Direktoratet for kulturmiljø­forvaltning

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og vi er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturmiljømyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturmiljøpolitikken. Vi har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturmiljøfeltet.

Vi er vedtaksmyndighet for fredninger, og vi er klageinstans for vedtak som er gjort av regional kulturmiljøforvaltning på kulturmiljøfeltet. I plansaker har Riksantikvaren innsigelsesmyndighet.

Forvaltning av kulturmiljø og kulturminner

I kulturmiljøforvaltningen har, som hovedregel, fylkeskommunene forvaltningsansvaret for fredete kulturminner. Det betyr at fylkeskommunene er rette myndighet til å gi dispensasjon fra kulturminneloven, og har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplanleggingen. Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for et utvalg kulturminner og kulturmiljøer, blant annet middelalderbyene Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Kulturminnene og kulturmiljøene som Riksantikvaren har forvaltningsansvar for står på en egen liste.

Riksantikvaren har ansvaret for forvaltningen av kulturminneverdiene knyttet til kirkene, og et særlig ansvar for stavkirkene.

Vi driver strategiutvikling og har ansvar for særskilte satsingsområder på kulturmiljøfeltet. Blant oppgavene våre er også veiledning, kompetanseutvikling og arbeid med sentrale data om kulturminner og kulturmiljø i offentlig forvaltning.

Internasjonalt samarbeid

Vi samarbeider også internasjonalt om EØS-midler, forskningsprosjekter og verdensarv. Fram til 2022 satt Norge i UNESCOs verdenarvkomité. Riksantikvaren ledet arbeidet for Norges delegasjon til komiteen, i tett samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Du kan lese mer om våre fagområder her

Riksantikvarens historie

Riksantikvaren ble opprettet 15. november 1912. De første tiårene var vernearbeidet preget av den tids syn på hva som var verneverdig.

Så langt tilbake som i 1844 ble Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring (Fortidsminneforeningen) stiftet. Det ble også etablert museer for å ta vare på oldsaker.

I 1912 ble Riksantikvaren opprettet som et eget embete for å ta hånd om nasjonale kulturminnesmerker. Dette arbeidet ble vurdert som viktig, og ble etter hvert fulgt opp av egen lovgivning: Lov om fortidslevninger kom i 1905 og Bygningsfredningsloven i 1920.

Vernearbeid gjennom tidene

De første tiårene var vernearbeidet preget av den tids syn på hva som var verneverdig, og fredningslisten ble dominert av middelalderruiner, stavkirker, storgårder, handelssteder og liknende. Dette endret seg etter hvert, og de senere årene er vernearbeidet utvidet til også å omfatte kulturminner som viser andre sider av landets historie, for eksempel samiske kulturminner, fiskerbondens gård, industriarbeiderhjemmet, tekniske og industrielle kulturminner og en rekke andre typer kulturminner.

Fylkeskommuner og kommuner

Utover 60-tallet fikk de fleste fylkeskommunene fylkeskonservatorer som langt på vei kom til å virke som en forlengelse av Riksantikvaren. Fra midten av 60-årene ble plan- og bygningsloven gjort gjeldende for alle landets kommuner. I praksis innebar dette at de fikk et hovedansvar for kulturminneverdiene i kommunene.

Nye lover

På 70-tallet ble det lagt større vekt på hensynet til miljøet. Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og fikk også ansvar for kulturminneforvaltningen. I 1978 trådte Lov om kulturminner (kulturminneloven) i kraft. Denne erstattet Lov om fortidslevninger og Bygningsfredningsloven.

Riksantikvaren blir direktorat

Riksantikvaren fikk direktoratstatus 01.07.1988 og fikk samtidig delegert det overordnete, faglige ansvaret for kulturminneforvaltningen. Dette innebærer at Riksantikvaren har forvaltende, koordinerende og iverksettende funksjoner og i tillegg fungerer som faglig rådgiver og saksforbereder for Klima- og miljødepartementet.

Riksantikvar

Hanna Geiran ble utnevnt som riksantikvar 26. oktober 2018. Stillingen er et åremål med varighet på seks år. Geiran er utdannet sivilarkitekt og har vært ansatt i firmaer med ulike byggeoppgaver, blant annet antikvarisk rehabilitering. Hun har vært ansatt hos Riksantikvaren siden 2005, og ble seksjonssjef i 2012. I 2014 ble hun avdelingsdirektør for kulturminneavdelingen.