Bogstad gård med husmannsplasser og kulturlandskap

Derfor fredes Bogstad gård

Bogstad gård med tilhørende park og omkringliggende kulturminner utgjør et enestående kulturmiljø som representerer viktig norgeshistorie gjennom flere hundre år. Anlegget er bevart med hovedbygning, sidefløyer, driftsbygning og uthus omkring et lukket gårdsrom.

Fredningen begrunnes først og fremst med å bevare Bogstadgodset som et sentralt gårdsanlegg som forteller om en storhetstid fra ca. 1750 gjennom hele 1800-tallet, og fram til 1955 da de tre døtrene til Ninni Wedel Jarlsberg (1880-1945), gift Egeberg, oppfylte sin mors ønske om å gjøre Bogstad gård om til et museum.

Fredningen skal sikre sporene etter godseiere, ansatte, husmenn, arbeidsfolk og den historiske driften av gården. Dette gir muligheter for en forståelse av næringsgrunnlag, drift, livsførsel og et samfunn der alle på ulikt vis var avhengige av hverandre – med ulike arbeidsfunksjoner og fra ulike sosiale sjikt.

Historikk

Navnet Bogstad antas å ha sin opprinnelse fra vikingtiden eller tidligere. Etter Svartedauden var Bogstad kombinert seter og utslått under Frogner, som var en del av klosteret på Hovedøya. Etter reformasjonen i 1536 ble mesteparten av klostergodset konfiskert av kronen, og Bogstad ble krongods. Trelasthandel og bergverksdrift utgjorde bærebjelken i det som skulle bli Bogstadgodset.

Hovedbygningen

Hovedbygningen danner sammen med en rekke sammenbygde bygninger et lukket hovedanlegg med en gårdsplass i midten.  Det består av herskapets bolighus, tjenerboliger, brygger- og bakstehus, vognremisse, stall, fjøs med høyloft, og det gamle hønsehuset med mer. Hovedbygningens eldste del, midtpartiet, er oppført i 1760-61. Denne bygningen fikk omkring 1780 inntrukne tilbygg på hver side. I 1916 ble hovedbygningen fornyet både ut- og innvendig etter planer fra arkitekt Arnstein Arneberg med moderne innredning. Da fikk det også sentralvarme, elektrisk lys og varmtvann.

Tilhørende bygninger

Bygningene i parken, hagepaviljongen, fiskerhytten, portstuene, ishuset, stabburet, et murhus med fyrrom for veksthus, smie, hus for lagring og til oppbevaring av høy, og maskinlåven var alle sentrale for den daglige driften av gården.  Det var i stor grad også boligene som nå fredes, til forvalter, gartner og arbeidernes/husmennenes boliger og uthus – og Bogstad gamle skole.

I årene fra 1770-1850 var Bogstad sentrum for en familiekrets, men også for et stort driftskonsern og for norsk politikk. Virksomheten som Peder Anker (1749-1824), som kjøpte Bogstad i 1775, drev, sysselsatte ca. 140 familier knyttet til Bærums jernverk, masovn og hammer på Fossum og i Maridalen. Det var dessuten 200 kullkjørere og et ukjent antall sagbruksarbeidere, malmkjørere og håndverkere. På det meste hadde han ca. 2500 mennesker «i sitt brød». Anker sørget for lege, fast matforsyning og til dels boliger for de ansatte.

Parken og hagene

Landskapsparken på ca. 130 mål er en av de eldste i Norge, med atmosfære fra 1700-tallet. Den er utviklet gjennom flere generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil av de første eierne til Ankers tidsriktige landskapsstil etter engelsk forbilde, til nødvendige justeringer av trær og vekster i moderne tid.

Parken hadde på 1800-tallet også mange mindre hager som kjøkkenhage, nyttehage, veksthus og drivbenker. Hagen for frukt, bær og grønnsaker var en stor attraksjon som gjerne ble vist fram. Meloner og ananas var ikke hverdagskost selv i øvre sosiale lag. Vinstokker, klatreroser, blomster og dekorasjonsplanter ble produsert til herskapets behov i egne veksthus. Oransjeri hørte også naturlig med i hagen. Overskuddsproduksjon fra gartneriet ble videresolgt eller gitt bort.

Parken og hagene ligger der fortsatt i dag i sin fulle utstrekning som en ramme rundt bygningene, selv om de er noe endret av skiftende eiere gjennom årene.

Norges første statsminister bodde på Bogstad

Godset er et sentralt historisk sted for begivenhetene knyttet til tiden rundt 1814 ved godseier og eidsvollsmann Peder Anker. Han satte sitt tydelige preg på gårdsanlegget, og gjorde Bogstad til et politisk samlingspunkt og en viktig arena både i årene før og i selve året 1814.

Anker ble Norges første statsminister fra 1814 til 1822. Grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), gift med Ankers datter Karen (1789-1849), bodde også på gården som de overtok etter Ankers død i 1824. Etter unionen med Sverige ble Wedel Jarlsberg statsråd og sjef for Finansdepartementet til 1822.

Bogstad gård i dag

I dag er Bogstad gård museum med egen stiftelse, og administrert av Norsk Folkemuseum. Gården med 130 daa park og annet terreng rundt gården, ble gitt i gave til Bogstad stiftelse, som ble opprettet i 1955.  Størsteparten av jorda og skogen ble solgt til Oslo kommune.