PROSJEKTER OG SATSINGER
Riksantikvarens håndverksstrategi
Riksantikvaren jobber i 2023-2024 med å utarbeide en håndverksstrategi. Strategien skal være et verktøy i Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltningens arbeid med å øke kompetanse og kapasitet innenfor relevante håndverk.
Uten håndverkeren stanser istandsettingsprosjektene. Det overordna målet for håndverksstrategien at eiere og forvaltere av freda og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy får stabil tilgang på relevant og nødvendig håndverkerkompetanse i et langtidsperspektiv.
Riksantikvarens håndverksstrategi skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.
Høringssvar
Riksantikvaren sendte forslag til håndverksstrategi på høring, denne er avslutta.
Alle høringsinnspillene finner du lenger ned.
Strategien har tre viktige satsinger:
- Handverkskompetansen og -kapasiteten skal styrkes
- Flere bedrifter med relevant kompetanse skal ta oppdrag på kulturminner og -miljø
- Erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forsking skal styrkes
Riksantikvaren mener at gode og relevante utdannings- og opplæringstilbud, rådgivningstjenester, god bruk av offentlige tilskudd, og regler for anbud, kan blandt annet svare ut ønsket om et velfungerende marked for tradisjonelle håndverkstjenester. Erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forsking på feltet vil også være viktig for god og bærekraftig bevaring av kulturmiljø i et endret klima. Vi trenger også mer kunnskap om tradisjonelle byggemetoder og materialbruk når samfunnet skal omstille seg frå prioritering av nybygg, til økt tilpassing og ombruk av eksisterende bygninger.
Bakgrunn for arbeidet med håndverksstrategien
Tilgang på riktig håndverkerkompetanse og gode utdanningsmuligheter innenfor håndverksfag har direkte konsekvenser for ivaretagelse av kulturmiljø. Tradisjonell håndverkskompetanse har også en egenverdi som immateriell kulturarv verdt å verne og videreføre.
Riksantikvaren har fått flere tilbakemeldinger på at det er mangel på håndverkere til å ta istandsettingsoppdrag, og kunnskap er i ferd med å forsvinne.
Vi ser også et høyere antall klimarelaterte skader på kulturmiljø. Dette øker behovet for istandsettingskompetanse, og stiller krav til faglig utvikling for å forstå det nye skadebildet og konsekvensene av klimaendringene. Videre må vi tilpasse og justere prinsipper og praksis innenfor istandsetting og restaurering i tråd med ny kunnskap.
Markedet for antikvarisk istandsetting av fredete og verneverdig bygninger ble i 2022 beregnet til å være 1000 millioner kroner årlig. Det er allerede krevende å få tak i håndverkere til å dekke markedets behov. Oppdragsmengden og behovet for håndverkere kommer til å øke ytterligere når Barne- og familiedepartementets kirkebevaringsfond trer i kraft.
Strategien berører flere sektorer
I strategiarbeidet skal Riksantikvaren samarbeide med andre sektorer, som utdanningssektoren, byggenæringen og andre deler av kulturarvsektoren. Det blir viktig å finne gode tiltak på tvers av sektorer, og vi ønsker derfor å legge til rette for et godt samarbeid med alle parter i prosjektet.
Det er satt ned en styringsgruppe for prosjektet. Denne ledes av Riksantikvaren, og består av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Utdanningsdirektoratet, Kulturdirektoratet, NHO Byggenæringen og Norsk håndverksinstitutt.
Strategien skal lanseres høsten 2024
På bakgrunn av rammeverket er det satt ned tre referansegrupper. Disse skal gi innspill til utformingen av strategi og handlingsplan for hver av de tre ovennevnte temaene.
Rammeverket og referansegruppenes innspill skal danne grunnlag for et utkast til strategi som er planlagt sendt på høring i mai 2024. Høringen vil bli sendt direkte til fylkeskommuner og Sametinget, bransjeorganisasjoner, bygnings- og fartøyvernsentre, museer, frivillige organisasjoner og andre relevante parter. Den vil også bli lagt ut her på denne siden.
Ferdig strategi med tilhørende handlingsplan skal vedtas høsten 2024.
Høringssvar til Riksantikvarens håndverksstrategi
- Agder fylkeskommune
- Akershus fylkeskommune
- Buskerud fylkeskommune
- Bygghåndverk Norge
- Creo
- Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
- Fagforbundet
- Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk
- Faglig råd i håndverk, design og produktutvikling
- Finnmark fylkeskommune
- Forbundet KYSTEN
- Foreningen fredet
- Forsvarsbygg
- Fortidsminneforeningen Aust-Agder
- Handverkslaget - Foreningen for Tradisjonshandverk
- Hardanger og Voss museum
- Hjerleid og Norsk Kulturarv
- Hovedorganisasjonen KA
- Icomos Norge
- Innlandet fylkeskommune
- Kraftmuseet
- Kristiansand kommune
- Kristiansand kommune
- Kulturdirektoratet
- Kulturvernforbundet
- Landsforeningen for Luftfartøyvern
- Mesterbrevnemnda
- Midt-Troms Museum
- Murmester Borgar Løberg
- Museene i Akershus
- Museene i Sør-Trøndelag
- Museumsnettverket for bygningsvern og tradisjonshåndverk
- Museumstjenestene i Rogaland
- Møre og Romsdal fylkeskommune
- NHO Service og Handel
- NHO Service og Handel, skadebegrensningsbransjen
- Nordisk Forum for Bygningskalk
- Nordland fylkeskommune
- Norges Husflidslag
- Norges museumsforbund
- Norsk Arbeidsmandforbund
- Norsk Fyrforening
- Norsk håndverksinstitutt
- Norsk institutt for kulturminneforskning
- Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto
- NTNUs faggruppe for bygningsvern og transformasjon
- Oslo kommune kulturetaten
- Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasidda Tana og Varanger Museumssiida
- Rogaland fylkeskommune
- Ryfylkemuseet
- Sametinget
- Sogndal vidaregåande skule
- Sparebankstiftelsen DNB
- Stiftelsen Bryggen
- Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasidda Tana og Varanger Museumssiida
- Østfold fylkeskommune
- Statens vegvesen
- Stiftelsen Norsk Folkemuseum
- Stiftelsen Oseberg Vikingarv
- Taternes Landsforening
- Telemark fylkeskommune
- Troms fylkeskommune
- Trøndelag fylkeskommune
- Utdanningsdirektoratet
- Varanger museum
- Vestfold fylkeskommune
- Vestland fylkeskommune
- Østfold fylkeskommune