KIRKER
Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirker
Kirkene er sentrale i norsk kulturarv. Regjeringen har lagt fram en bevaringsstrategi for kirkene, med et eget fond for å ta vare på kirkene for framtiden.
I Norge har kirkene vært religiøse og administrative sentre. Både kirkebygg og gravplasser gir innsikt i historisk religiøst liv, arkitektur og politisk historie. De brukes fortsatt aktivt til religiøse seremonier og samlinger i lokalsamfunn, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Kirkene fungerer også som symbolbygg og møteplasser for lokale aktiviteter.
Bevaringsstrategien omfatter både fredede og listeførte kirker uavhengig av eierskap. Den inkluderer også tiltak som istandsetting, sikring og konservering av både eksteriør og interiør.
Hovedmålet for strategien er:
De kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene bevares og tas i bruk av menighetene, lokalsamfunnene og fellesskapet på en bærekraftig måte. Kirkebyggene med deres interiør og omgivelser verdsettes som kilder til tro og kunnskap, og er grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie.
Regjeringen har foreslått å sette av årlige midler på inntil 500 millioner til kirkene. Den har varslet en gradvis opptrapping til denne summen etter 2024. Den gradvise opptrappingen er gjort for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å gjennomføre planlagte prosjekter. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det satt av 100 millioner til kirkebevaringsfondet. Tildelingen for 2024 ser du her.
Det kan derfor også være verdt å merke seg at det vil komme en utlysning høsten 2024 for planlagte prosjekter som skal gjennomføres i 2025.
Les mer om tilskuddsordningene her:
Tilskotsordningar for kulturhistorisk verdfulle kyrkjer – riksantikvaren.no
Ei historisk satsing på kyrkjebevaring er i gang – regjeringen.no
Tre bevaringsprogrammer og fire innsatsområder
Strategien er delt inn i tre programmer etter kirkenes alder.
- Middelalderkirker: Alle kirker fra før reformasjonen.
- Kirker fra 1537-1850: Dekker kirker fra etter reformasjonen i 1537 og fram til 1850.
- Kirker etter 1850: Omfatter listeførte kirker bygget etter 1850, med vekt på representativitet og autentisitet.
Strategien har fire innsatsområder som gjelder for de tre bevaringsprogrammene
- Bevaring: Istandsetting, sikring og konservering.
- Kunnskap og kompetanse: Utvikling av kunnskap og kompetanse hos håndverkere, rådgivere og kirkeforvaltere.
- Opplevelse og formidling: Tilrettelegging for opplevelser og formidling av kirkens historie til ulike målgrupper.
- Engasjement og deltakelse: Mobilisering av lokalsamfunn og frivillige til å delta i bevaringsarbeidet.
Stortinget har vedtatt å prioritere middelalderkirker frem mot 2030, men kirker under alle tre bevaringsprogrammene vil kunne søke om tilskudd.
Et eget programstyre og programsekretariat
Det er Barne- og familiedepartementet som er ansvarlig for kirkebevaringsfondet og bevaringsstrategien.
Departementet har utpekt et programstyre som har ansvaret for forvaltningen av Kirkebevaringsfondet. Riksantikvaren, Hovedorganisasjonen KA og Den norske kirke er representert i programstyret, som ledes av preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.
Riksantikvaren har fått oppdraget om å etablere programsekretariat for Kirkebevaringsfondet. Dette sekretæriatet vil håndtere daglig drift og levere beslutningsunderlag til programstyret. Programsekretariatet består av ansatte fra Riksantikvaren, Hovedorganisasjonen KA og Kirkerådet. Sekretariatet vil holde til i Trondheim.
