Høringer og kunngjøringer

Høring: Oppstart av fredning av Haldenkanalen

Fredningen av Haldenkanalen skal sikre bevaringen av kulturminner og kulturmiljøer som har spilt en sentral rolle i Norges industrielle og teknologiske utvikling gjennom 130 år. Høringsfristen er 17. januar 2025.

Publisert: 29. november 2024 | Endret: 5. desember 2024

Lenser i Strømselva i Haldenkanalen. Det er flere tydelige spor etter tømmertransporten i Haldenkanalen. Her er det lenser som ble brukt for å lede tømmeret nedover kanalen. Foto: Eirik Kristoffersen, Riksantikvaren

Haldenkanalen ble bygget på 1800- og 1900-tallet for å koble sammen innsjøene i Haldenvassdraget til et større kanalsystem. Kanalen ble tilrettelagt med sluseanlegg og og andre tekniske installasjoner som skulle gjøre vannveien farbar for tømmer og båter. Brekke sluseanleggt er det høyeste i Nord-Europa og løfter fremdeles fartøy nesten 27 meter.

Den 80 kilometer lange kanalen var i drift fra 1852 til tømmerfløtingen på kanalen opphørte i 1982. Kanalen er i dag en unik turistattraksjon med sterke historiske spor til tømmerfløtingsperioden.

Haldenkanalen, Båtslippen i Vadet, Tistedal. Den ble brukt til ettersyn og reparasjon av bruksbåter i tømmerfløtingen. I dag er den i bruk til ettersyn og reparasjon av alle typer fartøy på Haldenkanalen.
Foto: Eirik Kristoffersen, Riksantikvaren
Sluseporter i Strømsfoss. Strømsfoss ble bygget i 1857-60, og har en løftehøyde på 2,4 meter. I 1965 ble det installert hydraulisk manøvrering av sluseanlegget.
Foto: Eirik Kristoffersen, Riksantikvaren
Sluseanlegg under vann, og inspektørbolig på Krappeto i Haldenkanalen. Krappeto ble bygget i 1857. Sluseanlegget hadde en løftehøyde på 13,7 meter. I 1924 ble sluseanlegget og demningen på Krappeto demmet ned i forbindelse med utbyggingen av demning og sluser på Brekke.
Foto: Monica Bache, Riksantikvaren
Brekke, med sluseanlegg og demning bygget i 1924. Brekke er Nord-Europas høyeste sluseanlegg, og har en løftehøyde på 26,6 meter.
Foto: Monica Bache, Riksantikvaren

Levende kulturminner og kulturmiljø

Selv om tømmerfløtingens tid på Haldenkanalen sluttet i 1982, er dampfartøy fortsatt et vanlig syn. Gjennom tidene har 25 dampfartøy trafikkert kanalen, av disse er seks fortsatt i drift. En av disse er «dronningen av Haldenkanalen», den freda dampbåten DS Turisten. Ved å fortsatt bruke kulturmiljøene og kulturminnene aktivt, blir de tatt vare på, samtidig som de lar oss oppleve Haldenkanalens rike historie den dag i dag.

I tillegg til å frede de tekniske installasjonene og tilhørende bygningsmiljø til sluseanleggene, foreslås det å frede kulturmiljøene som omslutter disse. Det er for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet, og for å beskytte vitenskapelige interesser knyttet til disse.

Fredningen inkluderer også andre viktige kulturmiljøer og kulturminner som knytter seg til virksomheten langs kanalen. Blant disse finner vi slipper, kraner, et tidligere jernbaneanlegg, verksteder, brygger og spor etter tømmerfløtingen i vannet, som lenser, pæler og steinkister.

Høringssvar

Merknader og innspill sendes innen 17. januar 2025 til postmottak@ra.no. Merk e-post med saksnr. 24-01786.

Spørsmål?

Kontakt Monica Bache på,
monica.bache@ra.no

Åpent møte for eiere og interessenter

Riksantikvaren inviterer eiere og interessenter til et åpent møte onsdag 22. januar kl. 18.00 – 20.00 i Flishuset på Ørje Brug (Engebret Soots vei 11) for informasjon om veien videre, hva en fredning innebærer og hva det vil si å være eier av et fredet kulturmiljø.

Bevaringsprogram

Stortinget har vedtatt en liste med 15 tekniske og industrielle anlegg som utgjør Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Haldenkanalen er ett av disse.

Omfanget av fredningen

Den foreslåtte fredningen omfatter kulturminnene, kulturmiljøene og områdene som er listet opp og avmerket på kartet . Avgrensing av omfanget vil bli vurdert i samarbeid med berørte parter før spesifisert fredningsforslag fra Riksantikvaren blir utarbeidet. Foreløpig avgrensning er vist på kartet her på siden, og i vedlegg.

Kart over foreslåtte fredninger på Haldenkanalen Kart: Riksantikvaren