Områdefredning Komsa

Komsa, på samisk Gurravárri, er et fjell og et kulturlandskap i Alta kommune i Finnmark fylke, med spor etter bosetning og aktivitet fra flere tusen år.

Kulturminnet Komsa

For 10.000 år siden var Komsa en øy som ved landheving og havstigning etter hvert blir landfast. Forholdet mellom topografi og tidlig bosetning gir Komsa både opplevelser og ny kunnskap vår forhistorie.

Komsaflata og Stenseng i Alta er de første mesolittiske (eldre steinalder) lokalitetene som er påvist i Finnmark, og inngikk i det som tidligere ble kalt Komsakulturen. Begrepet Komsakulturen ble brukt første gang i 1925 av han som først oppdaget disse boplassene ved Komsafjellet, Anders Nummedal.

Boplassene har stor regional, nasjonal og internasjonal kulturhistorisk verdi. De representerer en periode på 10.000 år med spor etter fangstkulturer som levde i et rikt marint miljø med stor tilgang på ressurser som fisk, sjøfugl, sel og hval.

De arkeologiske funnene på Komsa er delvis fra samme tid som helleristningene i Alta og må ses som en del av en større kulturhistorisk kontekst med verdensarven Bergkunsten i Alta.

Området har stor vitenskapelig verdi og potensialet for funn av flere arkeologiske kulturminner er stort og gir muligheter for verdier knyttet til læring, opplevelser og undring også for kommende generasjoner.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter området på og rundt Komsafjellet i Alta og strekker seg fra Skjåbukta til Stenseng / E6 i sør, over Komsaflata og til Tollevik i vest. Komsafredningen er den største områdefredningen av automatisk fredete arkeologiske kulturminner som er gjennomført til nå. Arealet utgjør 1,97 km2.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å sikre de automatisk fredete kulturminnene som en del av landskapet de ligger i som en kilde til kunnskap og opplevelse, samtidig som deres vitenskapelige kildeverdi sikres for fremtiden.