Kronikker

I skyggen av korona er det lett å glemme at verden fortsatt strever med gamle sykdommer. Verdens tuberkulosedag 24. mars er en påminnelse om en dødelig pandemi som rammet Norge og som satte mange fysiske spor rundt om i landet.

Et av de første spørsmålene jeg fikk da jeg begynte som riksantikvar var hvordan det føltes å være Norges første kvinnelige riksantikvar.

Hva er det som gjør at du kjenner deg igjen i en by? Hva er det som gjør et sted spesielt? Og hvorfor begynner mange steder å se så like ut?  Standardisert arkitektur og manglende tilpassing gjør bymiljøer svært like på tvers av steder. Her er tre råd for å gjøre noe med dette.

Arkitekturopprøret har inntatt samfunnsdebatten. Det må alle som jobber med byutvikling ta til seg.

En ny utredning foreslår støtte til sanering av gamle hus som et tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive for de unge. Da utnytter vi ikke potensialet som ligger i gjenbruk av bygninger, og kan risikere å støte nye generasjoner vekk.

Riksantikvarens fremste mål er å sikre Stavanger domkirke for ettertiden. Dette gjelder både kirkebygningen og de arkeologiske kulturlagene under kirken og rundt den. Denne kronikken er først trykket i papiravisen til Stavanger aftenblad den 4. mars 2021.

Det er sikkerheten for personell og kirkebygning som har vært avgjørende for Riksantikvarens vedtak i saken om Stavanger domkirke.

– Gjenbruk av eksisterende bygninger, i stedet for å bygge nytt, vil gi betydelige klimagevinster. Dette kommer ikke fram i Klimakur 2030, skriver riksantikvar Hanna Geiran i et innlegg i Teknisk Ukeblad.

Kultur- og naturarv som skrives inn på UNESCOs verdensarvliste har universell betydning for menneskeheten. Det er umistelige kultur- og naturverdier som utgjør denne eksklusive listen, skriver riksantikvar Hanna Geiran.

En myte at fredede bygninger ikke kan oppgraderes, skriver riksantikvar Hanna Geiran i en kronikk i Morgenbladet.