Arbeidsområder

Skogfinske kulturminner

Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne av finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene.

Landskapet rundt Hytjanstorpet Den tradisjonelle skogfinske gården Hytjanstorpet i Finnskogen er fremdeles bebodd og skjøttes på tradisjonelt vis Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

På grensa mellom Norge og Sverige finnes det mange spor som kan knyttes til skogfinske tradisjoner som svedjebruk og deres karakteriske byggeskikk. Finnene slo seg i hovedsak langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens også så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogene, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet. Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Svedjebruk

Skogfinnene drev svedjebruk i de store granskogområdene på grensa mellom Norge og Sverige. Skogsområder ble brent og i askelaget ble det sådd rug. Denne måten å dyrke på ga veldig store avlinger. Det ble som oftest tatt bare én, eller noen få, avlinger på hver svedje. Derfor tok skogfinnene stadig nye skogarealer i bruk.

Særegne tradisjoner

Skogfinnene har en særegen mattradisjon samt sang- og musikktradisjon med røtter i gammel, finsk runesang. Neverflettingsarbeider kjennetegner også skogfinsk kultur.

Skogfinske kulturminner

Skogfinnene hadde sin egen karakteristiske byggeskikk. Som bolighus hadde de røykstuer med isolerende innertak/himling. I tillegg hadde hver gård røykovnsbadstue og ofte rie (tørkehus for rugavlingen). Alle husene ble varmet opp med røykovner.

Lytt til vår podkastepisode om skogfinske kulturminner

Se Riksantikvartimen om skogfinske kulturminner

FotoutstillingSe hele fotoutstillingen fra 2021 om skogfinske kulturminner her
En låve på Finnskogen – full av magiske symbolerLes om låven på Tomta, Peistorpet, som er under fredning.
Bildet viser skogfinnenes flagg
Offisielt flagg for skogfinnene Det var et behov for et samlende symbol for å styrke felles identitet og samhørighet blant skogfinnene. Det felles skogfinske flagget ble offentliggjort 29. desember 2022. Farge og form er ikke tilfeldig, men speiler de skogfinske tradisjonene: Grønt beskriver skogens betydning for skogfinnenes svedjebrukskultur. Gult står for svedjerugen. Rødt står for ild og det hellige treet rogn. En farge som sammen med svart også finnes i flaggene til Savolaks og Tavastland. Svart for sotet etter svedjingen og røykstuenes sotete vegger. Det svarte feltets form er et gammelt symbol for fruktbarhet.
Inngangsparti Den tradisjonelle skogfinske gården Hytjanstorpet er fremdeles bebodd og skjøttes på tradisjonelt vis
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Hytjanstorpet Fotografi av et eldre fotografi. Udatert.
Foto: Riksantikvaren
Skogfinneplassen Mikkelrud ligger i Aurskog-Høland kommune. Nåværende eiere kjøpte stedet i 2010 med tanke på bevaring og har satt bygningene i stand. Skogfinneplassen har historie tilbake til tidlig 1700-tall, kanskje 1600-tall.
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Skogfinneplassen Mikkelrud Mikkelrud ligger i Aurskog-Høland kommune. Nåværende eiere kjøpte stedet i 2010 med tanke på bevaring og har satt bygningene i stand. Skogfinneplassen har historie tilbake til tidlig 1700-tall, kanskje 1600-tall.
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Skogfinneplassen Mikkelrud Mikkelrud ligger i Aurskog-Høland kommune. Nåværende eiere kjøpte stedet i 2010 med tanke på bevaring og har satt bygningene i stand. Skogfinneplassen har historie tilbake til tidlig 1700-tall, kanskje 1600-tall.
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Bilde av tunet som tilhører Orala. Det er god plass mellom husene på tunet på Orala. Gammelfjøset kan sees i bakgrunnen. Plassen ligger langs Finnskogrunden.. Foto er tatt av Marit Vestvik, Riksantikvaren
Orala / Aronstorpet Det er god plass mellom husene på tunet på Orala. Gammelfjøset kan sees i bakgrunnen. Plassen ligger langs Finnskogrunden.
Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren
Abborhøgda, Skogfinsk Gårdstun Sett fra luften
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Abborhøgda, Skogfinsk Gårdstun Vedskjul, kokkhus og røykovnstue.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren
Bilde av våningshuset Orala. Våningshuset på Orala ble oppført i 1912. Det skal tidligere ha stått en røykstue, muligens på samme sted, som ble revet samme år våningshuset kom opp. Foto er tatt av Marit Vestvik, Riksantikvaren
Orala Aronstorpet Våningshuset på Orala ble oppført i 1912. Det skal tidligere ha stått en røykstue, muligens på samme sted, som ble revet samme år våningshuset kom opp.
Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren
Magiske symboler På Peistorpet i Finnskogen finner man en låve som har et usedvanlig stort antall symboler risset inn i seg, og utgjør derfor et unikt kildemateriale til eldre skogfinsk kultur- og naturforståelse. Dette er symboler som vanligvis er svært utsatt for slitasje, og faren for at de forsvinner er stor. På låven i Peistorpet er de derimot godt synlige og beskyttet mot vær og vind. At det er nettopp på låven at symbolene er risset inn, er ingen tilfeldighet. På låven ble både såkornet og kornet man skulle leve av gjennom den snødekte årstida, oppbevart. Da gjaldt det å beskytte dette med alle midler.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Rieovn, Skjærberget Ovnen har stått i ei rie, et tørke- og treskehus for korn, særlig svedjerug. Denne ria har stått på ei svedje et stykke fra gården.
Foto: Ingunn Holm, Riksantikvaren
Den freda badstuen på Nedre Øieren, et skogfinsk torp
Foto: Berit Rønsen, Riksantikvaren
Dette flagget er en markør for et årlig arrangement i Svullrya på norsk side, Finnskogdagene.

Publisert: 2. mars 2021 | Endret: 21. mars 2024