Askosberget Øvre

Skogfinner – hvor slo de seg ned?

Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Det var også mange skogfinner i barskogområdene i fylkene Oppland og Akershus.

Nordmarka, Krokskogen, Hadeland, Hurdal og Toten er eksempler på slike områder. Dessuten hadde Finnemarka i Buskerud flere bosettinger.

Gården består av en røykstue med akershusisk plan, badstue, bua og en fritidsbolig (nybygg). Ingen av de øvrige bygningene inngår i fredningen.

Bygningene danner en tun-struktur hvor bygningene ble plassert der landskapet naturlig tillot det. Rundt tunet ligger flere rydningsrøyser fra tidligere driftsflatene (åkrer og enger). Landskapet er fremdeles relativt åpent, til tross for gjengroing.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen av røykstua på Askosberget Øvre er å bevare et kulturhistorisk viktig eksempel på en røykstue med original røykovn som står på sin opprinnelige plass knyttet til den skogfinske befolkningen i Norge. Det finnes kun to røykstuer med røykovn på sin opprinnelige plass bevart i Norge.
Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektoniske hovedform og uttrykk. Både bygningens hovedstruktur og detaljering, så som fasadeløsning, vindusåpninger og døråpninger, materialbruk skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i deler av interiøret som er fredet. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøret.

Omfanget av fredningen

Fredning etter §15 i Kulturminneloven omfatter bygningen som avmerket på kart. Denne omfatter røykstua med bygningens eksteriør og interiør (markert med rødt omriss på plantegning) og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, vindusåpninger, døråpninger, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som gerikter, listverk, ildsted og fast inventar