Bevaringsstrategi for bygder og byer

Bevaringsstrategiene skal tilrettelegge for at kulturminner, kulturmiljøer og landskap blir bevart og brukt som en ressurs i samfunnsutviklingen. Strategiene skal synligjøre kulturmiljøenes betydning for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Strategien er på høring fra 28. april til 13.juni. Alle kan si sin mening, ved å sende inn høringsuttalelse til postmottak@ra.no

Både i bygdene og i byene finner vi et stort mangfold av kulturmiljø som forteller historien om stedenes rolle i landets samfunnsutvikling. Klimaendringer, strukturelle endringer knyttet til bosetning og demografi og endret arealbruk gjør det utfordrende å ta vare på disse miljøene. Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom aktørene i bygdene og byene for å sikre at vi både bruker, bevarer og utvikler kulturmiljø på en bærekraftig måte.

Den nasjonale bevaringsstrategien for bygder og byers kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling i bygdene og byene. Dette forutsetter at vi tar vare på og bruker kulturmiljøene, slik at de historiske verdiene bevares og miljøene oppleves som attraktive. Strategien skal vise hvordan kulturmiljøforvaltningen og samarbeidspartnere, både private og offentlige, kan bidra til bevaring og utvikling av bygder og byer.

For å sikre framtiden for bygdenes og byenes kulturmiljø må vi samarbeide. Når lokalsamfunn, organisasjoner og myndigheter jobber sammen, kan vi bevare, bruke og utvikle miljøene på en måte som gir mening for både dagens og framtidens generasjoner. Bevaringsstrategien for bygdene og byenes kulturmiljø handler om å finne bærekraftige og smarte løsninger som sikrer både kunnskap om og utvikling av disse miljøene.

Strategien har tre deltemaer:

Deltema 1: Stedets identitet og særpreg handler om at identiteten til en bygd eller by har utviklet seg over tid, på bakgrunn av stedets naturgitte forutsetninger, topografi og landskap, men også som et resultat av menneskene som har levd og bodd akkurat på dette stedet. Kulturminnene, kulturmiljøene, landskapene og de arkeologiske sporene under bakken forteller om stedsdannelse og samfunnsutvikling fra forhistorisk tid fram til i dag.

Kulturmiljøverdier som handler om bygdenes og byenes identitet og særpreg, er ofte knyttet til at helhetlige opplevelsesverdier i en by eller bygd står seg over tid og ikke bygges ned med uheldige enkelttiltak. Prioriterte områder er arkeologiske kulturminner som en kilde til kunnskap, bygder og byers struktur – fra naturgitte forutsetninger til planlagte steder, og bygningsmiljø som bidrar til særpreg. Innsatsen skal bidra til at identiteten og særpreget ivaretas i arealplanleggingen.

Deltema 2: Der vi møtes handler om fellesskapenes kulturmiljøer, og representerer et stort mangfold og går på tvers av ulike gruppereringer i samfunnet. Alle har rett til en kulturarv, rett til å tolke sin egen historie og rett til å definere sine egne kulturmiljø. Fellesskapenes bygninger, plasser og steder forteller om gruppers tilhørighet og felleskap og har også vært viktige for byggingen av fellesskapene til for eksempel urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper og for kulturmiljøer knyttet til motkultur og rettighetskamp. Fellesskapenes kulturmiljøer er i liten grad kartlagt, dokumentert og analysert.

Den samlede kunnskapen om disse kulturmiljøene er lav, og det er i liten grad undersøkt hvilken betydning de har, og har hatt, for samfunnet og samfunnsutviklingen. Mange forhold utfordrer bruken, vedlikeholdet og opprettholdelsen av våre felles kulturmiljø. Prioriterte områder under dette deltemaet er fellesskapenes bygninger og uterom og grøntområder for fellesskapet. Innsatsen skal bidra til at viktige kulturmiljøer som forteller historiene knyttet til offentlige, religiøse, sivile og kulturelle fellesskap av ulik karakter og ulikt omfang blir bevart og brukt.

Deltema 3: Der vi bor handler om kulturminner og kulturmiljø knyttet til boligområder. Boligbebyggelsen utgjør en vesentlig del av bygders og byers kulturhistorie og karakter. De eldste bevarte husene er flere hundre år gamle. Hagene omkring har ofte spor fra enda eldre tider. Nyere boliger forteller om samfunnsutviklingen fram til vår tid.

Boligområder er viktige kulturmiljø i bygder og byer. En del av dem er godt bevart. Andre er sterkt endret. Mange står på ulike måter under press. Bolighistoriens kulturmiljø er sårbare for demografiske endringer, og fraflytting fører til tomme hus og gjengrodde hager. Fortetting fører til ombygging, riving og nedbygging av grøntanlegg. Prioriterte områder er småhusbebyggelse og hager som er under press, drabantbyene og etterkrigstidens byplanlegging – gjenreisningsarkitekturen. Innsatsen skal bidra til å sikre at boligområders historiske struktur og kvaliteter synliggjøres og blir ivaretatt.

Arbeidet med strategien

Riksantikvaren sendte forslag til bevaringsstrategier for bygder og byers kulturmiljø og næringer og industriers kulturmiljø ut på høring 28.april.

Innspillene vil etter fristen 13.juni bli tilgjengelige nederst på denne siden.

Riksantikvaren skal levere forslag til strategi til Klima- og miljødepartementet (KLD) innen 1. september 2025.

Høsten 2025 vurderer departementet forslaget, og kommer med eventuelle endringer, før strategien er klar til å settes i verk.

I arbeidet med begge bevaringsstrategiene har Riksantikvaren hentet kunnskap og lagt til rette for medvirkningsprosesser. Bevaringsstrategiene som nå sendes på høring, er basert på funn i dette arbeidet.

Medvirkningsprosessen før høringen har gjennom vinteren bestått av spørreundersøkelser, ressursgruppemøter, digitale dialogmøter, konsultasjon med Sametinget og samling med fylkeskommunenes og Sametingets ledere for kulturarv.