Verdibergingsplan for kirker

Dette er en veileder for eiere og forvaltere av kirker som skal lage verdibergingsplaner for sine bygninger.

1Om veilederen og dens formål

En verdibergingsplan er et verktøy for innsatspersonell ved en akutt hendelse, som for eksempel en brann. Planen består av oversiktskart over kirkerommet og bergingskort. Verdibergingsplanen er brannvesenets arbeidsredskap og det er viktig at vi bruker deres terminologi. Andre begreper som for eksempel bergingsliste eller redningsplan bør unngås.

Utarbeidelse av en verdibergingsplan krever en del forarbeid: Eiere og forvaltere skal blant annet ha prioritert hva som er de viktigste av de uerstattelige verdiene i kirken, og hvordan disse skal berges eller sikres ved en akutt hendelse.

  • Planen hjelper brannvesenet å få oversikt og planlegge innsatsen.
  • Prioriteringene av hva som skal berges er gjort i fredstid av de som kjenner verdiene best.
  • Brannvesenet skal enkelt forstå hva og hvordan de skal berge og sikre.

Veilederen er utarbeidet av NIKU v/ Nina Kjølsen Jernæs og Hovedorganisasjonen Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) v/ Hanne Moltubakk Kempton, med innspill fra Oslo brann og redningsetat v/ Susanna Björklöf, Bergen brannvesen v/ Anne Bjørke og NIKU v/ Kjersti Marie Ellewsen.

Veilederen tar utgangspunkt i bruken av malen til verdibergingsplan som er utarbeidet av Oslo brann og redningsetat. Den er tilgjengelig i oppdatert utgave her: Verdibergingsplan – Brannvern, ildsted og feiing – Oslo kommune. På nettsiden til Hovedorganisasjonen KA ligger  en versjon av malen som er spesielt tilpasset kirker med eksempelsamling (figur 1, under, Verdiberging (restverdiredning og kriseberedskap). Malen for verdibergingsplan er testet ut og videreutviklet i samarbeid med brannvesen i ulike deler av landet og bruker symboler som er kjent for brannvesenet (figur 2 og 3). Norske brannvesen ønsker at alle norske kirker bruker samme mal til verdibergingsplan for kulturhistoriske verdier.

Veilederen erstatter tidligere Informasjonsark 4.3.1. Redningsplan for kirker (2013), som var en del av serien «Riksantikvarens informasjon om kulturminner», og veiledningsnotatet «Kom i gang med verdibergingsplaner» utarbeidet av KA.

Figur 1: Skjermdump av forsiden til Verdibergingsplan for kirker Foto: KA
Figur 2: Verdibergingsplanen er et strategisk verktøy for brannvesenet i en akutt hendelse. Foto: Anne Bjørke, Bergen brannvesen
Figur 3: Verdibergingsplan Foto: Susanna Björklöf, Oslo brann- og redningsetat

Veilederens formål

Kirkene utgjør en sentral del av den norske kulturarven. Gjennom historien har de blitt fylt av verdifullt inventar, og er dekorert av kjente og ukjente kunstnere og håndverkere. Av Norges ca. 1630 kirker har omkring halvparten et formelt vern, som fredet eller listeført, på grunn av sine nasjonale kulturminneverdier. De resterende kirkene uten vern, er også påkostede og verdifulle bygninger i seg selv. Kunst og inventar kan også ha kommet fra tidligere kirker, og derfor være eldre enn selve kirken de befinner seg i. Derfor er det særlig viktig å forebygge brann, vannskader og andre uønskede hendelser, og å ha gode handlingsplaner om det likevel skulle skje. Spesielt ved større vedlikeholdsarbeid øker risikoen for uønskede hendelser. I eldre og komplekse bygningsstrukturer kan utfallet av et uhell få katastrofale følger; først og fremst kan liv gå tapt, men det kan også forårsake uopprettelige skader på kulturminneverdier.

Det er eiers plikt og ansvar å legge til rette for å bevare kulturminner. Verdibergingsplaner etterspørres også i stadig økende grad av både brannvesen og forsikringsselskaper. Som kirkeeier forvalter man kulturhistoriske verdier på vegne av oss alle.

Det er et mål at verdibergingsplanene som lages følger maler og instrukser som er utarbeidet av brannvesenet, slik at dette er gjenkjennelig for innsatspersonell fra brannvesenet over hele landet.

2Organisering av arbeidet

Arbeidet kan organiseres og gjennomføres på flere måter: Under er det samlet gode råd basert på erfaringer fra arbeid med verdibergingsplaner for ulike kirker. Forvalter du flere kirker er det lurt å prioritere hvilke kirker som bør få utarbeidet verdibergingsplaner først.

En vanlig rekkefølge vil være å først lage planer for de fredete og de listeførte kirkene. Det kan imidlertid være at det befinner seg verdifulle og gamle gjenstander i nyere kirker, og kirker uten et vern, så dette er en regel med mange unntak.

Eierskap og involvering

Uten lokal forankring og kunnskap vil verdibergingsplanen ha liten nytteverdi, derfor anbefales det ikke å sette hele arbeidet bort til en konsulent. Eiere som ikke selv har kapasitet eller kunnskap til å lage verdibergingsplanene på egen hånd, kan leie inn en ekstern prosjektleder eller koordinator som kan lede prosessen. Fagfolk med kompetanse om bevaring av kunst og inventar (vanligvis en konservator), kan også være medvirkende. Spesielt for de bygningene som har svært verdifullt og gammelt inventar bør en fagperson involveres i utarbeidelsen av verdibergingsplanen.

Det anbefales at det opprettes en arbeidsgruppe som har en leder eller koordinator som er ansvarlig for å koordinere arbeidet og sikre fremdrift. Dette kan være en ansatt i kirken eller en innleid rådgiver. I tillegg kan det være en fordel å sette sammen en gruppe som skal jobbe med kunnskapsgrunnlaget til verdibergingsplanen. I tillegg til menigheten, kan det være lokale historielag og andre som kan bidra med informasjon om bygget, interiør og inventar. Få gjerne med ressurspersoner i nærmiljøet som er opptatt av kirkas historie. I tillegg må det være med folk som kjenner dagens bruk, og som har kunnskap om dagens beredskap og tekniske installasjoner i kirka. Dette kan være kirketjener, driftssjef eller kirkeverge.

Dersom det lokale brannvesen har kapasitet, er det flott om de kan delta. De bør uansett bli informert når arbeidet settes i gang og når planen er ferdigstilt. 110-sentralen i regionen bør også få melding når planen er klar. Da kan de lagre informasjonen i sine systemer og gi brannvesenet beskjed under utrykning om at det finnes en verdibergingsplan og hvor i bygget de kan finne den.

Beredskapstelefonen

Telefonnummer 481 10 777.

Ved å ringe dette nummeret kan eiere, forvaltere og brannvesen få umiddelbar rådgivning i tilfeller der kirka er utsatt for brann, flom eller andre hendelser som krever akutte tiltak.

Egen mal for verdibergingsplan for kirker

Oslo brann og redningsetat (OBRE) har stått i spissen for arbeidet med en nasjonal mal for verdibergingsplan. Den er ment å skulle brukes i museer, kirker, samlinger, arkiv og fredete bygg, der det er stor risiko for at materielle kulturverdier kan gå tapt dersom det oppstår situasjoner som fører til brann- og vannskader.

Sammen med KA, Bergen brannvesen og NIKU har denne malen og instruksen blitt tilrettelagt for kirker (som nevnt innledningsvis). Det er også laget en eksempelsamling som er relevant for objekter som er vanlige i kirker.

Figur 4. Illustrasjon av prosess med å lage verdibergingsplan. Foto: Hanne Moltubakk Kempton, KA.

Arbeidsprosessen

Fase 1 – Innhenting av kunnskapsgrunnlag

Den største delen av arbeidet med verdibergingsplanene er innhenting av informasjon i forkant, strategiske avgjørelser om prioriteringer, og hvordan man skal gå frem hvis det inntreffer en uønsket hendelse (figur 4). Dette krever en viss tverrfaglighet, og er ikke noe en person bør stå ansvarlig for alene.

Denne fasen kan gjennomføres som skrivebordsarbeid som blir fordelt mellom flere personer, eller man kan jobbe det frem i et arbeidsmøte. Først innhenter prosjektleder eller prosjektgruppen informasjonen som er nødvendig for å starte arbeidet. Dette kan være oversikter over hvilke sikringstiltak som allerede finnes i kirken, hvilke uønskede hendelser som har inntruffet de siste årene, hvilke risikoer man mener er mest aktuelle for kirken og hvordan kirken brukes. I tillegg samler man informasjon om de kulturhistoriske verdierne som finnes i kirken, for eksempel kunst, kirkeinventar og bygningsfaste deler.

Fase 2 – Prioritering

Neste fase handler om å prioritere og se på handlingsrommet for sikring og berging for det som blir prioritert. En kan prioritere enkeltgjenstander, bygningsintegrerte objekter, deler av bygningen eller hele rom. Denne fasen har man god erfaring med å gjennomføre  som en workshop, gjerne inkludert en befaring i kirken og man kan gjerne benytte Prioriteringshjelpen som beslutningsstøtte (Figur 7). Her er det klokt å ha med representanter for eier som kjenner til sikring og beredskap, og som har mandat til å fatte beslutninger. Det kan også være lurt å inkludere personer med konserveringsfaglig kompetanse i denne fasen. Du bør i tillegg samarbeide med og innhente informasjon fra det lokale brannvesenet.

  • For hver kirke lages det en prioritert liste over gjenstander, deler av interiør eller bygningsdeler som dere vil ha med i verdibergingsplanen. Det kan også defineres soner som inneholder flere viktige gjenstander. Planen kan ha en ubegrenset lang liste av gjenstander, det er brannvesenet som vurderer hva som er mulig å berge ved gitt en hendelse. Høyest prioritet vises ved rødt symbol med løpenummer, noe lavere prioritet (med lavere løpenummer) vises i oransjegult. For løse gjenstander brukes rundt symbol, og for bygningsfasteverdier brukes et husformet symbol.
  • Ta bilder av alle prioriterte verdier: et nærbilde og et bilde som viser hvor i rommet objektet befinner seg. Dette legges inn i planen, både i samlet oversikt over prioriterte gjenstander, og på bergingskortet.
  • Sørg for at inventaret er registrert i KAs eiendomssystem. Dersom dere har gode bilder og oppdatert informasjon der, kan det enkelt tas inn i verdibergingsplanen.

 

Fase 3 – Utarbeid dokumentet for verdibergingsplanen

Nå skal du utarbeide selve verdibergingsplanen. Dette kan gjerne gjøres av de samme personene fordi mengdetreningen gjør arbeidet mer effektivt. Planene er laget i Power Point i MS Office, et program som de fleste er kjent med. Malverket utviklet av Oslo brann- og redningsetat inneholder god veiledning til den praktiske utfyllingen. Dokumentasjonen fra de innledende fasene skal brukes inn i planen.

Malen legger til rette for enkelt å kunne tilpasses den enkelte kirke, men det er ønskelig at oppdeling og sider bevares slik de er. Strukturen er testet ut for å fungere for brannvesenet slik de er organisert på skadestedet. Selv om det blir endel gjentakelser, så er det viktig for fellesforståelsen og kommunikasjonen som skjer over samband på stedet.

  • Dere trenger plantegninger av kirken. Dette ligger ofte også i KAs eiendomssystem, eller i kommunale eller nasjonale arkiver. Tegningene må være uten for mye merking siden det skal legges inn nye symboler når de settes inn i verdibergingsplanen. Disse legges på oversiktssiden og på bergingskort, for å vise hvor i bygningen gjenstanden befinner seg.
  • Få tak i et oversiktskart, eller bilde, som viser kirken og nære omgivelser. Dette kan hentes fra norgeskart.no eller andre karttjenester. Snakk gjerne med brannvesenet om tilgang på slokkevann og oppstillingsplass for stigebil, slik at dette kan tegnes inn på kartet.
  • Skaff dere oversikt over eksisterende beredskap og tekniske installasjoner i forkant av arbeidet. Snakk gjerne med personer som kjenner bygget, interiøret og inventaret. Snakk med brannvesenet om hvordan gjenstander, eller deler av gjenstander, kan demonteres og berges, eller sikres på stedet. Dette er detaljer som skrives på bergingskortet. Trengs det verktøy eller andre hjelpemidler så skal det også skrives inn.
  • Finn ut om det finnes et egnet lokale i nærheten av kirka som kan brukes til midlertidig oppbevaring av evakuerte gjenstander. I noen tilfeller vil det være bra å ha vurdert oppsamlingssted på forhånd fordi røykdykkere vil plassere gjenstander i sikkerhet utenfor bygningen, som deretter bæres videre av andre. Vurder om det er behov for å lage avtaler om bruk av lokaler, vakthold eller transport for midlertidig lagring.

Fase 4 – Kvalitetssikring og forankring

Når verdibergingsplanen er ferdig, er det en fordel at den kvalitetssikres av lokalt brannvesen, gjerne også av andre personer i arbeidsgruppen og eventuelt innleide rådgivere.

Beredskapssamarbeid mellom ulike virksomheter

I noen regioner er det også etablert beredskapssamarbeid mellom kulturinstitusjoner som tilbyr gjensidig hjelp i kriser. I Oslo/Akershus og Vestland finnes det mer formaliserte nettverk, der museer, arkiv og andre institusjoner er medlemmer som har underskrevet avtaler for gjensidig samarbeid og hjelp i etterkant av en krise.  Denne type lokale og regionale samarbeid, særlig i små organisasjoner, kan være til stor hjelp. Ikke bare når krisen er et faktum, men også i forkant. Både for å planlegge, og for å bistå i arbeidet med kulturhistoriske gjenstander og kunst i kirkene.

Oppbevaring

Verdibergingsplanen oppbevares inne i kirken eller i et annet bygg i nærheten, og tas i bruk av brannvesenet ved utrykning til kirka.  Da bruker brannvesenet planen til å orientere seg, finne gjenstander og sikre dem inne i kirka eller berge dem ut. De aller fleste brannvesen vil ønske å ha planen printet ut i A3-format som er satt inn i en stor ringperm. Alle sidene skal være laminerte slik at de kan tas ut og brukes av innsatspersonell.

Den fysiske permen med verdibergingsplanen må oppbevares et sikkert sted, som for eksempel i et låsbart skap nær branntavlen som brannvesenet har nøkkel til (figur 5).

 

Figur 5 : Det kan være smart å montere et skap å oppbevare verdibergingsplanen i, for å hindre at planen misbrukes. Det er et dokument som kun bør være tilgjengelig for de som arbeider med temaet i kirkelig fellesråd, samt brannvesenet. Foto: Eivind Lorentzen, Frammuseet

Noen brannvesen ønsker også en digital utgave av verdibergingsplanen som kan lagres hos 110-sentralen. En digital plan vil ikke erstatte den fysiske plan-permen, den vil kun være et supplement. Snakk med ditt brannvesen om hva de foretrekker.

3Vurdering av risiko

Det er viktig å få oversikt over trusselbildet, og mulige risikoer og sårbarheter kirken har.

Det finnes ulike veiledere for å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Fellestrekkene er at man i en tverrfaglig gruppe (gjerne med brannvesenet) vurderer mulige scenarier, hvor stor skade som kan inntreffe, og hvordan man kan minimere risiko. Det er også viktig å gjøre seg opp en mening om hvor mye risiko man er villig til å tåle. Det kan bli relevant i tilfeller der tiltak er svært dyrt, eller uforenelig med kirkens vernestatus. Her kan risikoen minimeres ved å tenke alternative, organisatoriske tiltak, med tilrettelegging av prosedyrer og instrukser for drift og egenkontroll. Dette kan for eksempel være rutiner for slokking av levende lys og sjekke at lydanlegg, lys og elektriske artikler i sakristier er skrudd av før stenging. Som særskilt brannobjekt er det krav om organisatoriske tiltak jmf. forskrift om brannforebygging.

Risiko vil variere mellom ulike bygg, men kirkene har også en del fellestrekk som gjør at vi kan anslå en del farer som er aktuelle. Som for eksempel brann, skadeverk, uhell i forbindelse med bruk av kirkerom eller inventar, vannskader og akutte naturhendelser.

Eksempel på risiko

Vedlikeholdsarbeid og istandsetting øker risikoen for uønskede hendelser i prosjektperioden.

Et eksempel kan være en kirke som står overfor en større restaurering der deler av konstruksjonen i tak skal skiftes ut på grunn av råte. Tekkingen skal også utbedres. Heldigvis blir det gjennomført en ROS-analyse som konkluderer med at arbeidet, som innebærer ulike maskiner, arbeidslamper og varmearbeider, utgjør en økt risiko for brann. Derfor innføres følgende tiltak:

  • Utførende firma må følge egen prosedyre for jevnlig sjekk av utstyr.
  • El-anlegget blir gjennomgått i forkant for å sikre at anlegget tåler ekstra belastning.
  • Det kjøpes inn et trådløst brannalarmanlegg som detekterer brann i byggeperioden
  • Det utnevnes en brannvernansvarlig som skal påse at daglige brannvernrutiner følges opp gjennom hele prosjektperioden, og at alle som arbeider i kirken til enhver tid er oppdatert på rutiner og prosedyrer.

4Prioritering og praktiske vurderinger

Det er kun kulturhistoriske verdier som skal inngå i en verdibergingsplan for kirker. Gjenstander som kan erstattes etter tap (f.eks. nyere piano, lydutstyr eller pc), skal ikke være med i planen. Det kan være løse gjenstander, deler av interiøret, fastmonterte elementer og bygningsdeler (figur 6). Deler av bygningskonstruksjonen kan ha høy aldersverdi og være viktig for kirkens historie, derfor kan også konstruksjon innlemmes i verdibergingsplanen.

Figur 6: Detalj fra bygningsintegrerte verdier som kan være med i verdibergingsplanen. Foto: Hanne M. Kempton, KA.

Det er kirkens oppgave å formidle hva som er viktig å forsøke å berge, og så er det opp til innsatspersonell å vurdere ut fra hendelsen, hva som er mulig. Ikke begrens deg til ting som kan bæres ut. Brannvesenet kan ha mulighet til å gjøre taktiske valg under en brann for å unngå spredning til definerte områder.

Å vurdere hva som er viktigst, kan virke som en vanskelig oppgave. Men det er lettere i ‘fredstid’ enn om man må gjøre dette på stående fot under en hendelse. De som kjenner verdiene best, bør gjøre vurderingene i fellesskap. Det skaper gode beslutninger flere er enige om. Allerede eksisterende kunnskap om kirkeinteriørene være til hjelp. Typiske verdier som er viktig å vurdere, er alders-, historisk-, sjeldenhets- og affeksjonsverdi.

Kilder til informasjon kan være Kirkebyggdatabasen, den nettbaserte håndboken «Inventar i Norske kirker», Norges kirker på nett, jubileumsbøker – skannede jubileumsbøker er tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket, og brosjyrer om kirkens historie.

Det er laget et prioriteringsverktøy for å kunne starte dette arbeidet (figur 7). Prioriteringsverktøyet stiller spørsmål om ulike verdier. Ved å velge alternativet som passer best, får du en poengsum. Sluttsummen fra alle spørsmålene kan sammenlignes med andre gjenstander, og slik kan dette gi deg god veiledning i valget om hva som skal være med i verdibergingsplanen.

Det kan også være definerte områder (soner) i kirken. Det er mindre viktig å vurdere hvilken prioriteringsrekkefølge de har, det vil alltid være opp til innsatspersonell å avgjøre hva som er mulig å få til.

Figur 7: Prioriteringsverktøy del 1 Verdivurdering. Skjemaet (del 1 og 2) er utarbeidet av Nina Kjølsen Jernæs, NIKU og Anne Bjørke, Bergen brannvesen. Foto: NIKU
Figur 8: Prioriteringsverktøy del 2, Informasjon om prioriterte gjenstander. Foto: KA

En viktig del av verdibergingsplanen er informasjon om hvordan man kan sikre, eller berge ut de prioriterte verdiene (figur 8, over). Ved berging er det risiko forbundet med forflytningen, så det er  viktig at løsninger er tenkt ut i forkant av en hendelse.

Dersom det er et område/sone som har flere viktige gjenstander, eller deler av konstruksjonen er eldre og viktigere enn resten av bygningen, kan det angis som en prioritert sone som markeres i planen. Dette gir innsatspersonell informasjon om at alt innenfor markert område er prioritert og skal berges ved behov. En prioritert sone kan også brukes for å kunne hindre spredning til området, eller å minimere sot, røyk eller vannskader om mulig.

Du kan også legge inn beskrivelser av demontering av deler av større gjenstander. Dersom en altertavle er stor og utfordrende å berge ut, så kan for eksempel lerretsmaleriet i midten skjæres ut og berges ut, eller man kan informere om at skulpturer kan hektes av krok i bakplaten og bæres ut.

Prioriterte gjenstander bør monteres slik at berging er mulig, samtidig som det skal sikres mot tyveri. Hvis det er behov for verktøy eller stige for å få denne jobben gjort, må det spesifiseres i planen. Det må også være mulig å finne dette på henviste plasser i kirken eller nærliggende bygning. Det er viktig å sikre at hjelpemidlene har faste plasser. Her er rutiner for sjekk og vedlikehold av hjelpemidlene viktig. Noen velger å lage en beredskapskasse for å sikre fast plassering og tilgjengelighet av nødvendig utstyr.

Brannbeskyttende tekstiler

Ett av punktene i sjekklisten for berging, er tildekking av ting/objekter som ikke lar seg demontere og bære ut. Det finnes brannbeskyttende tekstiler som kan benyttes i slike situasjoner. De kan også brukes ved risiko for vannskader fra slokkevann eller sprinkleranlegg (figur 9 og 10).

Feilutløsning av sprinkler medfører ingen fare for personskade, og tildekking kan utføres av kirkens ansatte. Hvis det er branntilløp, kan i enkelte tilfeller tildekkingen utføres av brannpersonell samtidig med påbegynt brannslokking. Det er selve hendelsen som bestemmer hva som er mulig å gjøre på det gitte tidspunktet.

Figur 9: Illustrasjonsbilde av tildekking av tung døpefont fra middelalderen, utført av innsatspersonell. Statister: personale fra Østre Agder brannvesen. Kirke: Øyestad kirke, Arendal. Foto: Mona Hauglid

Det brannbeskyttende tekstilet bør ligge lett tilgjengelig på et fast sted. Et forslag er å legge det ved branntavlen, slik at det er enkelt å finne for innsatspersonell. Da kan også tekstilet brukes der det trengs mest, så lenge størrelsen er stor nok.

Behovet for tildekking er ulikt ut fra type gjenstand, størrelse og hvordan organisasjonen er rigget for en hendelse. Derfor vil ikke en materialtype passe for alle gjenstander eller kirker. Det er forskjellige egenskaper i tekstilet som er viktig i ulike kirker. I noen tilfeller vil det være viktig med et tynt og lett materiale, mens i andre tilfeller ønsker man et tekstil med en egentyngde fordi tekstilet kanskje må kastes over høyeste punkt, som en altertavle. Noen kirker velger kanskje å lage et oppheng der tekstiler kan rulles ned, bare husk at faste installasjoner og større inngrep er søknadspliktig til vernemyndighet. I slike tilfeller er tykkelse og vekt viktig å vurdere. Derfor er det den helhetlige brannsikringen som kan spille inn på type materiale som egner seg best. Selv om det er ulike behov, kan det gis noen generelle råd:

  • Tester viser at tekstiler med aluminiumsoverflate kan beskytte godt mot varmepåkjenning.
  • Det anbefales å kjøpe inn tekstiler som beskytter mot både varme, sot og vann.
  • Det er viktig at tekstilet dekker hele gjenstander ned til gulv for å hindre at sot og fukt fra slokkingen siver inn under tekstilet.
  • Tekstilet kan festes til vegg, enten med kroker montert i forkant, eller ved at innsatspersonell stifter tekstilet til vegg. Dette fungerer best på trevegg der tekstilet ikke har høy egenvekt.
  • Tekstilet kan snurpes inn under gjenstanden for å hindre at det kommer sot og røyk under tekstilet. Det finnes tau som tåler høy varme som kan brukes.

Noen kriterier er viktig å tenke på før bestilling av et beskyttende tekstil:

  • Hva er risikobildet og hva er det mest sannsynlig at tekstilet skal beskytte mot: er det feil på overrislingsanlegg? Eller sot, varme og slokkevann?
  • Hvilke gjenstander bør få et beskyttende tekstil? Formater på inntil 4 x 4 meter er testet og lar seg greit håndtere for to personer fra brannvesenet. Beregn et stort nok format, slik at ett tekstil kan brukes i ulike sammenhenger, på ulike gjenstander.
  • Man kan oppnå større formater ved å feste sammen flere med borrelås. Dette er mest aktuelt for de tynnere tekstilene som ikke så tunge å håndtere.
  • Klarer innsatspersonell å kaste tekstilet over gjenstanden, eller må man dekke til på annen måte, for eksempel ved å bruke to stenger for å få den over en høy gjenstand? Tenk over muligheter og begrensninger.

Hva kan du be om fra forhandler?

  • Noen forhandlere leverer standard format, mens andre syr format på bestilling.
  • Be om maljer eller borrelås som tåler høy varme, avhengig av behov.
  • Er det et stort, kvadratisk format kan man be om at forhandleren markerer midten av tekstilet. Dette hjelper innsatspersonell å plassere tekstilet i en akuttfase.
  • Kan det oppstå misforståelser om innside og utside på tekstilet, så bør forhandler markere dette.

Informasjon til innsatspersonell

  • Innsatspersonell er definert som prioriterte brukere av tekstilene.
  • Be innsatspersonell på befaring i kirken slik at dere sammen finner et bra sted for oppbevaring. De kan teste tekstilet ved å brette ut og håndtere det, og se på gjenstandene som er i verdibergingsplanen.
Figur 10: Franske brannkonstabler dekker til et stort maleri med et tekstil som har borrelås i hvert hjørne for å feste rundt rammen. Gjengitt med tillatelse. Foto: SDIS33 Tous droits rèservès.

Restverdiredning (RVR)

Restverdiredning (RVR) er viktig for å begrense tap av verdier. Ved en brann vil det for eksempel være viktig å fjerne vann og røyk som kan forårsake mer skade på materielle verdier. Brannvesenet driver restverdiredning gjennom RVR-tjenesten og har egne RVR-biler som kan bistå i slokkefasen.

Det er brannvesenet selv som vurderer behovet og rekvirerer tjenesten.
Les mer på https://www.rvr.no/

Bruk av verdibergingsplanen

Dersom krisen er et faktum, kommer innsatspersonell fra brannvesen og politi til stedet. Det anbefales at kirkene har brannalarmanlegg med automatisk direkteoppkobling til 110-sentralen slik at brannvesenet får tidligst mulig varsling.

Brannvesenet organiserer skadested ut fra et hierarki, der innsatsleder har det overordnede ansvaret for brannvesenets innsats (figur 11). Sammen med politiet vil innsatsleder danne en kommandosentral (KO) et stykke unna bygningen, der de samler relevant informasjon og oppdaterer hverandre.

Videre har innsatsleder oversikt over situasjonen via sektoransvarlig/utrykningsleder, som igjen har oversikt over røykdykkere og personell som arbeider med slokking og berging.

Det er innsatsleder som skal lese verdibergingsplanen på et overordnet nivå. Videre er verdibergingsplanen laget slik at sektoransvarlige/ utrykningsledere kan ta ut ark fra planen som de kan bruke til å delegere arbeidet videre til røykdykkere og innsatspersonell. I mange tilfeller vil det være mulig å gjennomføre restverdiredning (RVR-innsats) parallelt med slukking av brann. Noen deler av verdibergingsplanen skal brukes av innsatsleder som skal ha oversikt og delegere oppgaver, mens andre deler skal brukes av røykdykkere som går inn i bygget for å ta ut gjenstandene. Disse arkene skal ha hull med maljer som kan festes med karabinkrok til klærne deres slik at de har begge hender fri.

Hver kirke bør ha en kjentperson, og det er bra at vedkommende har kort vei til kirka, kjenner bygningen godt, har god kjennskap til tekniske installasjoner og kan møte innsatspersonell ved en hendelse. Når brannvesenet ankommer, er kjentpersoner fra virksomheten det viktigste dere kan bidra med. De må melde seg for innsatsledelsen. Kjentpersonene bør ha på vest slik at de er enkle å finne. Kjentpersoner bør ha et tydelig mandat og bistå med beslutningsstøtte til innsatsledelsen. Kjentperson er en del av virksomhetens beredskapsplan, som også inkluderer rutiner for å mobilisere annet personell og materielle ressurser.

Figur 11: Brannvesenets hierarki på skadestedet. Foto: Susanna Björklöf, OBRE.

5Revisjon og øvelser

Det er viktig at et arbeid med verdibergingsplan aldri ansees som avsluttet. Informasjon i planen skal til enhver tid stemme med virkeligheten, enten det er telefonnummer til kjentperson, eller avtaler om leie av kontainer eller lokaler for berging av gjenstander. Kanskje en gjenstand har blitt  flyttet på etter at planen ble laget?

Revisjon av planen innebærer også å sjekke at verktøy og hjelpemidler befinner seg på angitte plasser. Når verdibergingsplanen er laget, skal det også bestemmes når man skal gjennomføre revisjoner. Dette bør legges inn i virksomhetens kalender eller årshjul, og gjennomføres  en gang i året. Ofte er det bare behov for små oppdateringer.

Når verdibergingsplanen er oppdatert, kan det være en god rutine å invitere det lokale brannvesenet og andre relevante personer til en befaring og en øvelse (figur 12 og 13). Øvelsen kan gjennomføres for å sjekke at varslingslister og utstyr er på plass. Det kan også gjennomføres enkle skrivebordsøvelser for å ivareta fokus på kulturhistoriske verdier, gode rutiner og tett samarbeid.

Skrivebordsøvelse

Det ble gjennomført en skrivebordsøvelse i Lillesand kommune høsten 2023. Scenariet var brann i tett, verneverdig trehusbebyggelse inkludert fredede bygninger og et museum. Det ble laget en verdibergingsplan for museets samling, og øvelsen handlet i stor grad om hvem som involveres i en slik hendelse, når man igangsetter berging og dialog mellom kommunens krisestab, brannvesenet, RVR og kommunens ansvarlige for kommunalteknikk, eiendom og drift.

Foto 12: Brannøvelse med restverdiredning i Tromøy middelalderkirke, Arendal kirkelige fellesråd. Foto: KA (2019)
Foto 13: På brannøvelse med Østre Agder brannvesen deltok også RVR-bilen fra Kristiansand. Foto: NIKU (2019)

6Referanser og nyttige ressurser

Ansvarsområder og lovverk

Kulturminneloven:  Lov om kulturminner [kulturminneloven] – Lovdata

Brann- og eksplosjonsvernloven: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) – Lovdata

Forskrift om brannforebygging: Forskrift om brannforebygging – Lovdata

Sivilbeskyttelsesloven:  Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) – Lovdata

Justis- og beredskapsdepartementet, Samfunnssikkerhetsinstruksen, kapittel 3 og tilhørende veileder: Veileder til samfunnssikkerhetsinstruksen – regjeringen.no

Politiets beredskapssystem del 1, 2020. Retningslinjer for politiets beredskap.

DSB: Brannsikring av kirkebygg – en temaveiledning for kirkebyggforvaltninger

Verdibergingsplaner

CFPA-Europe 2023. Developing Evacuation and Salvage Plans for Works of Art and Heritage Buildings, CFPA-E Guideline No 07:2023 S. CFPA Europe (Confederation of Fire Protection Associations Europe)

Oslo brann og redningsetat. Informasjon om  verdiberginsplan, utfylling av mal og veiledning

Bjørke, A., Björklöf og A. Lundesgaard Komnæs, A. 2023. Verdiberging – undervisningsmateriell (rvr.no)

Prioriteringsverktøy for kirkekunst og inventar, samt eksempelsamling: Bjørke, A., Kjølsen Jernæs, N. 2021, rev. 2024:  Verdiberging (restverdiredning og kriseberedskap)

Informasjon om kirker og kirkeinventar

Kirkebyggdatabasen

Den nettbaserte håndboken «Inventar i Norske kirker»

Norges kirker på nett

Jubileumsbøker tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket

Samarbeid på tvers

Restverdiredningstjenesten: Restverdiredning (rvr.no)

Hovedorganisasjonen KA. Verdibergingsplan, eksempelmal for kirker [online]. Tilgjengelig her:  Verdiberging (restverdiredning og kriseberedskap)

Beredskapstelefon for bistand i akutte hendelser som involverer kulturhistoriske verdier: [online]. Tilgjengelig her:  Lanserer beredskapstelefon for kulturhistoriske bygg – Riksantikvaren

KKOA. Kriseressurssamarbeid for kulturinstitusjoner i Oslo og Akershus [online].  Tilgjengelig fra:   KKOA – Nettsted for samlingsforvaltning (samlingsnett.no)

Jernæs, N.K., Flyen, C. og I. Brevik, 2023. Veileder i sikring, beredskap og krisehåndtering for historiske bygninger og kulturmiljøer. Oslo: NIKU.

Risiko- og sårbarhetsanalyser

Kulturrrådet 2015. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Veiledning. ROS-analyse for norske museer. Oslo: Kulturrådet, 2015. 

DSB 2022: Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen – Revidert 2022 – versjon 1 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)

DSB 2017. Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)

Brannbeskyttende tekstiler

Fjellgaard Mikalsen, R., Kjølsen Jernæs, N. & H. Moltubakk Kempton, 2024. Fire-protective textiles for cultural historic objects. Part 3 of the BraTeK project. RISE Report 2024:19

Kjølsen Jernæs, N. & R. Fjellgaard Mikalsen, 2023. In the Heat of the Moment: Testing Fire-Protective Covers for Mitigating Damage to Large Historic Inventories. Studies in Conservation

Kjølsen Jernæs, N. 2022. Brannbeskyttende tekstiler. Testing for bruk på kulturhistorisk materiale. NIKU Rapport 109. (unit.no)

Kjølsen Jernæs, N. 2020. Brannbeskyttende tekstiler for å minimere skader på kulturhistoriske gjenstander. Forprosjekt. NIKU Oppdragsrappport 143/2020.

Øvelser

DSB 2016. Metodehefte: Diskusjonsøvelse | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)

DSB 2016.  Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser – grunnbok | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)

Jernæs, N.K., Flyen, C. og I. Brevik, 2023. Veileder i sikring, beredskap og krisehåndtering for historiske bygninger og kulturmiljøer. Oslo: NIKU