Dombås kino

Dombås som militært knutepunkt

14. april 1940 ble Dombås angrepet av tyske fallskjermtropper. Jernbanetrafikken var selve livsnerven i det tyske militærmaskineriet, og Dombås er nevnt som et av de viktigste stedene for tysk aktivitet i innlandet som stasjon for både Rauma- og Dovrebanen.

Sommeren 1940 igangsatte tyskerne en voldsom militær utbygging i Dovre. Leirområdet var på omtrent 1500 mål med 180 større brakker og flere hundre mindre bygninger som garasjer, vedskjul, grisehus osv. Mannskapsstyrken i området var på mellom 5000 -10 000 mann. I tillegg var det fangeleir for jugoslaviske og russiske krigsfanger.

Kinoen

Dombås var også hvile- og rekreasjonssted for tyske tropper som oppholdt seg i Norge og soldater på vei til Nord- og Østfronten. Kino og kulturhus en viktig kulturelt tilbud for disse, og dermed ev viktig del av strukturen i leiren.

Dombås kino har en typisk brakkeutforming som vi kjenner også fra andre bygninger oppført av okkupasjonsmakten under krigen. Tilsvarende kinobygg er likevel ikke kjent, verken i andre deler av  Oppland fylke, eller i Norge for øvrig. Bygningen sto tom i noen år etter krigen før den ble overtatt av lokale lag og foreninger og brukt til lokal kino og forsamlingshus.

Krigsminne med høy verneverdi

Dombås kino fredes som et kulturhistorisk viktig eksempel på et kultur- og kinobygg fra okkupasjonstiden (1940-1945), og som et bygningshistorisk eksempel på de bygningstypene som ble oppført av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig.

Tusenårssted

Dombås kino og kulturhus ble også valgt til Dovre kommunes tusenårssted i år 2000.