Atlungstad Brenneri

I det rike jordbruksområdet på østsiden av Mjøsa, i Stange kommune på Hedemarken, ligger Norges eneste fredete spritbrenneri. Atlungstad Brenneri har mer enn 150 års kontinuerlig drift, og er et anlegg med en unik industrihistorie.

Om brenneridriften

Brygging og brenning av alkohol harvært en viktig binæring for mange bønder. Dette var særlig utbredt på Hedmarken, som hadde god tilgang på overskudd av både korn og poteter. Etter hvert ble alkohol og brennevin et stridstema i politikken, som på grunn av økt alkoholkonsum i befolkningen, førte til fremvekst av avholdsbevegelsen.

En stor statlige avgiftsøkning på hjemmebrenning i 1848, gjorde at flere slo seg sammen om å drifte større brennerier heller enn mange små. Utover på 1900-tallet etablerte staten ordninger som gjorde privat produksjon av alkoholvarer ulovlig. For å ha kontroll med produksjonen og salg av alkohol, ble det blant annet opprettet et statlig vinmonopol.

I 1920- årene etablerte Atlungstad også et frørenseri som tilskudd til brenningen. Et nytt frølager ble bygget i 1954 i tilknytning til akevittlageret fra 1880. Frølageret var i drift til midten av 1980-årene. Et nytt spritlager ble oppført i 1961, etter å ha vært lokalisert i det nedlagte fjøset som da ble revet.

Det var vanlig at fabrikker som etablerte seg på landsbygda også kunne tilby boliger til de ansatte. På Atlungstad var det boliger kun for de to funksjonærene, disponenten og bryggerimesteren.

Brenneriet var i ordinær drift fram til år 2000 da det ble reservebrenneri for selskapet HOFF SA (HOFF Norske Potetindustrier BA).
I 2011 fikk anlegget ny eier, Atlungstad Brenneri AS, som satte anlegget i begrenset produksjon etter å ha vært nedstengt siden 2008.

Atlungstad Brenneri produserer fremdeles sprit/ akevitt i mindre skala. Formålet med dagens produksjon er først og fremst å holde brennerianlegget ved like og å videreføre kompetansen i brennerifaget.

Brenneriet er i dag først og fremst et formidlings- og opplevelsessenter.