Kirker

Kirkebyggene og samfunnet

Kirkebygget har mange steder vært det eneste eller det mest markante offentlige bygget i lokalsamfunnet, i bygd og by.

Helt til ut på 1800-tallet var kirkene det viktigste møtestedet. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentalbygg. Man kan derfor uttrykke at kirkene er enda viktigere kulturminner i Norge enn i våre naboland.

Kirkene er viktige kulturminner, i tillegg til å være menighetskirker, samlingssteder for livets høytider og kulturarenaer.

Kirkenes interiør og inventar

Flere av kirkene reist etter 1850 har ofte nedarvet interiør, inventar og kunst som er fra før reformasjonen (1537), og 1600 og 1700-tallet. Det er fordi at dagens kirke ofte er den nyeste av en lang rekke kirker som har stått på samme sted.

Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler, representerer både store kulturhistoriske og økonomiske verdier.  Lokalsamfunnet ofte har bidratt økonomisk for kjøpe kirkeorgelet, som mange steder ofte sett på som det viktigste møbelet i kirken.  Norge har en av verdens største samling av intakte middelalder-kirkeklokker. Disse er ofte svært verdifulle – både rent kulturhistorisk, og i kroner og øre.

Forvaltning av kirker

Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen. Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har. Dette kan du lese mer om på våre sider om forvaltning av kirker i Norge.