Kirker

Kirkebyggene i samfunnet

Kirkebygget har mange steder vært det eneste eller det mest markante offentlige bygget i lokalsamfunnet, i bygd og by.

Helt til ut på 1800-tallet var kirkene det viktigste møtestedet. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentalbygg. Man kan derfor uttrykke at kirkene er enda viktigere kulturminner i Norge enn i våre naboland.

Kirkene er viktige kulturminner, i tillegg til å være menighetskirker, samlingssteder for livets høytider og kulturarenaer.

Gravplassene

Kirkebygningene og gravplassene rundt kirken må ses som en helhet. Både eldre og nyere gravplasser, hvordan de er plassert og innrettet, er viktige for forståelsen av lokalsamfunnets historie. I tillegg kan de inneholde gravminner og grøntanlegg av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi.

Middelalderske kirkesteder

I Norge har vi 647 kirkesteder i bruk som har vært kirkested siden middelalderen. De middelalderske delene av gravplassene er automatisk fredet. De middelalderske kirkestedene og gravplassene er særlig viktige kilder til kunnskap om middelalderens kirkebygging, tidlig kristen tro og praksis og befolkningens levekår i middelalderen.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) registrerte mellom 2002–2014 kirkegårder fra middelalderen på oppdrag fra Riksantikvaren. Gjennom registreringsarbeidet er 1212 kirkesteder kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengelig for allmennheten i Kulturminnesøk.

Kirkenes interiør og inventar

Kirkelige kulturminneverdier omfatter også interiør og inventar. I mange tilfeller er dagens kirke den nyeste av en lang rekke kirker på samme sted, og flere av våre nyere kirker har nedarvede inventarstykker som viktige deler av det liturgiske interiøret.

Flere av kirkene reist etter 1850 har inventarstykker som er fra før reformasjonen (1537), og 1600 og 1700-tallet. Disse smykker både eldre og yngre kirkebygg. Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler, representerer store kulturhistoriske og økonomiske verdier.  I mange kirker er orgelet det viktigste inventarstykket, som lokalsamfunnet ofte har bidratt økonomisk til å anskaffe. Kirkeklokkene er også svært verdifulle. Norge har en av verdens største samling av intakte middelalder-kirkeklokker.

Forvaltning av kirker

Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.

Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har. Les mer om dette på våre sider om forvaltning av kirker i Norge.