellområder, områder som strekker seg fra fjord til fjell og ubrutte skogsområder.
- Landemerker.
- Intakte kulturlandskap, som stølsdaler/setre, lynghei, gammel kulturmark og jordbruksdrift.
- Kulturmiljøer, som fiskevær, bygningsmiljø, setergrender, tidstypiske by- og tettstedsmiljø.
- Tradisjonelle ferdselsruter, som hoveddalfører, skipsleia, kystriksvegen, pilegrimsleden.
«Nasjonalt referansesystem for landskap» (Puschmann 2005) er et landsdekkende datagrunnlag som beskriver landskap på et regionalt nivå ut fra et sammenlignbart kunnskapsgrunnlag for hele landet. Referansesystemets inndeling i landskapsregioner med tilhørende beskrivelser er en nyttig kilde til bakgrunnskunnskap ved vurderingen av landskap i regional sammenheng.
Skjemaet som er benyttet for fastsetting av landskapskarakter i delområdene (kapittel 3), kan også brukes som støtte for beskrivelse av utredningsområdet som helhet. Dersom utredningsområdet inngår i en større landskapsmessig helhet og sammenheng skal dette omtales og tillegges verdi ved vurderingen.
