Sollien østre

Sollien østre er en skogfinneplass som ligger i Sanderskogen nord-vest for Svullrya og nord for Sollitjennet. Plassen ble sannsynligvis rydda i 1758 av Ole Henriksen som kom fra den finske slekta Karhinen. Plassen har siden vært brukt av samme slekt.

Sollien, Gårdstun Finnskogen
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, Gårdstun Finnskogen
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, Gårdstun Finnskogen Bolig
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien øvre, Gårdstun Finnskogen Fjøs og utekjeller
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, gårdstun Finnskogen Sett fra luften
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, Gårdstun Finnskogen
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Sollien er en av flere skogfinske plasser i området. Disse var knytta sammen av et nettverk av ferdselsårer- og stier. I dag går den kjente vandre- og turstien «10-torpsrunden» over tunet og bidrar til at mange fremdeles kan oppleve stedet til fots gjennom skogen

Johan Sollien, siste fastboende, svarte på spørsmål i år 1974 om hva han trodde var grunnene til at forfedrene valgte å rydde akkurat her.

«Sollien ligger høgt, men ble ikke lagt her for utsikten, men for å slippe kulden. Sollitjernet har vært rikt på fin aure, og det telte selvsagt mye, sammen med de gode viltmarkene rundt her. Solvendt som bruket ligger, kunne det dyrkes både korn og poteter. Under krigen dyrket vi til og med hvete, og finere hvete finner du ikke i hele Amerika.»

Bakgrunn for fredinga

Fredningen av Sollien østre er en del av en satsing på bevaring av kulturminner etter våre nasjonale minoriteter. Fredning er et viktig virkemiddel i denne satsingen.

Sollien er en tradisjonell skogfinsk gård med mange karakteristiske bygninger bevart. I Riksantikvarens satsning på minoriteters kulturarv sikres et utvalg kulturminner knytta til de fem nasjonale minoritetene gjennom fredning. Svært mange skogfinske kulturminner er forsvunnet enten ved at de er blitt revet eller forfalt, og det har derfor vært utfordrende å finne fram til ett kulturminne som alene har alle skogfinske bygninger og særtrekk bevart. I utvalget vårt har vi derfor valgt ut 11 kulturminner for fredning som til sammen representerer en helhet slik en tradisjonell skogfinsk gård kunne sett ut rundt 1900.

Sollien, Gårdstun Finnskogen Kokkhus, vedskåle (tidl sauefjøs, før flytting)
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, Gårdstun Finnskogen Bu, stallåve og treskelåve
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Tilskudd til fredede bygg
Sollien på Finnskogen. Gårdstunet har en stallåve og treskelåve.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Sollien, gårdstun Finnskogen Stallåve og treskelåve
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Formålet med fredinga

Formålet med fredninga er å bevare Sollien østre som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på et tradisjonelt skogfinsk torp som ble ryddet i siste halvdel av 1700-tallet. Gården har flere bygninger som var karakteristiske for en tradisjonell skogfinsk gård, de fleste oppført i løpet av 1800-tallet. I tillegg har gården nyttehage samt tilhørende driftsflater/landbruksarealer og kulturlandskap bevart.

Omfanget av fredningen

Fredningen etter kulturminneloven § 15 omfatter tunstruktur / grøntareal avmerket på fredningskartet (Askeladden 139458-10), samt følgende bygninger:

  • Smie
  • Skåle
  • Kokkhus
  • Stuebygning
  • Stabbur
  • Jordkjeller
  • Fjøs
  • Låve

Fredninga omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar.

Fredninga etter kulturminneloven § 19 omfatter grøntareal avmerket på fredningskartet (139458-11).

Fredningskart - Sollien Øvre

  • Fredningsår

    02.10.2021

  • Region

    Innlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    Ulike dateringer / 1700- 1900-tallet

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Gårdstun