Freder norsk barnevernshistorie

Gjennom prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner. En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger. Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv ─ i samråd med Riksantikvaren. Nå er landsverneplanen for barnevernssektorens eiendommer ferdigstilt.

─ Norge var det første land i verden med et offentlig barnevern. Landsverneplanen blir viktig for forståelsen av hvordan vi har endret syn på hva som er barnas beste opp gjennom historien, sier riksantikvar Jørn Holme.

Barnevernshistorie

Arkitekturen gjenspeiler den til enhver tid gjeldende lovgivningen innen feltet og den viser hvordan vi har endret synet på hvordan barn best kan hjelpes. Før var det vanlig å ha barnehjem for mange barn i allerede eksisterende bygninger eller gårdsbruk. Etter hvert fikk vi institusjoner bygd spesielt for formålet, med få barn og mange spesialiserte faggrupper, og i dag er det ønskelig at barna skal komme i fosterhjem istedenfor på institusjon.

Fredning

Åtte eiendommer fra 1924-2002 blir fredet. For de fleste eiendommene omfatter fredningen bare én bygning, og for hovedparten av de fredete byggverkene gjelder fredningen kun eksteriør. Der fredningen omfatter interiører er omfanget gjerne begrenset til utvalgte rom eller soner. Fredningene skal ikke komme i konflikt med normal drift og utnyttelse eller videreutvikling av bygningene.

Omfattende samarbeid

Landsverneplanen for helsesektoren er utarbeidet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statsbygg og Riksantikvaren. Eiendommene som nå fredes er foreslått av sektoren selv i samarbeid med Riksantikvaren.

Samarbeidet har vært godt og det er et omforent fredningsomfang som nå presenteres. Fredningen av anleggene legger ikke opp til en endring av dagens bruk, men at bygningene fortsatt skal være gode hjem for barna som bor der.