Arbeidsområder
Skogfinske kulturminner
Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne av finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene.
På grensa mellom Norge og Sverige finnes det mange spor som kan knyttes til skogfinske tradisjoner som svedjebruk og deres karakteriske byggeskikk. Finnene slo seg i hovedsak langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens også så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogene, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet. Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.
Svedjebruk
Skogfinnene drev svedjebruk i de store granskogområdene på grensa mellom Norge og Sverige. Skogsområder ble brent og i askelaget ble det sådd rug. Denne måten å dyrke på ga veldig store avlinger. Det ble som oftest tatt bare én, eller noen få, avlinger på hver svedje. Derfor tok skogfinnene stadig nye skogarealer i bruk.
Særegne tradisjoner
Skogfinnene har en særegen mattradisjon samt sang- og musikktradisjon med røtter i gammel, finsk runesang. Neverflettingsarbeider kjennetegner også skogfinsk kultur.
Skogfinske kulturminner
Skogfinnene hadde sin egen karakteristiske byggeskikk. Som bolighus hadde de røykstuer med isolerende innertak/himling. I tillegg hadde hver gård røykovnsbadstue og ofte rie (tørkehus for rugavlingen). Alle husene ble varmet opp med røykovner.
Lytt til vår podkastepisode om skogfinske kulturminner
Se Riksantikvartimen om skogfinske kulturminner


Freda skogfinske kulturminner
Relevante lenker
Unge skogfinner i Norge / Norjan metsäsuomalaisnuoret
